Fortvilelsen brer seg i gresk flyktningleir: – Barna leker i kloakk

I flyktningleiren på Lesvos bor over 10.000 mennesker i en leir som er bygget for 3500. Sykdommer florerer og Flyktninghjelpen slår alarm.

Hittil i år har mer enn 31.000 migranter ankommet Hellas.

Bare torsdag denne uken kom 645 mennesker fordelt på 15 båter til den greske øya Lesvos.

Det er det høyeste antallet siden 2015, ifølge Aegean Boat Report.

En fjerdedel av alle migrantene i Hellas befinner seg i Moria flyktningleir på Lesvos. Det har skapt uholdbare leveforhold for de over 10.000 menneskene som bor i leiren.

Eksperter fra Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP, sammenligner dagens situasjon med forholdene under starten av flyktningkrisen i 2015.

– De mangler soveplasser, husly, helsetilbud og ordentlig mat. Folk sover oppå hverandre i tynne telt, uten å vite hvem de sover ved siden av. De er bekymret for sin egen sikkerhet og frustrasjonen øker, sier direktør Benedicte Giæver i NORCAP.

– Må potensielt vente i flere år

Svenske Patric Mansour har vært stasjonert i flyktningleiren siden 2015, både for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og greske migrasjonsmyndigheter gjennom NORCAP.

Tilstrømningen av asylsøkere til Lesvos var stor også da flyktningkrisen herjet i Europa for fire år siden.

Mansour trekker likevel frem én viktig forskjell som skiller den daværende situasjonen fra dagens situasjon:

– I 2015 måtte de som ankom øya vente i maksimalt en uke før de ble sendt videre, enten til det greske fastlandet eller til andre europeiske land. Nå må de potensielt vente i flere år, og de blir kun overført til fastlandet.

Årsaken er at Hellas er første ankomststed for majoriteten av migranter som kommer til Europa. Etter EU-lov er landet forpliktet til å håndtere alle som kommer – uten hjelp fra andre europeiske land.

Sykdommer sprer seg raskt

Den store tilstrømningen av mennesker til Hellas har lagt et enormt press på det greske asylsystemet. Det har satt livet på vent for mange av asylsøkerne som befinner seg i Moria flyktningleir på Lesvos.

En stor andel må bo i leiren opp mot ett år, uten å vite hvilke utsikter de har for fremtiden. Det kan ta tre til fire år å få behandlet søknaden sin.

– Folk kommer til flyktningleiren med forventninger om rask behandlingstid og tilstrekkelige fasiliteter. Det er ikke tilfellet i Moria, sier Mansour.

Akkurat nå bor det 10.000 asylsøkere i en leir som er bygget for 3500 mennesker. Av disse har nærmere 7000 ankommet siden mai i år.

Det har fått store konsekvenser for boforholdene i leiren:

• Det er ikke nok telt til å huse alle asylsøkerne. Folk sover under åpen himmel, eller camper ulovlig på olivenlunder utenfor leiren.
• Det er ikke tilstrekkelige sanitære fasiliteter, noe som gjør at sykdommer som diaré sprer seg raskt. Særlig spedbarn rammes.
• Helsetilbudet i leiren er overbelastet. Det blir blant annet ikke gjennomført legeundersøkelser av nyankomne i leiren. Kun akutte medisinske tilfeller prioriteres.
• Mat- og drikkekøene er så lange at det ofte oppstår interne konflikter og spenninger mellom asylsøkerne.

– Ser en tomhet i barnas øyne

Patric Mansour har sett med egne øyne hvordan håpløsheten har fått fotfeste i den overfylte flyktningleiren.

Han er spesielt bekymret for de 600 barna som holder til i den såkalte trygge sonen av leiren, som egentlig har kapasitet til å huse 160.

– Blant den unge generasjonen er det mange av barna som har vært her i to år uten å få noe så grunnleggende som utdannelse. Folk mister verdifulle perioder i livet, som de er avhengige av for å bli integrert og fortsette med livet senere.

I flyktningleiren finnes det et uformelt utdanningsopplegg for barn, som tilbys av frivillige organisasjoner.

Dette tilbudet har imidlertid en øvre grense for hvor mange barn de kan ta imot per dag.

– Når denne grensen er overskredet, blir barna som kommer sendt hjem. Det er hjerteskjærende å se barna gråte når de innser at de må bruke resten av dagen i teltet, eller på å leke i områder oversvømt av kloakk.

Mener EU må dele byrden

EU gir finansielle bidrag til Hellas for å håndtere den kontinuerlige høye tilstrømningen av migranter.

Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig, mener Mansour.

– Det er en kortsiktig hjelp. Problemet er at infrastrukturen er totalt overbelastet.

Han synes denne belastningen burde deles med andre europeiske land, gjennom en gjeninnføring av relokaliseringsavtalen som ble avsluttet i 2017.

Opphevingen av denne avtalen har både ført til at landet må ta imot migranter som har reist videre til andre europeiske land, i tillegg til at EU-land ikke avlaster Hellas ved å relokalisere asylsøkere.