PÅ BEFARING: Nordmannen Erik Møse (med kakifarget hatt) besøkte nylig Kharkiv iført skuddsikker vest sammen med resten av FN-kommisjonen som skal undersøke folkerettsbrudd.

Leder FNs jakt på krigsforbrytelser i Ukraina: − Svært omfattende

Erik Møse (71) var dommer i rettsoppgjøret etter folkemordet i Rwanda. Nå dokumenterer han Russlands krigshandlinger i Ukraina. Dette er hva som møtte ham på første feltoppdrag.

  • Ingeborg Huse Amundsen
Publisert:

Den tidligere høyesterettsdommeren Erik Møse leder FN-kommisjonen som skal granske om det er begått krigsforbrytelser i Ukraina.

Han og teamet kom nylig hjem fra en ti dagers reise i Ukraina, der de gjorde de innledende undersøkelsene og samlet inn bevis. De møtte internt fordrevne flyktninger i Lviv vest i Ukraina, og den ukrainske riksadvokaten og andre myndigheter og organisasjoner i hovedstaden Kyiv.

– Videre reiste vi til forstedene Butsja og Irpin. I Butsja fortalte vitner at det lå likviderte personer i gatene etter at russerne hadde trukket seg tilbake, og vi ble vist billedmateriale, forteller Møse til VG.

Les også: Roman (24) overlevde i dødens gate

FN-teamet besøkte også Kharkiv og Sumy i Øst-Ukraina, som er blitt utsatt for kraftige luftangrep.

FN-EKSPERT: Møse redegjorde for kommisjonens arbeid under et møte i FN i Genève i mai.

Derfor er det ikke opplagt

Møse har tidligere vært dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, og var i ti år dommer i FNs straffedomstol for folkemordet i Rwanda i 1994.

Nå er han en del av en trio med internasjonale eksperter, utnevnt av FNs menneskerettsråd, og under seg har de et sekretariat i Wien på 19 personer. Kommisjonens hovedoppgave er å samle inn og vurdere bevismateriale. I mars 2023 skal de legge frem sin endelige rapport.

VG i Butsja: Slik er jakten på krigsforbrytelsene

– Kommisjonens mandat er å se om det er begått menneskerettighetskrenkelser, brudd på humanitærretten og eventuelle straffbare handlinger. I tillegg vil vi forsøke å identifisere hvem som er ansvarlig for slike brudd, og komme med forslag til hvordan dette bør videreføres og hvor en rettergang skal finne sted.

KARTLEGGING: Etter at russiske soldater trakk seg ut av Kyiv-forstaden Butsja, har det pågått en omfattende innsats med å samle inn og kategorisere mulige krigsforbrytelser.

– Vi har hørt om bombing og overgrep siden invasjonen startet 24. februar. Er det ikke opplagt at det er blitt begått krigsforbrytelser?

– Vi skal finne fakta og må gå inn i alle bevisene som finnes. Eksempelvis er det ikke nok å se på et hus at det er sønderskutt, uten å spørre om det var et militært anlegg i nærheten eller om det var kamphandlinger i dette området. Hvis ingen av delene var tilfelle, kan det foreligge en krigsforbrytelse, svarer Møse.

Vilkårlige drap på sivile

Han er forsiktig med å konkludere etter denne første reisen, og viser til at kommisjonens konklusjoner kommer neste år.

– Men informasjonen og funnene vi har fått til nå, hvis dette bekreftes, støtter anklagene om at det er blitt begått alvorlige krenkelser av menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett, kanskje også krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

kommisjonens nettsider skriver de at de mottok informasjon om «vilkårlige drap på sivile, ødeleggelse og plyndring av eiendom, samt angrep på sivil infrastruktur, inkludert skoler» i Butsja og Irpin. I Kharkiv og Sumy-regionen observerte de «ødeleggelsen av store byområder, angivelig som en konsekvens av luftangrep, beskytning eller rakettangrep mot sivile mål».

1 / 2
VIST RUNDT: De tre kommisjonsmedlemmene Erik Møse (f.v.), Jasminka Džumhur og Pablo de Greiffpablo under en befaring med lokal politi utenfor Kiyv.

Omfattende materiale

Gjennom årene som dommer ved FNs straffedomstol for Rwanda, som lå i Tanzania, behandlet Møse saker knyttet til folkemordet. Han forteller at mye av jobben i Ukraina minner om den i Rwanda. Det handler om å vurdere bevis og vitners troverdighet.

Siste om krigen: Følg utviklingen dag for dag

– Men det som er en interessant forskjell, er at dette er en konflikt hvor bevisene er nyere og flere. Her er det et vell av rapporter, pressedekning, billedmateriale og mobiltelefonbruk. Det skaper også nye problemer, for vi må sjekke om de bildene vi får tilsendt er ekte eller manipulert.

– Det dreier seg om et svært omfattende arbeid, oppsummerer Møse.

RETTSOPPGJØR: Erik Møse (t.h.) sammen med daværende statsminister Kjell Magne Bondevik under et besøkte ved Rwanda-tribunalet i Tanzania i 2004.

«Ikke akseptabelt»

Den tidligere høyesterettsdommeren mener jobben er viktig fordi de «sikrer viktige bevis for fremtiden».

– Vi er ikke en straffedomstol, men en granskingskommisjon som vurderer bevis, sier Møse.

– Men målet er vel at deres materiale vil bli ført for en straffedomstol?

– Ja, ett av formålene er å sikre bevis med sikte på straffeforfølgning.

Les også: Slik skal de bevise at Russland lyver

På spørsmål om hvorfor det er avgjørende å samle inn bevis for mulige krigsforbrytelser, svarer den tidligere høyesterettsdommeren:

– Hvis det skjer grove krenkelser, er det prinsipielt ikke akseptabelt at de ansvarlige går fri, da må et rettssamfunn reagere og stille de skyldige til ansvar. Dette er et grunnleggende rettferdskrav. I tillegg er det riktig av hensyn til ofrene.

PS! Det pågår flere parallelle prosesser for å dokumentere krigshandlingene i Ukraina, blant annet av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og etterforskere fra flere land.

Dessuten gjøres det en formidabel jobb nasjonalt: Riksadvokaten i Ukraina har registrert 16.000 straffesaker relatert til krigen, og tre av dem har foreløpig ført til domfellelser.

Les om en av dem: Russisk soldat (21) dømt til livstid

Publisert:

Mer om

Krigen i Ukraina

FN

Russland

Ukraina

Krigsforbrytelser

Menneskerettigheter

Flere artikler

  1. Ukrainske rettsmedisinere: Fant stålpiler i de døde

  2. Russisk soldat dømt til livstid i fengsel for krigsforbrytelser

  3. Professor om voldtektene i Ukraina: – Veldig effektivt som våpen

  4. Et signal som ikke kan misforstås

  5. Russerne har ikke hast: – Nazismen må utryddes 100 prosent

Fra andre aviser

  1. FNs sikkerhetsråd vil ha fart på etterforskning av mulige krigsforbrytelser i Ukraina

    Bergens Tidende
  2. Kripos leter etter ofre for russiske krigsforbrytelser. En historisk etterforskning er så vidt i gang.

    Aftenposten
  3. Amnesty: Flere dokumenterte russiske krigsforbrytelser i Kyiv-området

    Aftenposten
  4. FN vil etterforske krigsforbrytelser i Ukraina

    Bergens Tidende
  5. Aftenposten mener: Viktige bilder avslører Putins løgner

    Aftenposten
  6. Foran henne sitter soldaten som drepte hennes mann. Nå tilstår soldaten drapet.

    Aftenposten

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no