FRA RUSSLAND: En gruppe asylsøkere på Storskog grensestasjon på den norsk-russiske grensen tidligere i november. Foto: Cornelius Poppe , NTB scanpix

Asylstrømmen: Dette krangler Russland og Norge om

37 utsendte asylsøkere sendt tilbake fra Russland på fem dager

Flere asylsøkere har endt opp i «ingenmannsland», hvor hverken Norge eller Russland vil ta imot dem. Russland må slutte å gi transittvisum, mener statsminister Erna Solberg (H).

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det har oppstått en ny gruppe asylsøkere. De har tatt seg gjennom Russland på lovlig vis fordi de har fått innvilget kortvarige visum, blant annet transittvisum som er et dokument som vanligvis gir dem tillatelse til å oppholde seg i Russland i tre dager.

Det er med dette dokumentet i hånden flere har dukket opp på grensen ved Storskog.

I forrige uke kom 314 mennesker til Storskog grensestasjon. Så langt i 2015 har politiet der tatt imot nærmere 5600 mennesker, men det ikke kjent hva slags visum eller oppholdstillatelse disse menneskene hadde ved ankomst.

37 sendt tilbake på fem dager

Ifølge Politiets utlendingsenhet (PU) ble det i femdagersperioden fra onsdag 25. til søndag 29. november returnert 37 personer av ulike nasjonaliteter. De ble forsøkt uttransportert på enreisevisum, ikke akseptert og dermed returnert av russiske myndigheter.

– Vi gjør oppmerksom på at dette er tall som kommer direkte fra Storskog grensestasjon, og ikke har gjennomgått kvalitetssikringsrutiner hos PU. I samme periode ble 23 personer med andre typer visum forsøkt returnert og akseptert av russiske myndigheter, opplyser Håvard Bekk, seksjonssjef på avdeling for registrering og identitetsfastsettelse i PU.

Totalt i november har i overkant av hundre personer blitt bortvist ved Storskog.

– Dette er i hovedsak personer som har søkt asyl, men som har trukket sin asylsøknad, og personer som ikke har søkt asyl etter en realitetsorientering på grensen om at de kan forvente avslag. Det er noen som har fått avslag på asylsøknad fra UDI, som er returnert over Storskog, sier han.

Bakgrunn: Her blir fem asylsøkere forsøkt sendt tilbake. Det lyktes ikke.

Solberg: Vi skal snakke med russerne

FORVENTET: Erna Solberg hadde ventet at russerne ville snu asylsøkere som har kommet via Russland på transittvisum. Her er hun i Paris under klimakonferansen mandag. Foto: Kristofer Sandberg , VG

Hoveddelen av asylsøkerne som kommer til Storskog er fra Afghanistan og Syria, men andelen fra Syria sank fra nærmere 41 prosent til nærmere 13 prosent fra oktober til november.

Men Norge vil ikke realitetsbehandle asylsøknadene deres, fordi de kommer gjennom et land som betraktes som trygt. Når Norge nekter å realitetsbehandle, betyr det at det går automatikk i avvisning av søknaden. Dermed blir ikke asylsøkerens detaljer og historie vurdert.

Men Russland er ikke helt enig i denne forståelsen. Derfor har de sendt flere av asylsøkerne i retur.

Statsminister Erna Solberg mener Russland må slutte å gi transittvisum.

– Vi mener vi prinsipielt har rett til å returnere de som har et opphold i Russland. De mener noe annet, så dette har vi forutsatt kunne skje, sier Solberg til VG under klimakonferansen i Paris mandag.

– Hvordan skal regjeringen løse det?

– Det skal vi løse med å snakke med russerne. Returene er en del av regjeringens opptrappingsplan av tiltak for å begrense tilstrømningen. Vi var forberedt på at Russland kunne komme til å mene noe slikt. Vårt svar er at da må Russland slutte å utstede transittvisum.

– Er tallet som Russland nekter å ta tilbake, større enn det dere hadde forventet?

– Jeg tror ikke jeg skal vi noen vurdering av det, sier statsministeren.

Returnert etter nei fra Norge

Senest i helgen ble en syrisk mor og hennes to døtre på 18 og 20 år fanget i denne disputten mellom Russland og Norge.

Sett denne? «Norge har invitert oss.»

Det er kvinnenes representant, advokatfullmektig Marit Vik, som opplyser at kvinnene hadde transittvisum. Hun forteller at kvinnene flyktet fra den syriske byen Homs, via Libanon, før de fløy til Russland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HER BOR ASYLSØKERE: Politiets utlendingsenhet opplyser at Barents Frokosthotell er tatt i bruk for å internere såkalt grunnløse asylsøkere før de uttransporteres. Foto: Ole-Tommy Pedersen, iFinnmark.no ,

I forrige uke meldte kvinnene seg på grensen til Norge.

I helgen ble de ifølge Vik forsøkt uttransportert, uten at hun ble informert om avgjørelsen. På den russiske siden av grensen fikk de på nytt et nei – noe som førte til at kvinnene blir stående i en uavklart situasjon mellom de to statene.

Kvinnene ble fraktet tilbake til Norge. Etter et opphold på den provisoriske leiren for grunnløse asylsøkere, Barents Frokosthotell, ble kvinnene ifølge Vik sendt videre til Kirkenes.

– Hva skjer med dem nå?

– De opplever det som utrolig traumatiserende. Så lenge de ikke har søkt om asyl i Russland, skal de kunne søke om asyl i Norge, sier Vik til VG.

Vik forteller at hennes klienter oppholdt seg i Russland i to dager.

Vik: De var i Russland i to dager

Advokatfullmektig Marit Vik. Foto: PRIVAT ,

Det foreligger en såkalt tilbaketakingsavtale mellom Norge og Russland. Denne ble undertegnet i juni 2008 og ble med ett et viktig verktøy da Justisdepartementet i forrige uke sendte ut en ny instruks for hurtig behandling og utsendelse av asylsøkere som har hatt opphold i Russland.

– Alle vi har sendt tilbake til Russland, har de plikt til å ta imot, sier statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), til VG.

– Vi behandler alle søknadene, men vi er ikke lenger pålagt å realitetsbehandle søknadene. Vi trenger bare å ta stilling til om personen blir forfulgt i landet de kom fra, ikke om de blir forfulgt i hjemlandet, sier Kallmyr.

Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr, under åpningen av nytt asylmottak i Høybuktmoen i Kirkenes. Foto: Øyvind Nordahl Næss , VG

Instruksen legger følgende til grunn:

** Asylsøkere kan henvises til et tredjeland hvis det anses som trygt.

** De kan nektes realitetsbehandling av sin asylsøknad dersom «har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt».

** Oppholdet trenger ikke være langvarig.

** De skal returneres umiddelbart.

** Dersom de har visum til Russland av kortere varighet, må søkerens nasjonalitet undersøkes.

** Søknader fra mennesker fra land som Bangladesh, Egypt, India, Nepal, Pakistan, Tyrkia og visse deler av Irak og Afghanistan vurderes i utgangspunktet som grunnløse.

** Det skal ikke oppnevnes advokat for asylsøkerne, med mindre de er enslige, mindreårige.

– Sakens kjerne er at man har ulik oppfatning tilbaketakingsavtalen, dens anvendelse og praksis, sier grensekommissær Roger Jakobsen til VG.

Artikkelen fortsetter under billedspesialen.

Han har ansvaret for flere deler av grenseavtalene mellom Norge og Russland og forteller at han har hatt flere møter om asylsøkerne med sin russiske motpart.

– Det er særlig ulik oppfatning for tredjelandsborgere (folk fra land utenfor EU/EØS/EFTA, journ.anm.). Man ønsker å sende dem tilbake fordi de etter norsk syn har gyldig opphold i Russland, mens de sier nei, sier Jakobsen.

Han beskriver dialogen som «saklig, god og ryddig», men forteller at de fortsatt ikke har kommet i mål.

Lest denne? Grensesjefen frykter 65.000 asylsøkere i året

Krisemøte i Moskva

Spørsmålet er blitt såpass betent at norske og russiske eksperter skal samles i Moskva for å finlese avtalen, og definere hvordan den skal forstås.

– Det skal være møter i Moskva tirsdag om dette spørsmålet. Det er også slik at jeg kanskje skal ha samtaler med Lavrov senere i uken, men det må vi komme tilbake til, sier utenriksminister Børge Brende til NTB.

Bruker pissoar som arbeidsbord: – Vi har stålkontroll

For advokat Arild Humlen, som har arbeidet med asylrett i en årrekke, er det uansett «knekkende likegyldig» om russerne er uenig med nordmennene i forståelsen av avtalen.

Advokat Arild Karl Humlen. Foto: Frode Hansen , VG

– I det en stat nekter å ta dem imot, må Norge gi dem en asylprosedyre. Så får Norge og Russland krangle så mye de vil, men sier Russland nei, er det Norges ansvar å behandle asylsøknaden, sier han til VG.

Han mener Norge risikerer å bryte menneskerettighetene hvis man uhemmet sender asylsøkere tilbake til Russland.

Sett denne? «Norge har invitert oss.»

– Det er en nokså usikker affære å søke asyl i Russland. Det er tvilsom behandling av dem som kommer fra Afghanistan og en del tidligere russiske republikker. Jeg er ikke sikker på om den er god nok i forhold til syriske grupperinger. De er jo involvert i en væpnet konflikt i Syria og dette vil muligens påvirke behandlingen.

Han tror det hersker kaos og at de bilaterale avtalene skyves mellom landene. Kallmyr i Justisdepartementet er ikke enig i at det er Norges ansvar.

– Hvis vi skal fortsette med de ankomstene vi har hatt i Norge til nå, sier det seg selv at vi ville fått over 100.000 i året. Med familiegjenforening blir det 170.000 mennesker. Med fem millioner innbyggere, ville Norge blitt totalt forandret med så høy innvandring, sier han.

VG-leder: Løsningen ligger i Moskva

For advokat Vik har helgen i alle tilfeller gått med på at de tre syriske kvinnene ikke uttransporteres.

– Vi kan jo ikke lempe dem over grensen, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder