REVOLUSJONSGARDEN: Soldater fra Revolusjonsgarden marsjerer under «Den hellige forsvarsuken» i den iranske hovedstaden Teheran i september 2019. Foto: Iranian Presidency

Så sterkt er det iranske militæret

Iran står uten et «moderne og balansert» militær, men med langtrekkende missiler, ubåter og et stort nettverk av allierte militser, har Den islamske republikken like fullt blitt én av Midtøstens mektigste militærmakter.

Iran er svekket etter å ha måttet innrømme ansvar for den katastrofale nedskytingen av et ukrainsk passasjerfly. Det skyldes på menneskelig feil i Revolusjonsgardens flyvåpen, mens det også antydes at luftvernsystemet kan ha oppfattet passasjerflyet som et fiendtlig fly, grunnet den spente situasjonen mellom Iran og USA.

les også

Tar på seg ansvaret: - Skulle ønske jeg var død

Men Iran er fortsatt en motstander hverken USA eller andre ikke kan ta lett på. VG har laget en oversikt av det iranske militærets styrker og svakheter:

Om man tar en titt på det iranske flyvåpenet, gir det ved første øyekast liten grunn til engstelse: Iran er det eneste landet i verden som fortsatt benytter amerikanske F14 Tomcats, solgt til Iran under sjahens styre på 1970-tallet.

Resten av flyvåpenet består av enda eldre amerikanske F4 og F5, samt russiske og kinesiske fly fra begynnelsen av 1990-tallet. Langs bakken er det temmelig likt: Stridsvogner og artilleri er kjøpt fra mange ulike land, og det meste av utstyret er gammelt. Marinen teller kun åtte korvetter, tre av dem egenproduserte, men ikke en eneste fregatt.

Les også: Slik lykkes Donald Trump med risikabel taktikk

FNs embargo på salg av våpen til Iran og de økonomiske sanksjonene mot mullaregimet har lagt store begrensninger på det iranske militæret. Derfor har Iran funnet alternative løsninger:

– Iran står uten et moderne og balansert militære, men de ulike våpengrenene har spydspisser: På bakkenivå har de allierte militser i hele regionen, i Den persiske gulfen har de miniubåter og sjøminer, og i luften har de et stort arsenal av missiler, forklarer orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskole til VG.

Har todelt hær

Den iranske hæren er delt i to: Det ordinære militæret, Artesh, ble dannet på 1920-tallet, og utgjør bakkestyrker, luftvåpen og marinen. Det er den mindre, men bedre utstyrte, Revolusjonsgarden, dannet etter den islamske revolusjonen i 1979, som er landets viktigste militærgren.

Begge grener av militæret har egne spesialstyrker, mens Revolusjonsgarden også har stor påvirkning over den iranske politistyrken, og over det store antallet paramilitære reservestyrker, de fryktede Basij, som blant annet har grepet inn mot folkelige opprør.

Revolusjonsgardens mest kjente spydspiss er Quds-styrken. Navnet betyr Jerusalem, og er en styrke for utenlandsoperasjoner. Quds teller «bare» 5.000 operative soldater, men disse driver etterretning, rekruttering og opplæring av Irans viktigste angrepsvåpen – nettverket av allierte sjiamuslimske militser.

De fryktede militsene

Den mektige generalen Qasem Soleimani, som ble drept i et amerikansk droneangrep, var leder for nettopp Quds-styrken. Han kunne gå utenom militærets øverste institusjon, generalstaben, og rapporterte direkte til Irans øverstkommanderende, ayatolla Ali Khamenei.

DREPT: General Qasem Soleimani ledet den mektige og fryktede Quds-styrken. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader

Blant militsene som er alliert med Iran er Hizbollah med hovedsete i Libanon best trent og har grener i både Irak og Syria. I begge de sistnevnte landene finnes også en rekke andre militser som samarbeider med Iran, der særlig Folkets mobiliseringshær i Irak er svært slagkraftig.

Les også: Militser kan hevne drapet på Soleimani

I Jemen er i Huthi-militsen alliert med Iran, og det gjelder også en rekke palestinske opprørsgrupper. At Hamas, som har makten i Gaza og er en sunnimuslimsk bevegelse, også har tette bånd til sjiamuslimske Iran viser hvor effektiv Quds-styrkens nettverksbygging har vært.

– Militser tilknyttet Quds gir Iran innflytelse og angrepskapasitet langt utenfor egne landegrenser, sier Slensvik.

MISSILER: Iranske missiler vises frem under en militærparade i september. Foto: Ebrahim Noroozi / AP

Missiler som avskrekking

Ett av Irans farligste våpen er landets missiler. Det iranske militæret har et stort arsenal med både kryssermissiler, som kan styres over relativt lange rekkevidder, og ballistiske missiler, som kan skytes i bane så langt som til Hellas i Sørøst-Europa.

– Missilene gir Iran kapasitet til å ramme fiender over lang avstand, og det har samtidig en avskrekkende effekt. I en angrepskrig kan missilene delvis veie opp for det svake flyvåpenet, men det er ikke like lett i en forsvarskrig, sier Slensvik.

Iran har også et omfattende luftvernsystem basert på missiler, både russiske og egenutviklede basert på russisk teknologi. Det undersøkes hvordan det luftvernet førte til at det ukrainske passasjerflyet ved en feil ble skutt ned. Alle de 176 om bord mistet livet.

LETTE BÅTER: Iranske marinefartøy under en militærparade i september 2019. Foto: WANA NEWS AGENCY / X07016

Opptrapping i Gulfen

Opptrapping mot konflikten som den siste uken har utspilt seg i Irak begynte i fjor vår i Persiagulfen, det strategisk viktige havområdet mellom Iran og erkefienden Saudi-Arabia. Der ble flere tankskip, deriblant norskeide «Andrea Victory», utsatt for sabotasjeangrep, som Iran ble beskyldt for å stå bak.

Iran bruker sjøminer både i angrep og til å forsvare sine egne havner. Ellers bruker den iranske marinen sine 19 ubåter (deriblant 14 miniubåter) til å kontrollere Persiagulfen. I tillegg har de små, lette patruljebåter som kan avfyre kryssermissiler. Til og med vannscootere brukes av den iranske marinen.

– Til sjøs har de kun en liten konvensjonell marine, men likevel kan Iran både forsvare og stenge av deler av Gulfen, forklarer Slensvik.

Det siste området der Iran står særlig sterkt er i digital krigføring. Det antas at Iran står bak cyberangrep som både sprer virus og kan overta styringssystemer ved for eksempel amerikanske energikraftverk.

– Man vet ikke hvor effektfullt det iranske programmet for cyberkrig egentlig er, men det er noe man er bekymret for, forklarer Slensvik.

PS: Det er mye fokus på frykten for at Iran skal kunne utvikle atomvåpen, men det antas at dette i så fall ligger flere år frem i tid. Irans eventuelle kapasitet til å bruke kjemiske og biologiske våpen er ukjent, men landet har ratifisert avtaler som forbyr disse.

KILDER: Iran Military Power, U.S. Defense Intelligence Agency. What are Iran's military capabilities?, Yahoo News. Armed Forces of the Islamic Republic of Iran, Wikipedia

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder