HAR HATT LIGNENDE TILTAK: Men når det gjelder massetesting, har Norge og Danmark gått hver sin vei. Foto: Johan Nilsson/TT / TT NYHETSBYRÅN

Danmark og Norge helt uenige i om det gir mening å masseteste

Mens Norge mener coronatestene er altfor lite treffsikre, satser Danmark mye på å gjennomføre dem i stor skala. – Små forskjeller i prioriteringer kan slå ut veldig stort, sier forsker.

  • Pernille Solheim

Information publiserte mandag en sak om forskjellene ved danske og norske myndigheters tillit til coronatester.

Alle dansker som vil testes selv om de ikke har symptomer, kan dra innom et av de hvite teltene rundt om i landet og få utført en coronatest.

Her til lands, derimot, gjennomføres ikke massetesting. Her må du ha symptomer eller ha hatt nærkontakt med en smittet for å testes.

Grunnen til det, er at FHI mener 14 av 15 positive prøvesvar kan være falske, når det generelt er lite smitte i befolkningen.

Etter FHIs beregning ville man derfor med massetesting feilaktig ha erklært mange personer smittet, og ha innført de nødvendige smitteverntiltakene – smitteoppsporing, isolasjon og karantene – helt uten grunn.

les også

Person i Black Lives Matter-demonstrasjon i København smittet

– Små forskjeller i prioriteringer kan slå ut stort

Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, sier til VG at de motstridende konklusjonene rundt massetesting, i de to ellers så like landene, kan komme av faglig usikkerhet.

– Vi er nok relativt enige faglig, men små forskjeller i tolkning gir større konsekvenser når det gjelder implementering av tiltak. Jeg tror rett og slett at det er så enkelt, sier Grødeland.

STØTTER DEN NORSKE KONKLUSJONEN: Gunnveig Grødeland, Seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Foto: Håvard Rønning

– Man kan jo se på Sverige, som er relativt langt unna oss når det gjelder tiltak. Faglig sett, så er de veldig nært oss. Det er en veldig liten forskjell på hva de tenker og det vi tenker, men små forskjeller i prioriteringer kan slå ut veldig stort.

Ifølge Grødeland er PCR-testene som brukes til massetesting i Danmark ikke alltid like treffsikre. PCR-tester viser om man har genfragmenter i øvre luftveier som stammer fra viruset. Men om viruset er aktivt eller ikke, klarer testen ikke å skille.

Danske eksperter advarte

Det ble 11. mai besluttet å tilby testing til alle i Danmark, til tross for at medlemmer av Sundhetsstyrelsens rådgivende ekspertutvalg ifølge Berlingske advarte mot å gjøre det. Ekspertene mente at testene kunne gi falske negative svar, og derfor gi falsk trygghet.

Da Information kontaktet øvrige danske eksperter, fant de at disse også var bekymret for falske positive tester. Det er likevel bred enighet – både i Danmark og Norge – om at testene har en høy spesifisitet, som vil si at testen har god evne til å identifisere friske og syke individer i en gruppe.

– Man kan si at testene generelt er gode. Men problemet er at når man tester så uendelig mange som man gjør, så begynner selv små tall å bli et problem, sier Thomas Benfield, overlege og professor i infeksjonsmedisin ved Københavns Universitet til Information.

I tillegg er det få smittede i det danske samfunnet, noe som vil gjøre at man får langt flere falske positive enn reelle positive ved massetesting.

Ifølge Informations beregninger, er mer enn en fjerdedel av de 458 som har testet positivt i det danske testprogrammet, falske positive. Totalt har 128.592 personer uten symptomer blitt testet.

les også

Flere antistoff-tester på vei: – Dette har faktisk en del å si

Tidlig å si

Grødeland bekrefter at testen gir mange falske positive svar, og sier at det kan skape unødvendig bekymring om folk får beskjed om at de er smittet uten å faktisk være det.

– Det er alltid noen helt falske positive tester, men det er mer trolig at du har en blanding av folk som har hatt, og en mindre grad av folk som ikke har hatt i det hele tatt.

– Det må jo bety at de har unødvendig mange mennesker i isolasjon og karantene i Danmark?

– Ja, det skulle man tro.

– Hva tror du; er det vi som er nærmest sannheten?

– Jeg tror det er altfor tidlig å si. Jeg mener at det vi gjør i Norge er riktig, ut fra det vi har tilgjengelig av informasjon i dag. Det endelige fasitsvaret får vi ikke før om et års tid. Da vet vi om vi fikk en annen smittebølge på høsten, som vi tenker i dag er trolig. Og vi vet hvordan befolkningen responderte på den, immunologisk sett, eller hvilke tiltak som var nødvendige, sier hun.

– Men per i dag, så ser det ut til at Norge har respondert helt riktig. Så det er fint å fremheve.

Les også

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Corona-test
  3. Danmark
  4. Norge

Flere artikler

  1. Nå dobles testkapasiteten her

  2. Ny rapport om corona: Advarer mot andrebølge i Italia

  3. Vikarlege fikk karantenefritak - testet positivt fredag

  4. Smitteutbrudd i dansk kommune – storinnrykk av nordmenn i dag

  5. Löfven: Sverige har mislykkes i å beskytte de eldre

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder