Mener IS vil splitte det tyrkiske samfunnet

Mens IS og PKK utfører stadige mer dødelige terrorhandlinger, gjør presidenten det han kan for å beholde kontrollen i Tyrka.

Dette året har Tyrkia vært rammet av en rekke terrorhandlinger som selvmordsangrep og bilbomber, der henholdvis IS og PKK, som er en militær og politisk organisasjon blant kurdere i Tyrkia, står bak.

Lørdag kveld ble minst 50 personer drept da det som ifølge tyrkiske myndigheter var en 12 til 14 år gammel selvmordsbomber angrep et bryllup.

Foreløpig har ingen tatt på seg ansvaret for angrepet, men Tyrkias president mener det er sannsynlig at IS står bak.

Joakim Parslow, som forsker på moderne tyrkisk historie ved Universitetet i Oslo, påpeker at IS og PKK har ulike strategier.

– PKK går for symboler på den tyrkiske staten, som politiet og militæret. Grunnen til at de fleste tror at dette er et IS-angrep, er fordi dette rammer kurdere og det er den typen angrep IS stort sett har utført i Tyrkia. De har tidligere rammet pro-kurdiske, folk på venstresiden, sosialister fra partiet HDP - eller sivile og turister, Parslow.

Angrepet i Istanbul sentrum der elleve tyske turister ble drept i januar og angrepet på flyplassen i Istanbul i juni er eksempler der sivile og turister har vært målet.

Svekket av utrenskelse

– Dette føyer seg inn i et mønster som har pågått noen år allerede og er ikke sånn sett noen konsekvens av kuppforsøket 15.juni. Men den store utrenskelsesprosessen av særlig militæret, politiet og rettsapparat fører til at staten ikke like effektivt kan forhindre slike angrep, sier Parlow.

ANGREP BRYLLUP: Over 50 mennesker ble drept under lørdagens selvmordssangrep i byen Gaziantep. Her fra en av begravelsene dagen etter. FOTO: AFP/ AHMED DEEP Foto: Ahmed Deep AFP

I følge den tyrkiske regjeringen har de arrestert 1000 IS-soldater det siste året og på den måten forhindret flere angrep fra IS.

Men denne evnen kan i følge Parslow være midlertidig svekket.

– Det kommer en større omorganisering av etterretningstjenesten, så det spørs om det kan være litt kaos akkurat nå, sier han.

Det har vært mange angrep IS har fått skylden for, men som de ikke påtar seg ansvar for.

– Dette kan være en finurlig strategi fra IS der de i tillegg til å angripe, klarer å splitte det tyrkiske samfunnet. Regjeringen mener det er IS som står bak, mens regjeringens motstandere mener det er myndighetene som står bak. Med unntak av den tyske turistbussen og flyplassangrepet i juni, så har de angrepene som har blitt tilskrevet IS, gått utover aktører som tyrkiske myndigheter har et horn i siden til, sier Einar Wigen, Tyrkia-ekspert og postdoktor ved Universitetet i Oslo

– Hva vil IS oppnå i Tyrkia?

– IS-angrepene i Tyrkia har samme hensikt som de har i Europa. De angriper sårbare, sivile mål. De ser ut til å angripe folk eller steder som kan føre til dypere splittelser.

– Når IS angriper pro-kurdere og sosialiser, så gjør de det til dels fordi de vet at mange kurdiske aktivister tror at IS står i ledtog med den tyrkiske staten slik at vil det kan føre til en dypere radikalisering av den kurdiske bevegelsen, sier Parslow.

PRØVER Å KONTROLLERE: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har innført tre måneders unntakstilstand etter kuppforsøket 15.juni. FOTO: HARALD HENDEN Foto: Harald Henden VG

Tradisjon for unntakstilstand

Som følge av unntakstilstanden som ble innført i Tyrkia en ukes tid etter kuppet, har president Erdogan større handlingsrom enn han noen gang har hatt før.

– Selv om den tyrkiske presidenten ikke skal være mer enn et symbol, er han nå praktisk sett overhodet både til AKP, partiet han dannet, og regjeringen – til tross for at han han rettslig sett ikke har den makten. Når det er unntakstilstand i Tyrkia, gir det presidenten rett til å sitte bestemme når regjeringen utsteder dekretlover, som når regjeringen den siste tiden har sparket flere tusen mennesker og stengt hundrevis av institusjoner.

Presidenten har uttalt at unntakstilstanden skal vare i tre måneder, men sist landet innførte unntakstilstand, ble den utvidet 46 ganger og varte fra 1987 til 2002.

– Hva kan Erdogan gjøre for å få kontroll?

– Det er vanskelig å si om disse fullmaktene er så effektive når rettsapparatet og hele sikkerhetsapparat er endevendt. Slik sett kan han ende opp med å få mindre makt og slagkraft overfor PKK og IS enn tidligere, sier Parslow.

Han tror forholdet til Russland er viktig for å forstå hvordan IS handler i Tyrkia.

– Det kan tenkes at Tyrkias forhold til Russland vil kunne ha innvirkning på aktiveten til IS. Det at Tyrkia gikk ut på lørdag og sa de skulle ta en mer aktiv rolle i Syria, kan nok føre til at det vil komme flere angrep fra IS i landet, sier Parslow.

Erdogans strategi

Da president Erdogans parti ikke fikk så mye oppslutning som de trengte ved valget i fjor, svarte de med å piske opp stemningen og splitte det tyrkiske samfunnet i grupper for og i mot PKK.

– Dermed har de fått med seg kemalistene over på sin sine, som i utgangspunktet ikke likte Erdogan, men som synes at PKK og kurdisk separatisme er den største faren i Tyrkia, sier Wigen.

– Denne polariseringen har vært svært, svært viktig for den politiske utviklingen i Tyrkia det siste året. Man har gått fra at hovedskillelinjen i tyrkisk politikk gikk mellom de som var for eller mot presidenten, til at presidenten nå også støttes av de som mener kurdisk separatisme er det farligste for Tyrkia.

– Regjeringen og presidenten liker å slå alle sine fiender i hartkorn: IS, PKK og PYD – PKKs søsterorganisasjon i Syria - og gulenistene blir sett på som tre sider av samme sak, sier Wigen.

Presidenten var i en veldig utsatt posisjon i fjor sommer, så nå jobber myndighetene med å skape et inntrykk av at «vi er under beleiring», at dette er «Tyrkias andre uavhengighetskrig da gjelder det å stå på den rette side. Alle som er i mot, står på feil side og vi må gjøre alt vi kan for å stå i mot».

– I bryllupet som ble angrepet, var det medlemmer fra det lovlige kurdiske partiet HDP, så hvis det er IS som står bak, gjør de det for å angripe mennesker myndighetene ikke liker for å polarisere befolkningen. Når IS deretter ikke tar på seg ansvaret, blir det mistro mellom alle partene. Når IS ikke påtar seg ansvaret, sitter vi kun igjen med myndighetens påstand om at de er IS - og de er ikke alltid like troverdige, sier Wigen.

Tyrkias dramatiske år

* 2016 har vært et svært dramatisk år for Tyrkia. I tillegg til å bli utsatt for kuppforsøk i midten av juli, har flere hundre mennesker blitt drept i blodige angrep. Mens IS antas å stå bak angrep mot såkalte «myke» mål, har kurdiske grupper utført en rekke angrep mot tyrkiske sikkerhetsstyrker etter at Tyrkia gjenopptok kampen mot PKK-geriljaen.

* 20. august: Minst 50 personer blir drept og 69 såret under en bryllupsfest i byen Gaziantep sørøst i Tyrkia.

* 18. august: Tre bombeangrep mot politiet og militæret koster minst ti liv. Over 200 blir såret.

* 28. juni: Minst 36 personer blir drept av tre bomber på Atatürk-flyplassen i Istanbul.

* 7. juni: Minst sju politifolk og fire sivile blir drept av en bombe ved en politibil i sentrum av Istanbul.

* 19. mars: Tre israelere og en iraner blir drept av en selvmordsbomber i Istanbul, mens flere titall blir såret.

* 13. mars: Minst 34 blir drept og mange såret når en bilbombe eksploderer i Ankara.

* 17. februar: Minst 29 blir drept av en bilbombe som er rettet mot militæret i Ankara.

12. januar: Elleve tyske turister blir drept og 16 personer såret i et selvmordsangrep i Istanbul sentrum.

Kilde: NTB, Reuters-Ritzau

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder