KRITISK: Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), er kritisk til norsk deltakelse.

KRITISK: Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), er kritisk til norsk deltakelse. Foto: Terje Bringedal, VG

NUPI-forsker om militæroperasjon i Iran: - Norge bør holde seg unna

Hvis regjeringen sier ja til å delta i en amerikansk-ledet militæroperasjon i Persiabukta, kan det bli en snubletråd som fører oss inn i en krig vi helst vil unngå, sier Sverre Lodgaard til VG.

– Vi bør holde oss unna. USA har en dårlig sak, sier Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til VG.

Norge har deltatt i flere møter med USA om deltakelse i en militæroperasjon i Persiabukta, det seneste var i Bahrain i slutten av juli, som følge av en flere angrep på tankskip i det høyt trafikkerte Hormuz-stredet.

Storbritannia har sluttet seg til den amerikanske operasjonen, og de to landene forsøker nå å få med flest mulig land på oppdraget.

Fredag annonserte Polens utenriksminister Jacek Czaputowicz at landet kan komme til å bidra til USAs initiativ.

Regjeringen har ennå ikke konkludert om Norge skal delta, men ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er Norge med på møtene som en del av en «kunnskapsinnhentingsfase».

les også

Norge deltok på hemmelig møte om militært samarbeid i Persiabukta

Lodgaard er kritisk til norsk deltakelse, og kaller det hele en snubletråd for Norge.

– USAs strategi er «maksimum press» på Iran ved økonomiske sanksjoner og militære trusler. Hvis det blir krig er iranske aksjoner i Gulfen så godt som uunngåelig. Er vi der da kan det være for sent å trekke seg ut. Deltakelse i operasjonen kan derfor bli en snubletråd som fører oss inn i en krig vi helst vil unngå, sier Lodgaard.

Urolighetene

På våren og forsommeren ble en rekke oljetankere, deriblant to norskeide skip, utsatt for sabotasje i farvannet utenfor Iran. Som følge av dette sendte USA en forespørsel til Norge og andre europeiske land om å delta i en militæroperasjon med hensikt å beskytte skipstrafikken i området.

– Enkelte argumenterer med at Norge som sjøfartsnasjon må være med å sikre fri skipsfart og holde havretten i hevd, og at vi derfor bør si ja til å bidra til å eskortere skip trygt gjennom Hormuz-stedet. Hva tenker du om det?

– Dette handler om mer enn norsk skipsfart, for skipsfarten inngår i en drakamp som kan føre til krig. Trump vil formodentlig unngå det, men mange rundt ham er hissigere. Den planlagte gjengjeldelsesaksjonen for den iranske nedskytingen av en amerikansk drone på forsommeren viser hvor langt de er istand til å drive det, sier Lodgaard.

NORSK SKIP ANGREPET: Det norskeide skipet Front Altair ble angrepet i Omanbukta 13 .juni i år. Foto: STRINGER / ISNA NEWS AGENCY

Etter at Iran skjøt ned en amerikansk drone i juni, var temperaturen mellom Iran og USA på kokepunktet. 21. juni sto amerikanske bombefly klare til å bombe iranske mål som hevn, men president Donald Trump snudde i siste liten og avblåste aksjonen.

– Iranerne er overbevist om at hvis de begynner å gi etter vil presset bare øke. Kompromissløse krefter i Teheran og Washington spiller i hendene på hverandre med økt krigsfare som resultat. Den beste måten å sikre norsk skipsfart og norske interesser på er å jobbe sammen med alle de som vil dempe spenningen og unngå militær konfrontasjon, mener NUPI-forskeren.

les også

Slik kan en krig mellom USA og Iran utvikle seg

Pluss content

For selv om det uttalte målet med en potensiell militæroperasjon er å sikre fri ferdsel i området, minner Lodgaard om at den umiddelbare foranledningen til dagens krise, er at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran, som var forankret i en enstemmig resolusjon fra FNs sikkerhetsråd.

– Hovedsaken er at det startet med et folkerettsbrudd. Så er det sikkert mye å si om flere av episodene vi har vært vitne til, både om de faktiske omstendighetene og de rettslige aspektene, sier Lodgaard.

STANSET AKSJON: Donald Trump annonserer at han avblåste en militær aksjon mot tre iranske mål natt til fredag 21. juni. Foto: SAUL LOEB / AFP

Skeptisk til arbeidsfordelingen

Det har kommet få lekkasjer fra planleggingen av militæroperasjonen, men den amerikanske forsvarssjefen Joseph Dunford har lettet litt på sløret: Amerikanerne ønsker at USA tar seg av kommando, kontroll og etterretning, mens de andre deltakerne i operasjonen skal sørge for å eskortere skipene som seiler under eget lands flagg inn og ut av Gulfen.

NUPI-forskeren er skeptisk til en sånn arbeidsfordeling.

– Dette betyr at ikke bare har USA styringen, og at de som eskorterer utsettes for betydelig risiko, men at USA også har tolkningsmakten over det som skjer. Vi vet fra mange andre sammenhenger at begivenheter blir tolket på måter som tjener hensikten, og Trump er omgitt av medarbeidere som vil ha regimeskifte i Iran, noen av dem ved bruk av militær makt, sier Lodgaard.

Mer åpenhet

Partiet Rødt har fått avslag fra Stortingets presidentskap på kravet om at statsminister Erna Solberg måtte stille i et åpent møte på Stortinget hvis regjeringen bestemmer seg for å slutte seg til den amerikanske operasjonen.

Regjeringen har sagt at den vil orientere Stortinget på «vanlig måte» når en beslutning er tatt, det vil si at utenriksminister og forsvarsminister møter i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, hvor det er referatforbud.

les også

Si nei til Iran-krig

Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier til VG at partiet nå vil bruke Stortingets forretningsorden for å presse gjennom åpenhet om saken:

Hvis mer enn seks komitémedlemmer krever det, vil saken flyttes fra den lukkede komiteen og over i et åpent stortingsmøte.

les også

Vil tvinge Solberg til åpenhet om militær deltagelse i Persiabukta

Lodgaard støtter opp om tanken om at mer åpenhet rundt et eventuelt norsk bidrag i Persiabukta.

– I en høring etter bombingen av Libya hevdet jeg at diskusjoner om krig og fred er for viktige til å begrenses til et lukket forum. De bør tas for åpne dører i Stortinget. I Danmark er det slik. Der har også parlamentet det siste ordet, men det mener jeg er uheldig, for hvem skal da kontrollere parlamentet og stille det til ansvar? Etter at saken er diskutert i Stortinget er det mest naturlig at regjeringen trekker konklusjonen slik vårt parlamentariske styresett tilsier, sier Lodgaard til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder