Mor til etnisk norsk IS-kvinne: Frykter datteren utsettes for tortur i syrisk leir

NORD-TRØNDELAG (VG) For første gang forteller moren til den etnisk norske kvinnen som sitter i en fangeleir i Syria, om datteren som reiste til Den islamske staten (IS).

Klokken 20.54 den 26. juni fikk en mor i Nord-Trøndelag en telefon som satte mange følelser i sving på samme tid: Først intens lettelse, som raskt gled over i sinne og dyp engstelse.

I flere år hadde moren levd med konstant bekymring for hvordan det gikk med datteren. Den nå 32 år gamle kvinnen hadde gjort et for moren uforståelig valg: Hun hadde konvertert til islam og dratt fra Norge til Syria for å leve i terrorstaten IS.

Helt siden datteren ringte fra Syria for første gang, i august 2014, var moren blitt vant til at en oppringing fra det krigsherjede landet kunne bety dårlige nyheter. Men da datteren ringte i juni, var ethvert livstegn etterlengtet.

– Tre dager i forveien hadde jeg blitt varslet om at min datter var blitt tatt ut av leiren av bevæpnede personer. I tre dager hadde jeg fryktet det verste, uten å få tak i henne. Så da hun endelig ringte ble jeg først veldig glad, fordi hun var i live.

Men det datteren kunne fortelle, gjorde moren fortvilet: Den etnisk norske kvinnen fortalte at hun var blitt tatt ut av den beryktede al-Hol leiren i Syria, og forsøkt presset til å gi en omfattende forklaring om sin tilknytning til IS.

Plassert i solsteiken

Avhørene skal ha blitt ledet av en gruppe som datteren ikke kan identifisere med sikkerhet, men det skal ikke ha vært vaktene ved leiren. Både kvinner og menn var til stede under avhørene og det kvinnen oppfattet som avstraffelser.

Dette har datteren forklart: Da hun ikke ville svare på spørsmålene skal hun ha blitt plassert i en innhegning i stekende sol i tre dager. Hun ble utsatt for fysisk vold i form av slag, og da hun fortsatt nektet skal hun ha blitt utsatt for elektrosjokk mot halsen, ansiktet og hendene.

Til slutt ga hun en forklaring, der hun fortalte at hun hadde kommet til Syria fordi hun ville hjelpe muslimer, og skal ha fått til svar at noen slik hjelp ikke var ønsket. Den norske kvinnen er ikke blitt tatt med til nye avhør etter denne hendelsen, men moren er redd for at det skal skje på nytt.

– Det er forferdelig å tenke på smerten datteren min opplevde, og at hun er så redd for at det kan skje igjen. Jeg mener at norske myndigheter må undersøke hvordan norske statsborgere som sitter i leirene i Syria blir behandlet. Det datteren min fortalte om er jo ren tortur.

VG har fått høre fortellingen om hvordan den etnisk norske kvinnen ble tatt ut av leiren også fra en annen, uavhengig kilde. Det skal ha skapt stor oppmerksomhet blant de internerte, utenlandske IS-kvinnene.

Men VG kan ikke verifisere opplysningene om selve avhøret og avstraffingen som kvinnen sier at hun ble utsatt for.

VG har forelagt informasjonen om voldsbruk under avhør av den etnisk norske IS-kvinnen til utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene, Abdulkarim Omar. Han avviser blankt at den konkrete hendelsen har funnet sted, og sier at ingen av IS-kvinnene blir straffet.

– Dette er en falsk påstand. Når det gjelder de utenlandske kvinnene i leiren følger vi internasjonale standarder, som forbyr at vi straffer noen. Disse kvinnene er radikale og har en ekstrem IS-ideologi. Vi har hatt flere tilfeller av at disse kvinnene har angrepet vårt sikkerhetspersonell med kniv, sier Omar til VG.

– La meg gjenta, dette skjer ikke. Det er kun påstander slik at våre selvstyremyndigheter skal få et dårlig rykte, fortsetter han.

Flere internasjonale medier har omtalt vold, uroligheter og ekstremisme i al-Hol leiren. Minst fire IS-kvinner med norsk statsborgerskap sitter internert i leiren, mens én kvinne med norsk statsborgerskap er blitt flyttet til en annen leir.

OVERSIKT: Dette er de norske IS-kvinnene

Konvertitter fra Trøndelag

Den norske IS-kvinnen er én av tre etnisk norske venner som konverterte til islam, og dro fra Nord-Trøndelag til IS. Hennes norske ektemann ble drept i krigssonen i Syria. Parets felles venn, Kristian Michelsen dro også til IS-området, men senere hoppet han av fra IS ved å rømme fra Syria til Tyrkia. Han ble overført til Norge og dømt for terror.

BAKGRUNN: Konvertittene som kjempet for terrorstaten

IS-kvinner risikerer straffeforfølgelse ved retur til Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slått fast overfor VG, og kvinnens mor er klar på at datteren må stå til ansvar for det hun har gjort.

– Som hennes familie tar vi sterk avstand fra at hun dro til Syria. Dersom hun hentes hjem, så må hun forklare seg til politiet, og så må det norske rettsvesenet avgjøre om hun har gjort noe ulovlig, sier moren.

– Dersom hun settes i et norsk fengsel, så vil det være mye bedre enn dersom hun holdes i leiren i Syria, fortsetter hun.

Uttrykte støtte til IS

I leiren i Syria har kvinnen gitt et omstridt intervju, der hun forsvarte slavehold og grusomme avstraffelser. Hun begrunnet sitt synspunkt med at IS var i krig, og ved å vise til et ekstremt syn på islam.

– Hun var veldig redd og forvirret da hun kom ut fra IS-området. Etter flere år med voldsomme kamphandlinger rundt seg, sliter hun nok med traumer. Men det hun har sagt om å forsvare IS er noe jeg er sterkt uenig i og lei meg for, sier moren.

Det skapte sjokk i hennes nære krets da den norske kvinnen, etter noen turbulente år med rusproblemer, dro til Egypt og konverterte til en konservativ tolkning av islam i 2010.

Dukket opp i svarte klær

– Det ble jo sett på som drøyt at hun kom hjem på ferie til Trøndelag kledd i heldekkende, svarte klær. Jeg var uenig med hennes livssyn, men forsøkte å respektere hennes valg, forklarer moren.

Forsøket på å vise forståelse ble forandret til vantro da datteren uten forvarsel dro til Syria høsten 2014.

– Jeg vet ikke hvem som rekrutterte henne til å dra dit, eller hvordan hun kom inn i det islamistiske miljøet. Til meg sa hun at hun dro til Syria for å hjelpe barn, etter å ha sett videoer av hvordan Assad-regimet gasset sine motstandere.

– Jeg sa med en gang at hun måtte reise hjem til Norge, og at hun ikke hadde noen grunn til å være i Syria. Etter hvert som IS ble angrepet, så ble hun mer engstelig og forsiktig med detaljer. Jeg fikk aldri vite nøyaktig hvor hun var.

I tillegg til å være bekymret har moren også ved flere anledninger vært sint på datteren. Det har vært en stor belastning for hele familien at den eldste datteren konverterte til islam og dro til Syria.

– Men uansett hva som har skjedd, så er jeg er glad i datteren min, savner henne og håper inderlig at hun kommer hjem.

Skadet i ryggen

Datteren har en alvorlig skade i ryggen, som gjør at hun ikke kan gå. Hun har også andre skader etter å ha opplevd krigshandlinger, og er nå syk og medtatt av å leve i leiren. Men om hun aktivt ønsker å reise hjem til Norge, vet ikke moren sikkert.

– Jeg vet at hun er redd og utrygg, og jeg skulle ønske norske myndigheter kunne oppsøke henne. I det minste må de sikre seg at norske statsborgere i disse leirene beskyttes mot tortur. Dersom de skal dømmes for noe der nede, så må de ha rettssikkerhet. Jeg frykter at datteren min sendes til Irak og dømmes til døden.

– Det er politisk motvilje til å hjelpe de norske kvinnene i Syria, og det føles helt håpløst for meg som mor. Jeg føler at norske myndigheter egentlig bare ønsker at de norske i disse leirene skal dø. Så blir de kvitt problemet.

Varslet UD

Familiens advokat Nils Christian Nordhus sier at han sendte UD en skriftlig redegjørelse rett etter at han ble kjent med hendelsen i juni.

– Hittil har vi ikke mottatt melding om at morens varsel om torturhendelsen er undersøkt nærmere. Når norske myndigheter mottar et slikt alvorlig varsel om en norsk statsborger, så er deres plikt å i det minste undersøke saken. Vi kan ikke ha en utenrikstjeneste som passivt medvirker til at norske statsborgere utsettes for umenneskelig behandling, sier Nordhus.

– Det er påfallende stor forskjell mellom måten de norske IS-kvinnene behandles på, og den svært omfattende hjelpen for eksempel Kongo-fangene fikk i mange år, påpeker han.

Spent situasjon i leiren

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Audun Halvorsen (H), har svart VG skriftlig, uten å kommentere den norske kvinnens sak direkte, og uten å svare på VGs spørsmål om hvordan saken er blitt fulgt opp med kurdiske myndigheter.

– Av hensyn til vårt videre arbeid vil vi ikke gå inn på eventuell kontakt med lokale aktører i regionen. Utenriksdepartementet kommenterer ikke enkeltsaker av hensyn til taushetsplikten, skriver Halvorsen.

Han legger til at på generelt grunnlag vurderes anmodninger om konsulær bistand ut fra fastlagte rammer, dersom enkeltpersoner selv ber om bistand. Han legger også til følgende om situasjonen i Syria, og i leiren der de norske IS-kvinnene er internert:

– Konflikten i Syria er inne i sitt niende år og pågår fortsatt. Siden konfliktens start har utenrikstjenesten frarådet alle reiser til eller opphold i Syria. Den svært ustabile sikkerhetssituasjonen gjør at trusselbildet anses som høyt. Den humanitære situasjonen i al-Hol-leiren nordøst i Syria er svært alvorlig. Situasjonen i anneksene er meget spent, preget av stor frustrasjon og en sterkt radikalisert befolkning.

KART, VIDEO OG GRAFIKK: PÅ INNSIDEN AV NORGES ARV ETTER IS