BEVISET: Dette bekledningskortet plasserer SS-soldat Bruno Dey rett inn i Totenkopfsturmbanns 1. vaktkompani i Stutthof. Foto: STUTTHOF MUSEUM

Jødisk overlevende fra Stutthof: – Vi var «undermennesker»

I rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93) skildret en 92 år gammel jødisk kvinne sine umenneskelige lidelser i Stutthof - og svekker tiltaltes forklaring.

Polsk-jødiske Halina Strnad vitnet tirsdag i rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey.

Hun kom seg levende gjennom nazistenes menneskeskapte helvete: Først overlevde hun tre og et halvt år i ghettoen, ble sendt til Auschwitz, og deretter til Stutthof.

Da hun ankom utryddelsesleiren ved Gdansk i september 1944 - bare 16 år gammel - ble hun spyttet på, sparket og fikk nesen brukket.

Det fortalte 92-åringen over videolink fra australske Melbourne tirsdag, ifølge Die Welt.

Hun fortalte at hun hørte hvordan en av de kvinnelige fangevokterne ved døren til brakken uttalte:

«Der har vi våre undermennesker!»

92-åringen avgir hele vitnemålet sitt på engelsk. Bare skjellsordene gjengir hun på tysk, skriver Bild Zeitung:

«Verfluchtes Schwein» og «Untermensch».

les også

Norske vitner om Stutthof-leiren: Så nazistene mishandle og drepe kvinner og barn

TRILLES INN: Bruno Dey (93) skjuler ansiktet på vei inn i rettssalen i Hamburg. Foto: DANIEL REINHARDT / DPA

– Ser bildet i marerittene

De kvinnelige fangene måtte ligge på halm på gulvet, det fantes ingen senger, ingen dusjer. Toalettet var et hull i bakken utenfor.

Forholdene var så dårlige, at fra de 100-200 fangene i hennes brakke, levde kun 20–25 da leiren ble evakuert mot slutten av krigen.

– Vi så ut som undermennesker, sa Strnad til retten, ifølge Die Welt.

Hør podkasten «Verdens gang» om hvordan det var for norske Johan Solberg som var fange i konsentrasjonsleiren:

Hennes mest forferdelige minne fra Stutthof:

– En kvinne brakte et dødfødt barn til verden og døde selv av blodtap. Jeg måtte senke babyen ned i hullet. Et par dager senere fløt den lille kroppen til overflaten. Dette bildet har jeg sett i mine mareritt i årevis, uttalte 92-åringen ifølge Bild Zeitung.

Da det brøt ut tyfus i kvinnebrakken, døde hennes egen mor «i mine armer».

– Kunne vaktmannen se deg fra tårnet? spurte dommer Anne Meier-Göring.

– Absolutt. Han kunne se hvordan jeg ble banket opp. Hver morgen måtte vi stille opp. Likene lå ganske enkelt rundt omkring. Mange begikk selvmord ved å løpe inn i piggtrådgjerdet, svarte Strnad.

Tannhjul i drapsmaskineriet

93-åringen Bruno Dey er tiltalt for medvirkning til 5230 drap. Gjennom sin vakttjeneste fra august 1944 til april 1945 støttet han «de ondskapsfulle og grusomme drapene spesielt på jødiske fanger», mener påtalemyndigheten, som mener tiltalte var «et lite tannhjul i drapsmaskineriet». Oppgavene hans besto av å hindre flukt, opprør og befrielse av fangene.

Forrige fredag ble vitnemålet til den siste norske overlevende Johan Solberg (97) lest opp i rettssaken.

Hans barn var til stede i retten, og gjorde en gest som ble lagt merke til:

les også

Johan Solbergs (97) vitnemål lest opp i nazi-rettssak – barna tok farens fangevokter i hånden

Tiltalte har erkjent de faktiske forhold - at han tjenestegjorde som SS-vakt i den angitte tidsperioden - men nekter straffskyld.

Lenge hevdet han å ikke ha fått med seg noe av det som skjedde i leiren, men etter hvert har han blant annet uttalt at han «kunne høre skrikene fra gasskamrene».

– Gjennom de månedene han tjenestegjorde i Stutthof må han hele tiden ha gått og sett opp i himmelen om han ikke fikk med seg hva som foregikk rundt ham, sier Günther Feld til VG.

Han er tidligere statsadvokat og jobbet i en årrekke med å straffeforfølge nazi-forbrytere. De siste årene har han jobbet som bistandsadvokat for ofre i rettssakene mot tidligere SS-vakter.

les også

Mens faren var krigsfange i Norge, ble farmor drept i Stutthof

Pluss content

KLAR TALE: Tidligere statsadvokat Günther Feld representerer nå holocaust-overlevende som bistandsadvokat. Foto: GØRAN BOHLIN, VG

– Sprøyt!

Bruno Dey forsvarer seg nå med at han ikke hadde noe annet valg enn å stå vakt i leiren, og at han ville ha blitt skutt om han nektet. Den forklaringen er imidlertid blitt tilbakevist fra flere hold.

– Påstanden om at man kom til å bli skutt om man ikke ville utføre en viss type tjeneste, er tilbakevist. Selv ikke soldater som nektet å massakrere folk, ble skutt selv, sier Feld til VG og viser til den godt dokumenterte historien om den 101. reservepolitibataljonen fra Hamburg.

Deres spesialoppdrag var å reise rundt i Polen på jakt etter tvangsarbeidskraft, og skyte de øvrige - eldre, syke, kvinner og barn - på stedet. 12 av de 500 mennene ønsket ikke å delta i drapene, og fikk bytte til en annen tjeneste.

– Han hadde altså ikke trengt å begå ordrenekt, men kunne søkt seg til annen tjeneste, selv om det ville satt hans eget liv i større fare, påpeker Feld.

Han godtar ikke argumentasjonen fra forsvarsadvokat Stefan Waterkamp, som i et VG-intervju hevder at det ville vært omtrent like ille om hans klient hadde meldt seg til fronttjeneste, fordi Tyskland førte en «forbrytersk krig».

– Det er bare sprøyt! I 1944 var det full tilbaketrekking fra østfronten. Dessuten har utryddelsesleirer ingenting med krigføring å gjøre - der var det ubevæpnede sivile, kvinner og barn, understreker den tidligere statsadvokaten.

les også

– Jeg visste tidlig at far hadde ligget på en likhaug

Pluss content

Ønsket ikke forflytning

Den sakkyndige historikeren i Stutthof-rettssaken, Stefan Hördler la tidligere i januar frem en 146 sider lang rapport, hvor han blant annet viser til at det hadde vært fullt mulig for tiltalte å søke om forflytning til fronttjeneste, dersom han hadde moralske skrupler ved å stå vakt i konsentrasjonsleiren.

Historikeren sier det finnes nok av eksempler på dette, men Bruno Dey skal aldri ha uttrykt noe ønske om forflytning, skriver historikeren i sin sakkyndig-rapport.

For overbeviste SS-menn var det i tillegg mer «ærerikt» å gå inn i direkte krigsinnsats, men et slikt forflytningsønske ville også ha kunnet la seg gjøre selv om man «bare» skulle ha hatt moralske skrupler, mener historikeren.

les også

Forsvareren til tidligere SS-vakt (93): – Hva kunne man forvente av en 17-åring som var oppvokst i Nazi-Tyskland?

– Var klar over forbrytelsene

Bruno Dey startet i SS-tjeneste bare tre uker før han fylte 18 år, og var dermed blant de yngste i det 220 mann sterke vaktkompaniet. Derfor går rettssaken nå for en ungdomsdomstol.

Ved siden av de unge rekruttene tjenestegjorde erfarne og voldssosialiserte SS-medlemmer.

Tiltaltes påstander om at han ikke hadde et fullstendig bilde over drepingen i leiren, mener den sakkyndige historikeren ikke er troverdig. Nettopp i det tidsrommet da Bruno Dey tjenestegjorde, sa Hördler, startet massetransportene, seleksjoner fant sted og utryddelsestransporter til Auschwitz-Birkenau ble sendt av gårde. Dessuten markerte sommeren 1944 starten for de systematiske massedrapene på syke og arbeidsudyktige i Stutthof.

– Bruno Dey hadde kjennskap til disse hendelsene, kunne se røyken fra krematoriet og lukte forbrenningen av menneskekjøtt, uttalte historikeren da han vitnet i retten tidligere denne måneden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder