Putin og Erdogan enige om å betale for gass i rubler

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan og Russlands president Vladimir Putin møttes fredag i Sochi i Russland. Der ble de enige om å begynne å betale for russisk gass i rubler.

Det melder det statlige russiske nyhetsbyrået TASS og Interfax.

– Presidentene ble enige om at vi skulle begynne delvis gassforsyninger og betale for dem i rubler, uttalte visestatsministeren i Russland, Alexander Novak.

Rubler er den russiske valutaen.

I mars meldte Russland at vil bare ta betalt i sin egen valuta, rubler, som betaling for eksport av russisk gass til Europa.

Under møtet, som varte i fire timer, ble de to presidentene også enige om å øke samarbeidet innen transport-, landbruks- og byggebransjen, ifølge Tass.

Erdogan og Putin understreket også behovet for å forsikre gjennomføringen av Istanbul-kornavtalene, inkludert uhindret eksport av russisk korn.

Russiske rubler falt kraftig i verdi umiddelbart etter at EU, USA og Storbritannia og flere andre land innført økonomiske sanksjoner mot Russland som følge av invasjonen av Ukraina. Det inkluderte frysing av den russiske sentralbankens utenlandsreserver.

Rubelens verdi har imidlertid økt igjen.

Første siden kornavtalen

Dette var åttende gang Erdogan besøker Russland siden 2019. I forkant av møtet snakket begge presidentene varmt om å øke samarbeidet mellom de to landene.

Ifølge russiske medier skal Erdogan ha sagt at Tyrkia og Russland bør «åpne en ny side i spørsmål om samarbeid».

Møtet er det første som har skjedd siden kornavtalen mellom Russland og Ukraina ble signert i juli. Tyrkia var med på å fremforhandle avtalen som sier at korn kan eksporteres ut av Ukraina.

– Ukraina signerer ikke noen dokumenter med Russland. Vi vil signere en avtale med Tyrkia og FN, tvitret Mykhailo Podoljak, rådgiver for den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj da.

1. august startet korneksporten fra Ukraina offisielt opp igjen.

Avtalen går blant annet ut på at Tyrkia kan kontrollere de ukrainske skipene. Avtalen legger også opp til at ukrainerne selv skal eskortere skipene gjennom Svartehavet.

Tyrkia, Russland og Nato

Det har tidligere vært knyttet stor spenning til Sverige og Finlands søknader om Nato-medlemskap. Landene søkte seg til forsvarsalliansen som en reaksjon på krigen mellom Russland og Ukraina.

Russland reagerte sterkt på de nordiske landenes ønske om medlemskap. Talsperson Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet sa at en innlemmelse av Sverige og Finland i Nato ville kreve et russisk svar.

– Finlands og Sveriges innlemmelse i Nato vil ha alvorlige militære og politiske konsekvenser, sa hun da til det russiske nyhetsbyrået Tass.

For å kunne bli med i alliansen måtte alle medlemmene si ja til søknadene. Tyrkia blokkerte lenge medlemskapet på bakgrunn av at Erdogan blant annet ønsket utlevering av flere personer Tyrkia anså som terrormistenkte. Blant disse var medlemmer av den kurdiske gruppen YPG og det kurdiske arbeiderpartiet PKK.

28. juni kom Tyrkia, Sverige og Finland til enighet. Dokumentet forplikter Sverige og Finland til å jobbe med Tyrkia i spørsmål som angår terror og terrorgrupper, og landene må avstå fra kontakt med kurdiske YPG. Dagen etter vedtok Nato å innlemme landene.