IRRGANGER: Rådgivere og sikkerhetsvakter passer på danskenes utlendingsminister Inger Støjberg, mens hun småløper mellom kontoret og Folketingssalen. Hennes forsøk på å få flyktningene til å velge andre land enn Danmark, har vakt oppsikt.

IRRGANGER: Rådgivere og sikkerhetsvakter passer på danskenes utlendingsminister Inger Støjberg, mens hun småløper mellom kontoret og Folketingssalen. Hennes forsøk på å få flyktningene til å velge andre land enn Danmark, har vakt oppsikt. Foto: Thomas SjØrup , Thomas Sjoerup/Scanpix

VG møtte ministeren som vokter Danmarks grenser: Hun skremmer flyktningene bort fra Danmark

Minister Inger Støjberg hadde ideen til omstridt annonsekampanje

KØBENHAVN (VG) Danskenes utlendingsminister Inger Støjberg er godt fornøyd med annonsene hun fikk laget for å skremme asylsøkere fra å komme til Danmark.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Hun var knapt varm i ministerstolen etter valget i juni, før hun markerte seg som en streng administrator av dansk flyktningpolitikk. Mens flyktningene sloss for livet for å komme til det forjettede Europa, var Støjberg opptatt av å begrense mulighetene deres for å komme til Danmark.

Utlending-, integrasjons- og boligminister Inger Støjberg haster ut fra Folketingssalen i svarte shorts og dressjakke. Sterk i troen og med stål i stiletthælene, har hun svart på spørsmål om flyktningpolitikken i spørretimen.

Vil bestemme selv

– Hvorfor vil dere ikke være med på EUs fordeling av flyktninger?

– Danmark må selv få bestemme hvor mange flyktninger de vil ta imot, sier hun bestemt til VG.

Les også: Altfor mange drukner på veien

At EU skal ha noe med det å gjøre synes hun ikke noe særlig om. Og viser til Danmarks unntaksregler i EU for asylpolitikken.

Litt mildere i røsten forteller hun at Danmark sjenerøst har tilbud seg å ta imot 1000 flyktninger.

Hun samarbeider nært med sine kolleger i EU og i Norge.

– Vi diskuterer jo flyktningproblematikken hele tiden – alle sammen.

Annonserte mot Danmark

– Du har laget annonser som advarer flyktninger mot å komme til Danmark, og som forteller at den økonomiske støtten er sterkt redusert?

– Ja, det er jeg veldig fornøyd med! Vi har trykket annonser i libanesiske aviser, og fortsetter kampanjen på Facebook og andre sosiale medier.

– Har de virket?

GIKK VIDERE: En stor gruppe flyktninger og migranter som ankom Danmark i begynnelsen av september, ville videre til Sverige. Noen av dem opplyste til jorunalister at de visste det var bedre bistand i Sverige. Foto: Bax Lindhardt , NTB scanpix

– Nå er jo antallet flyktninger som kommer økende uansett. Men dansk TV intervjuet en flyktning som gikk lang veien i Danmark, og slett ikke ville være her. Han ville til Sverige. Årsaken, fortalte han, var at han fikk mer økonomisk støtte der. Så ja, det virker.

Under et besøk hos Frontex ble Støjberg vist menneskesmuglernes lister med rangering av de forskjellige lands ytelser til og vilkår for flyktninger.

– Der lå Danmark langt oppe på listen. Nå er vi nok betydelig lenger ned. Annonsene har gjort at ingen er i tvil om at vi har endret regler. Vi kommuniserer direkte til flyktninger og smuglere, det synes jeg er en ærlig sak.

Dansker som har skammet seg over sin flyktningminister har rykket inn motannonser, der de vil vise at Danmark er et land med hjertelag for flyktninger.

COLA: Det går med et par tre liter cola om dagen for danskenes utlendingsminister Inger Støjberg Foto: Thomas SjØrup , Thomas Sjoerup/Scanpix

– Det har vært artig! De har brukt mine annonser også har de skrevet en tilleggsmelding på dem. De skal visst ha kostet betydelig mer enn jeg betalte, og bidrar jo til fortsatt å spre mitt budskap. Det er jeg takknemlig for. En lattermild Støjberg nipper til colaflasken som aldri er langt unna. Det går med et par-tre liter om dagen.

Reduserer bistand til flyktninger

Siden juni har hun halvert den økonomiske støtten til flyktninger og nektet å være med på EUs fordeling av dem som nå presser mot Europas grenser. Nå vil hun gjøre det vanskeligere å bli dansk statsborger, ha felles registreringssentre i Europa og langt hurtigere sende migranter tilbake der de kom fra.

– Du har en vanskelig jobb, med …

– Nei! Jeg har en fantastisk jobb! Jeg elsker den, det er drømmejobben. Verdispørsmål interesserer meg veldig og jeg føler et stort ansvar for den oppgaven.

ELENDIGE FORHOLD: Leiren Housein Meraar er en av flere hundre uofisielle leire i Libanon, der syriske flyktninger bor under svært dårlige forhold. Over 1 million syriske flyktninger bor i landet. Forholdene i leirene er elendige, dårlig sanitære forhold, lite rent vann, manglende medisinsk oppfølging og få muligheter for skolegang for barna. Foto: Espen Rasmussen , VG

– Mener du flyktningene truer det danske velferdssystemet?

– Det er et komplisert spørsmål å svare enkelt på. Flyktninger som kommer hit, har fått dekket hus, mat og primære behov det første året. Det koster ca. 200 000 kroner pr. person. I Danmark tas de pengene fra bistandsbudsjettet, og det betyr jo at det går færre penger til nærområdene og flyktningene der. I den sammenheng vil jeg gjerne minne om hvem som kommer hit: Det er de sterkeste – og det er flest unge menn. De svakeste og fattigste, kanskje de som trenger vår hjelp mest, klarer ikke komme seg hit, understreker Støjberg.

Hjelper ikke dem som trenger det mest

Engasjementet kommer blant annet fra hennes eget besøk i flyktningleirer i Libanon, som gjorde et sterkt inntrykk.

– Jeg var i en flyktningleir i Libanon, bare tre kilometer fra krigshandlingene i Syria. Her hadde de karret seg over grensen i sikkerhet. De er syke og svake og uten sjanse til å komme seg videre. I disse flyktningleirene er det kuttet i skoletilbud og legehjelp, nå sist matrasjoner, fordi de mangler penger. For det vi betaler for en flyktning i Danmark i ett år, kan vi kanskje hjelpe 10- 15 personer i flyktningleirene. De trenger det utvilsomt mer, slår hun fast.

Les også: Dette kan flyktningstrømmen koste

Hun etterlyser også debatt om hvor riktig det er av Europa å ta imot mange av de best utdannede, sterkeste, de som trengs mest for å gjenoppbygge landet når krigen er over.

– Er det ikke da best at de er i nærheten og lett kan reise hjem, uten å ha slått rot et annet sted? Det er en debatt jeg savner!

Streng, men populær

Støjbergs forslag til flere innstramninger for flyktninger i Danmark har vakt harme og kritikk, samtidig som hun har klart å samle støtte for politikken i Folketinget og føket rett til toppsjiktet på popularitetsmålingene.

– Man kan ikke sole seg i meningsmålinger, de endrer seg hurtig. Og vi fører ikke politikk ut fra meningsmålinger, men politiske mål.

Hun mener Danmarks tilbud om å ta imot 1000 flyktninger viser deltagende sinnelag og velvilje.

– Dessuten har vi bidratt til hjelp i nærområdene ved å bevilge 100 millioner euro, sier hun.

Kyniske menneskesmuglere

IKONISK: Den døde kroppen til den lille, kurdiske gutten Aylan Kurdi ble et vendepunkt i flyktningedebatten i Europa. Foto: Nilufer Demir , Ap

– Et vendepunkt i flyktningdebatten over hele Europa, var den lille, døde gutten på stranden i Hellas. Påvirket det deg?

– Ja, det er et ikonisk bilde som endret debatten. Selvsagt påvirket det meg også. Men for meg viser bildet også hvor kyniske menneskesmuglere er. Vi må ikke glemme den diskusjonen, formaner hun.

Og minner om at det er de som sørger for at migranter er seg svært bevisste på hvilke land det lønner seg å dra til, hvor de får mest bistand. Og at mange av dem som kommer er unge menn fra nord Afrika som er migranter, ikke flyktninger.

– Men er det ikke god nok grunn å ville flykte fra fattigdom og håpløshet?

– Jeg forstår dem, jeg ville gjort akkurat det samme! Jeg skjønner at de prøver, men de har som regel ikke grunnlag for opphold her hvis ikke de innehar spesielle kvalifikasjoner. Får vi identifisert dem raskere og sendt dem tilbake, vil den strømmen avta. Da kan vi konsentrerer oss om å hjelpe dem som er reelle flyktninger.

Verre for flyktningene

Inger Støjberg kommer stadig med nye innstramningsforslag:

Familiegjenforening skal bli betydelig vanskeligere, og støtte skal kuttes også til dem som har bodd lenge i Danmark. De som vil bli danske statsborgere må vente lenger enn i dag, og bestå en test med 42 spørsmål om det danske samfunnet.

Består du testen?

Her er de 42 spørsmålene innvandrer må besvare for å få dansk statsborgerskap

– Vi skal selvsagt hjelpe dem som er i nød, men samtidig følge med å bevare det verdisettet Danmark er bygget på. I den sammenheng har antallet fremmede som kommer til vårt land faktisk en betydning. Vi må sikre det Danmark og det verdisett vi kjenner, og sørge for at det også finnes om 20 år. Det føler jeg et veldig stort ansvar for, sier Støjberg.

Etterlyser realisme

Ministeren refser også debatten om flyktninger, både i eget land og Europa for øvrig.

– Den er altfor polarisert og lite nyansert, noe min mailboks er et bevis på. Flyktningen debatten er polenes fest. Her om dagen fikk jeg en mail fra en dame som hadde et nyansert syn på saken. Det var fint. Jeg sendte henne et langt svar med stor glede.

HVIS DU KAN OG VIL: De som kan og vil skal det være plass for i Danmark. De som ikke vil, må ut. Inger Støjberg vil gjøre det vanskeligere å bli dansk statsborger. Foto: Thomas SjØrup , Thomas Sjoerup/Scanpix

Realisme i debatten om flyktninger er noe hun etterlyser.

– Økonomisk bistand er en stor drivkraft for mange til å dra til Europa, og vi er i ferd med å knekke under av det. Det er et faktum vi må forholde oss til.

– Vil det fortsatt være dejligt å være norsk i Danmark?

– Hahaha – det er alltid deilig å være norsk. Også i Danmark.

ANNONSER MOT DANMARK: Inger Støjberg kom selv på ideen om å annonserer i aviser i Midtøsten for å fortelle hvor lite attraktivt det skal bli å være flyktning i Danmark. Annonsene på engelsk og arabisk skapte stor oppstandelse. Foto: Mohamed Azakir , Reuters

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder