BESKYTTELSE: Forsvarsadvokat Stefan Waterkamp (t.v.) forteller at hans klient Bruno Dey (93) holder mappen foran ansiktet sitt ikke først og fremst for å skjule seg, men for å ikke selv se fotografene og alle de ukjente ansiktene i rettssalen, og dermed unngå bli opprørt - for å beskytte sin egen helse. Foto: GEORG WENDT / AFP

Forsvareren til tidligere SS-vakt (93): – Hva kunne man forvente av en 17-åring som var oppvokst i Nazi-Tyskland?

HAMBURG (VG) Alternativet til vakttjeneste i Stutthof var å melde seg til tjeneste ved fronten, og kjempe i en krig som også var forbrytersk, mener forsvareren til den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93).

Fredag skal vitneforklaringen til Johan Solberg (97), som er den siste overlevende, norske fangen fra konsentrasjonsleiren Stutthof, leses opp under den pågående nazi-rettssaken i Hamburg.

93 år gamle Bruno Dey, som tilhørte SS og var vaktmann i tårnet i utryddelsesleiren i de siste månedene av andre verdenskrig, er tiltalt for medvirkning til 5230 drap.

VG har møtt Johan Solberg. Dette sier han om rettssaken:

Overfor VG sier hans forsvarer Stefan Waterkamp at det viktigste spørsmålet i denne rettssaken er hvilke alternativer den tiltalte 93-åringen hadde for 75 år siden. Tiltalte var 17 år gammel da han ble overført fra det regulære militæret, Wehrmacht, til den nazistiske eliteorganisasjonen SS og vakttjeneste i konsentrasjonsleiren Stutthof utenfor Gdansk i Polen.

Bakgrunnen for at han ble sendt dit og ikke til fronten, var at en militærlege mente han hadde en hjertefeil som gjorde ham stridsudyktig.

MØTTE VG: Forsvarsadvokat Stefan Waterkamp i den pågående nazi-rettssaken i Hamburg møtte VG dagen før vitnemålet til den siste norske overlevende fra Stutthof, Johan Solberg, skal leses opp i retten i Hamburg. Foto: STIAN EISENTRÄGER/VG

– Kunne han ha trukket seg fra denne tjenesten eller ikke? Den sakkyndige historikeren vi så lang har hørt i retten, hevder at tiltalte hadde mulighet til det, men det gjenstår det en rekke spørsmål fordi den tiltalte var umyndig på det aktuelle tidspunktet. Det mener jeg den sakkyndige ikke har belyst tilstrekkelig, sier Waterkamp til VG.

Han understreker at til tross for at tiltalte fylte 18 år bare noen uker etter startdatoen for tidsperioden som forbrytelsene han er tiltalt for fant sted, var myndighetsalderen i Tyskland på dette tidspunktet 21 år.

– Derfor skal enda en sakkyndig uttale seg om spørsmålet hvorvidt en umyndig ungdom kunne ha evne til innsikt i de totale omstendighetene. Hvorvidt måtte han kunne forstå det som skjedde? Er han skyldig om han hadde hatt mulighet til å søke seg til annen tjeneste? Spørsmålet er om dette er kritikkverdig, fortsetter Waterkamp.

les også

Siste norske overlevende avgir vitnemål i Stutthof-rettssaken: – Viktig for mange nordmenn

TAUST VITNE: Hauger med sko som tilhørte ofrene i konsentrasjonsleiren Stutthof fotografert rett etter krigen. Foto: STUTTHOF MUSEUM

Inndoktrinert

Forsvareren stiller spørsmål ved hva hans klient alternativt kunne ha gjort, for å unngå å tjenestegjøre som SS-vakt i en konsentrasjonsleir.

– Alternativet var å melde seg til tjeneste ved fronten, og kjempe i en krig som også var forbrytersk. Det ble begått massive menneskerettighetsbrudd og omfattende forbrytelser mot menneskeheten, så det var ikke noe alternativ sånn sett, hevder forsvareren overfor VG.

Et annet spørsmål retten må ta stilling til er hva man kunne forvente av en 17-åring i 1944, etter å ha tilbragt hele skolegangen i det nasjonalsosialistiske systemet.

– Fra 1938 var læreplanene innrettet etter nazi-ideologi, og han ble innprentet dette gjennom hele skolegangen. Jeg stiller spørsmål ved om man kunne stå imot når man var blitt indoktrinert med en slik ideologi helt siden grunnskolen, sier Waterkamp.

les også

Norske vitner om Stutthof-leiren: Så nazistene mishandle og drepe kvinner og barn

NAZI-TOPP: SS-Reichsführer Heinrich Himmler på besøk i konsentrasjonsleiren Stutthof på begynnelsen av 1940-tallet. Foto: STUTTHOF MUSEUM

Stor belastning

Han forteller at rettssaken er en stor belastning for klienten, og at 93-åringen ikke forstår hvorfor han først nå er blitt dratt for retten.

– Allerede i 1989 stilt han opp for politiet og ga vitneutsagn. I 1977 ble det gjennomført en innledende etterforskning mot flere som hadde tjenestegjort i Stutthof, hvor man så på hvem som selv hadde skutt, hengt eller gasset noen ihjel. Det var da kun straffbart om man personlig hadde begått slike handlinger, ikke om man hadde stått i vakttårnet. Nå i de siste årene er rettspraksis blitt endret, sier Waterkamp.

I forrige uke berammet domstolen ytterligere ti rettsmøter frem til midten av mai. Waterkamp frykter at retten aldri vil komme i mål med saken. På grunn av 93-åringens dårlige helsetilstand kan retten høyst gjennomføre to rettsmøter på maksimalt to timer pr. uke.

– Med den grundighet som denne domstolen arbeider, tror jeg ikke det kommer til å holde med bare ti ytterligere rettsmøter. Å ha en tiltale for medvirkning til tusenvis av drap hengende over seg, er noe han tar svært tungt og det er ikke bra for helsen hans.

les også

Påstander om falskt vitnemål i nazi-rettssaken: Skal ha fortalt «vill historie»

– For sent

Han er kritisk til at det tyske rettsvesenet i dag velger å straffeforfølge personer godt oppi 90-årene for forhold som ligger 75 år tilbake.

– I Tyskland var mange i domstolene og hos påtalemyndigheten selv belastet og kom fra det nasjonalsosialistiske systemet, og var muligens selv skyldige og hadde deltatt i forbrytelser, medskyldige eller på en eller annen måte vært involvert, sier Waterkamp.

Han mener at bearbeidelsen av disse forbrytelsene derfor gjennom flere tiår ikke fungert på en fornuftig måte, og man har tapt mulighetene til å ta tak i disse tingene på et tidligere tidspunkt for eksempel gjennom sannhetskommisjoner.

LAV STRAFF: Leirkommandant Paul-Werner Hoppe, som var øverste ansvarlig for de grusomme forbrytelsene i Stutthof-leiren, slapp unna med noen år i fengsel. Foto: STUTTHOF MUSEUM

– Jeg har følelsen av at det tyske rettsvesenet nå, når det ikke lenger finnes dommere med en belastet fortid, snapper opp 90-åringene som man lenge har oversett - ikke fordi de har så mye skyld, men fordi rettsvesenet og domstolene dermed kan si at «vi forfølger dem nå». Det er 70 år for sent selvfølgelig, og det er politisk og samfunnsmessig problematisk, mener advokaten.

Han understreker at han syns den norske, tidligere Stutthof-fangen Johan Solberg har en fornuftig tilnærming til problematikken, når han understreker viktigheten av forsoning.

– Jeg syns i tillegg det er en stor gest av Herr Solberg å stille opp som vitne, og ikke som medsaksøker. Jeg har allerede lest hans skriftlige forklaring, og den har berørt meg, sier Waterkamp.

Se Solberg fortelle rystende historier om hvordan det var i leiren:

Nøye vurdering

Waterkamp understreker at han er en «normal» forsvarsadvokat, og at han ikke er forsvarer for dagens nynazister.

– Da jeg ble spurt om jeg ville ta denne saken, vurderte jeg det nøye. For meg var det viktig hva min klient forteller om nazi-tiden, og han kommer ikke sprøyt - som at det ikke fantes gasskamre, eller noe sånt. Han forteller reelle ting om de rådende omstendighetene, som også har historisk verdi, og det har han gjort fra starten. Det finner jeg svært aktverdig, og var det som fikk meg til å ta saken, forteller Waterkamp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder