FARLIG FERD: Noor Oghli fra Syria har vært flyktning i Libanon, og nå i Tyrkia. Tre ganger har hun forsøkt å krysse til Europa, uten å lykkes. Her i den tyrkiske kystbyen Izmir sammen med moren Amal (64).

FARLIG FERD: Noor Oghli fra Syria har vært flyktning i Libanon, og nå i Tyrkia. Tre ganger har hun forsøkt å krysse til Europa, uten å lykkes. Her i den tyrkiske kystbyen Izmir sammen med moren Amal (64). Foto: Nilas Johnsen

Syriske Noor (26) er lam i beina: Risikerer livet på ferd mot Europa

Geir Lippestad om Noors fortelling: – Vi svikter dem som trenger oss mest

IZMIR (VG) Tre ganger har Noor Oghli (26) latt rullestolen stå igjen på land, og risikert livet i forsøk på å krysse havet til Hellas.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL


Hvert av de tre forsøkene har mislyktes. Hver gang har hun vært nær ved å miste livet. Nå er det vanskeligere å komme seg videre fra Tyrkia enn noensinne.

Men hun nekter å gi opp.


– Jeg vet at jeg kan dø på havet, men jeg bare ett mål: Å forsøke igjen, sier den syriske kvinnen.

Flyktningleir i Libanon

Noor er rammet av en nerve- og muskelsykdom, som ikke er blitt skikkelig utredet og diagnistisert, mest sannsynlig polynevropati eller cerebral parese. Hun er lam i beina og har sterkt begrenset bruk av armene.

– Jeg kan ikke returnere til Syria, det overlever jeg ikke. Og du vet jo at det ikke finnes noen behandling for meg her i nabolandene. Du vet jo at jeg drømmer om et annet liv, sier Noor.

For det er ikke første gang VG treffer henne: I november 2014 ble hun intervjuet i forbindelse med en sak om kvoteflyktninger med handikap, som Norge ikke vil ta imot.

Den gang bodde Noor i en flyktningleir i den libanesiske byen Tyr. Hun hadde studert juss i Syria før krigen brøt ut, og i Libanon var hun engelsklærer for barna i leiren. Hun var fast besluttet på å få behandling, og hun hadde stor tro på at hun ville lykkes.

Noors reise

Nå bor hun, broren og moren i den tyrkiske kystbyen Izmir, der det kryr av uregistrerte, syriske flyktninger. Inntil nylig bodde de på gaten, før de fikk leid en liten leilighet med hjelp fra en arabisk velgjører.

– Hva har skjedd siden forrige gang vi møttes?

– Livet ble vanskeligere og vanskeligere i Libanon. Vi måtte betale husleie for rommet vi bodde i, og pengene rant ut. Jeg fikk aldri behandlingen jeg ventet på, jeg ble sykere, og klarte ikke å undervise.

UVISS FRAMTID: Broren til Noor, Ahmed, lider også av en nervesykdom og blir lett utmattet. Moren Amal (64) kan ikke engelsk og har ingen utdannelse. Noor er på mange måter den mest ressurssterke i familien. Foto: Nilas Johnsen

– Jeg fikk tilsendt en sum penger fra slektninger i Sverige og Qatar, som flyktet fra Syria før meg. Deres råd var at jeg skulle komme meg til Tyskland. Dette var i fjor høst, da mange dro til Europa. Jeg så på TV at andre flyktninger i rullestol klarte det.

Fra Libanon måtte Noor først til den syriske grensebyen Qamishli. Derfra krysset de grensen til Tyrkia fots. Det vil si: Tre mannlige flyktninger byttet på å bære Noor de to timene det tok.


– De bar meg over ryggen med hodet hengende ned, og flere ganger ble jeg så svimmel at jeg måtte kaste opp.

– Men, de var fremmede som hjalp meg, og jeg er svært takknemlig.

Overfylt gummibåt

Så fulgte de tre forsøkene på å krysse Egeerhavet. I begynnelsen av februar var hun i en gruppe på 18 mennesker som hadde betalt 1500 dollar hver.

De ble oppdaget av den tyrkiske kystvakten, og i et forsøk på å komme seg unna, kjørte smuglerbåten på et skjær rett ved land og begynte å synke.

– Mange begynte å vasse i land i bølgene, men det var bekmørkt og fullt av steiner, og ingen ville bære meg. Den tyrkiske kystvakten reddet meg.

Les også: Her slår tyrkisk kystvakt mot flyktningbåt

Etterpå ble hun holdt i arrest i et døgn, og satt på en buss mot grensen, med beskjed om å registrere seg som flyktning der. Noor dro likevel tilbake til kysten.

I forsøk nummer to ventet Noor og nær 40 andre flyktninger og migranter på en båt de hadde blitt lovet at skulle være tolv meter lang, men som viste seg å være bare fire meter. Noor var blant dem som ble etterlatt.

PÅ VEI TIL BÅTEN: Dette kornete mobilbilde viser Noor får første forsøk på å krysse til Hellas. – Her var jeg fortsatt full av håp, sier hun. Foto: PRIVAT

Tilbys «hjelp» fra smuglere

Det tredje forsøket var i begynnelsen av mars, og Noor visste at nå hastet det.

– Jeg hadde lest at grensen ved Makedonia var stengt, men man fortsatt kunne komme seg fra øyene og videre til Athen.

– Vi var kommet et stykke på vei mot Lesvos, da båten fikk motorstans, og vi ble plukket av den tyrkiske kystvakten. Da de innså at jeg hadde blitt pågrepet én gang før, skjelte de meg ut. Så sa de at jeg kom til å drukne neste gang, og at jeg måtte registrere meg hos FN.

Det har Noor gjort, men hos FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) har hun fått beskjed om å registrere seg som flyktning hos tyrkiske myndigheter først. Ventetiden på å få søke om tyrkisk registrering er to måneder.

Vanskelig i Tyrkia

Men selv hvis hun blir registrert her, så har nye rapporter fra NOAS og Amnesty vist at det er nesten umulig å få asyl i Tyrkia, og å bli registrert som FN-flyktning av UNHCR kan ta flere år, de som registreres nå risikerer å vente fram til 2022.

Les også: Amnesty til VG: – Tyrkia sender flyktninger videre til Syria

Det beste Noor kan håpe på i Tyrkia er trolig «midlertidig beskyttelse», som gir begrensede rettigheter for syriske flyktninger. Men også den formen for beskyttelse er det strammet voldsomt inn på - ettersom Tyrkia allerede har 2,7 millioner registrerte flyktninger.

FAST BESTEMT: Noor vil ikke gi opp. – Havet og grensene kan ikke stenges for alltid. Det finnes ikke håp her i Tyrkia, sier hun. Foto: Nilas Johnsen

Etter avtalen mellom EU og Tyrkia, om at dem som krysser til Hellas nå risikerer å bli returnert, har både tyrkisk og gresk kystvakt har slått kraftig ned på menneskesmuglere.

Bakgrunn: Dette skjer med flyktningene etter Tyrkia-retur

Men det betyr ikke at de har gått fullstendig under jorden. Mens VG tar bilder av Noor, kommer en arabisktalende mann bort og introduserer seg som «en venn».

Han sier han kan hjelpe Noor bli FN-flyktning i Tyskland – hvis hun kan betale 2500 dollar. Hun tar imot telefonnummeret, før hun høflig, men bestemt, ber ham gå.


– Mange forsøker å lure og utnytte meg. Pengene mine er nesten brukt opp, og jeg vet at grensene i Europa er stengt nå.

– Men, jeg er sikker på at avtalen mellom Tyrkia og EU vil kollapse. De kan ikke stenge havet og grensene for alltid.

– Sist jeg traff deg sa du at du ville fullføre jusstudiene, og bli dommer i FNs Menneskerettighetsdomstol. Hva tenker du om det nå?

– Jeg tenker det samme. Jeg tenker at jeg skal klare det.

Møtte Lippestad i Libanon

MØTTE LIPPESTAD: Her møter Noor, moren og broren daværende advokat Geir Lippestad i november 2014 i Libanon. Noor viser her at hun har litt styrke i armene, men hun er blitt svakere siden den gang. Foto: Harald Henden VG

I 2014 møtte daværende advokat Geir Lippestad Noor i forbindelse med research han gjorde om flyktninger med handikap, og han har omtalt henne i den siste boken sin «Et større vi».

– At Norge plukker ut flyktninger etter hvem som er lettest å integrere, og ikke etter hvem som har størst behov, er skammelig, sier Lippestad til VG.

– Vi svikter dem som trenger oss mest, fortsetter han.

Noor hadde hatt behov for helsehjelp, men med hennes språkkunnskaper og utdannelse, ville hun også vært en ressurs, mener Lippestad, som nå er byråd i Oslo, med ansvar for blant annet integrering av flyktninger.


– Hun er veldig sårbar, og det er ekstremt farlig for henne å forsøke å krysse til Hellas. At hun likevel forsøker, viser hvor vanskelig flyktningene har det i de såkalte nærområdene.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, sier Noors fortelling viser hvordan flyktninger med helseproblemer sviktes.

– Blant dem som har det aller vanskeligst som flyktninger i Syrias naboland, er dem med handikap og kroniske sykdommer, sier Egeland.

– Vi må erkjenne at vi ikke klarer å gi disse flyktningene den hjelpen de føler de trenger for å kunne ha liv som er verd å leve, fortsetter han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder