SOLAR ORBITER: Slik vil romsonden se ut når den kommer frem til solen om to år. Foto: ESA/ATG medielab, illustrasjon

Sender opp unik romsonde: – Har hatt mareritt for at raketten krasjer

Natt til mandag norsk tid skal romsonden Solar Orbiter skytes opp fra Kennedy Space Center i Florida. Nordmenn har bidratt til det som er ett av menneskehetens mest ambisiøse solprosjekter noen gang.

Solar Orbiter skal undersøke solens magnetiske felt, stjernens poler, solvind og hvordan dette påvirker livet på jorden og resten av solsystemet vårt.

Prosjektet er et internasjonalt samarbeid mellom den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og NASA. Norge har bidratt og representeres av Pål Brekke og Mats Carlsson under oppskyting i Florida.

Førstnevnte er fagsjef i Norsk Romsenter og har bidratt til at Norge fikk ansvar for noen av komponentene som skal bli med på sondens reise mot solen.

Han er Norges delegat i ESAs vitenskapsprogram som tar alle avgjørelser under godkjenning, planlegging og bygging. Medlemskapet sikrer at Norge får oppgaver med å bygge deler av nye romsonder og satellitter slik som Solar Orbiter, sier Brekke til VG.

Bakgrunn: Vil løse solens mysterier

SPICE: Terje Fredvik skal oversette dataene instrumentet mottar slik at forskere verden over kan besvare på nye spørsmål. Foto: Nicolai Landmark / VG

En av disse komponentene er SPICE (Spectral Imaging of the Coronal Environment), og er utviklet med sterk norsk deltagelse.

– SPICE er et spektrometer som hovedsakelig skal undersøke og ta bilder av solens magnetiske felter og solvindene for å forstå hvordan disse oppstår og hvordan det påvirker solsystemet vårt, sier Terje Fredvik, senioringeniør ved Instituttet for teoretisk astrofysikk ved UiO.

Slik har du aldri sett solen før – se video:

Han har hovedansvaret for programvaren som skal oversette dataene SPICE mottar/produserer til forståelig informasjon for forskere.

Les også: Slik ser nordlyset ut fra verdensrommet

Selve instrumentet fungerer som et prisme som skiller de forskjellige fargene i sollyset fra hverandre. Hver enkelt farge kan fortelle oss mye om gassen som sendte ut akkurat dette lyset, for eksempel temperatur, hastighet, tetthet og turbulens.

Dette kan være med på å forklare hvordan solvinden oppstår og hvorfor den har så stor fart.

Kongsberg Gruppen har også bidratt til prosjektet – de har levert mekanismen som kontrollerer solcellepanelene, ifølge Norsk Romsenter.

– Har hatt mareritt

Romfart er aldri helt uten risiko, og det er alltid en sjanse for at ting går galt underveis.

– Jeg har hatt mareritt om at raketten krasjer under oppskytingen! Men sannsynligheten for at det skjer er liten. Da er det større sjanse for at deler ristes løs eller at det er komponenter som ikke tåler forholdene, forklarer Fredvik.

Vellykket SpaceX-test: «Et stort gjennombrudd»

Dersom noe går feil er det mange måter å fikse det, selv om ikke mennesker kan gjøre det selv.

– Det går for eksempel an å bruke instrumentet på en ny måte. Slik som med et av instrumentene på SOHO-sonden hvor kameraet ikke ville bevege seg. Da lot man istedenfor kameraet ta bilder i timevis mens det sto helt i ro, og denne typen bilder ga uforventet kunnskap, sier Fredvik.

RUTEN: Slik vil Solar Orbiters bane rundt solen være. Den vil på sitt nærmeste være omtrent 42 millioner km fra solen (distansen fra jorden er omtrent 150 millioner km), og innenfor banen til Merkur. Foto: ESA / S. Poletti

Bruker planetene til å navigere

Solar Orbiter bruker to år på komme seg i posisjon i bane rundt solen, men det er ikke bare å skru på cruisekontrollen for å komme seg dit.

– Noe som er svært imponerende er at sonden kommer til å bruke tyngdekraften til både Venus og jorden for å manøvrere seg riktig i forhold til både solen og jorden. Det for øvrig vanlig å bruke slike «flybys» i romfart, men det er vanskelig å fatte hvor nøyaktige beregningene er, forklarer Mats Carlsson, direktør ved Rosseland Centre for Solar Physics ved Universitetet i Oslo, til VG.

– I tillegg til å bruke jordens og Venus sin tyngdekraft for å holde seg i bane, vil også disse manøvrene justere Solar Orbiters vinkel i forhold til solen for å kunne se polene bedre. Det er ved disse områdene vi kan ta målinger for å bedre forstå solsyklusen, og hvordan dette påvirker livet for oss nede på jorden, sier Terje Fredvik.

Les også: Slik gikk det med månefarerne

SPICE-TEAMET: Det norske teamet ved UiO som står for en av instrumentene på Solar Orbiter. Fra venstre: Martin Wiesmann, Stein Vidar Hagfors Haugan og Terje Fredvik. Foto: Nicolai Landmark / VG

Viktig å lære om eget solsystem

Solens magnetfelt, vind og partiklene som blir slynget ut er de tingene som påvirker livet på jorden mest, og det er nettopp disse elementene Solar Orbiter skal undersøke.

Romvær kan påvirke mye på jorden, men satellitter er særlig utsatt. De står for alt fra telefoni og GPS-posisjonering til værmeldinger og sikkerhetstjenester. Dersom de blir påvirket av romværet kan det få konsekvenser for livet på jorden.

Husker du? Her svever Teslaen i verdensrommet

Undersøkelsene Solar Orbiter skal gjennomføre vil bidra til at mennesker kan bedre forstå, og derfor lettere forutse, når romværet kan prege satellittene negativt.

Veien videre for internasjonal romforskning er vanskelig å forutse, men Fredvik er sikker på en ting;

– Jeg regner med at til slutt sitter vi igjen med flere spørsmål enn svar – men det er det som driver forskning videre, avslutter Fredvik.

Pål Brekke utenfor Kennedy Space Center. Foto: Privat

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder