SAVNER MANN OG BARN: Atkem (32) med datteren Mukerrem i leiligheten i Istanbul. To yngre søsken og Mukerrems far holdes i ulike former for «opplæringssentre» i Kina. Foto: Ozge Sebzeci / VG

Kina sender barn av muslimer på barnehjem

ISTANBUL (VG) Barn av kinesiske muslimer sendes til barnehjem, mens foreldrene «omskoleres». Atkem (32) har mistet all kontakt med ektemannen og sine to minste barn.

Åtte år gamle Mukerrem legger hånden i morens fang, og stryker henne på armen for å trøste. Hun vet at morens fjerne blikk betyr at hun tenker på de to små som befinner seg på ukjent sted i hjemlandet Kina.

les også

Fanget i Kinas hemmelige leirer

Barna hadde bodd hos besteforeldrene mens Atkem og mannen Abdul Kahar (36) gjorde et forsøk på å etablere seg i utlandet, først i Egypt og så i Tyrkia. Da Abdul dro tilbake til Kina for å hente de yngste barna i oktober 2016, ble passet hans umiddelbart beslaglagt.

– Den siste gangen jeg hørte fra mannen min var i mai 2017. Da fortalte han at han hadde fått beskjed om å melde seg til politiet neste dag. Senere har jeg fått høre fra svogeren min at Abdul er blitt satt i en leir. Jeg vet ikke hvor barna er, men staten har tatt dem, forteller Atkem.

Hemmelige leirer

VG har skrevet om Kinas hemmelige leirer, der flere millioner fra den muslimske folkegruppen uigurer holdes fanget. Én av de få som har sluppet fri er Omir Bekali, som har fortalt VG hvordan de innsatte i leirene utsettes for ydmykende og smertefull «omskolering», der avstraffelsene er å regne som tortur og «undervisningen» fremstår som et forsøk på hjernevasking.

les også

FN: Kina holder en million innbyggere i hemmelige leirer

Kina hevder at det er snakk om «opplæringssentre», men etter avsløringer fra BBC og nyhetsbyråer som amerikanske AP og franske AFP, er det ingen tvil om at dette er snakk om en brutal massefengsling av den muslimske minoriteten i Kina.

Kinesiske myndigheter er blitt kraftig irettesatt i FN, men avfeier kritikken som «politisk basert». Under press har Kina vedgått at leirene eksisterer, men hevder at de «hindrer terror, ekstremisme og separatisme».

FREDAGSBØNN: En kinesisk politimenn midt blant en gruppe uigurer samlet til bønn i Xinjiang. Bildet er fra 2017. Foto: JOHANNES EISELE / AFP

Drømmer om å vende hjem

På veggen i Atkems spartanske hjem i utkanten av den tyrkiske storbyen Istanbul henger flagg til et land som ikke finnes: En stor halvmåne møter en liten stjerne, på en lyseblå bakgrunn.

Dette er flagget til Øst-Turkestan, som de kinesiske muslimene kaller regionen de kommer fra, eller Xinjiang, som myndighetene i Beijing sier.

– Jeg er lettet over å være trygg i Tyrkia, men dette er ikke vårt hjemland. Jeg drømmer om å vende hjem, finne mannen min og de to minste barna våre igjen, forteller Atkem.

UAVHENGIGHET: Uigurene ønsker et eget hjemland – Øst-Turkestan. Flagget på veggen er fra den kort perioden på slutten av 1940-tallet da regionen var uavhengig fra Kina. Foto: Ozge Sebzeci

Mens VG prater med henne, bruker hun sort hijab og ansiktssløret nikab, som er forbudt i Kina. Da hun skal ta bilder sammen med VGs kvinnelige fotograf, tar hun ansiktssløret av.

– Hvis jeg bruker slør på bildet, så stempler kineserne meg som terrorist. Jeg bruker nikab fordi jeg muslim, men jeg trenger ikke skjule hvem jeg er. Kina har tatt fra meg mann og barn, så jeg har allerede mistet det kjæreste jeg har.

Egne sentre for barn

Uigurene er kjent for å bryte med Kinas strenge begrensninger som kun tillater ett, eller i noen tilfeller to, barn. 32 år gammel er Atkem allerede mor til fem: De to eldste sønnene på 14 og 12 er på skolen da VG besøker familien. Det er datteren Nezire på fem og minstemann Abdurihim på tre som er savnet i Kina.

Ved språksenteret Hira i Istanbul, forklarer direktøren Lokman Wushur (28) at de mange barna er én av grunnene til folkegruppen utsettes for press.

– Når foreldrene skal omskoleres, tar de barna og setter dem i barnehjem og internatskoler. Der behandles de som om de var foreldreløse, forklarer Lokman.

Igjen er Kinas forklaring at dette gjøres for å sikre barna god undervisning, og beskriver det som «beskyttelse av vanskeligstilte barn».

En reportasje fra nyhetsbyrået AP har avdekket hvordan slike skoler i virkeligheten er en måte å distansere barna til uigurer fra foreldrenes språk, kultur og religion.

– Dette er en etnisk gruppe som får sin bakgrunn visket ut. Det er som en situasjon der kolonister overtar og en hel generasjon går tapt, forklarer Darren Byler, forsker på uigurene ved universitetet i Washington, til AP.

UNDERVISNING: Lokman Wushur er talsmann for uigurer i Tyrkia, og driver en skole og språksenter i Istanbul. Foto: Ozge Sebzeci

Frykter terrorstempel

Uigurene er utsatt fordi de krever selvstendighet og har tviholdt på sin religion og kultur. I årtier har de nektet å la seg assimilere, og det er hovedgrunnen til at myndighetene nå forsøker å indoktrinere dem til å vise blind lojalitet til kommunistregimet.

Men det er også en reell sikkerhetsutfordring i Xinjiang, og ekstreme grupper med utspring blant uigurene har begått brutale terroraksjoner for å kreve et selvstendig land.

les også

Kinesiske terrorister massakrerte 29 mennesker med kniv

Det er også et faktum at en betydelig andel av fremmedkrigerne i Syria var uigurer som reiste inn fra Tyrkia. Det bor 60.000 uigurer i Tyrkia, de fleste av dem i gigantbyen Istanbul.

Ved inngangen til 2017 opplevde gruppen et betydelig press i Tyrkia: I klappjakten på terroristen som drepte 39 mennesker på en nattklubb på nyttårsaften, gikk politikilder ut med en teori om at han var en uigiur fra Xinjiang i Kina. Da mannen til slutt ble pågrepet, kom det frem at det var feil – drapsmannen var fra Usbekistan.

les også

Leter etter terroristen i innvandrerbydel

– Det var en skremmende og ubehagelig periode, men jeg er faktisk mer engstelig nå. Vi føler oss som en tyrkisk folkegruppe, og er lenge blitt tatt godt imot her. Men vi merker at det er blitt nye restriksjoner mot oss. Tyrkia danner tettere bånd med Kina, det er ikke positivt for oss, sier Lokman.

Religion som påskudd

Han har selv to storebrødre som er satt i leirene i Xinjiang. Angivelig ble de pågrepet fordi de var praktiserende muslimer, som oppsøkte moskeen oftere enn én gang i uken, hadde mer enn én koran hjemme, og fordi de hadde koranvers i ett av bildene på telefonen.

Kinesiske myndigheter hevder at deres innbyggere har religionsfrihet, men i praksis blir religiøse grupper, særlig muslimer, sterkt undertrykt. Lokman mener at religion kun brukes som unnskyldning for å ramme uigurene som folkegruppe.

– Også uigurer som er ateister blir holdt i leir. Religion og terrorisme er påskudd for å overta vårt hjemland. Kina vil kontrollere naturressursene, og det er stor prestisje knyttet til «Silk Road Project» i Xinjiang-regionen.

– Uigurer settes i konsentrasjonsleirene, det jeg får høre tyder på at det er verre enn det som til nå er blitt kjent. Jeg mener det pågår et folkemord.

FORTSATT UTRYGG: Abdurrahman Hassan (43) frykter at Kina skal klare å presse Tyrkia til å sende uigurer i eksil tilbake, til fengsling og undertrykking. Foto: Ozge Sebzeci

– Verden lukker øynene

Abdurrahman Hassan (43) kom til Tyrkia i juni 2017. Planen var at kona og de to små barna deres skulle følge etter. Men kona, og moren til Abdurrahman, ble satt i en «omskoleringsleir», og barna flyttet til et barnehjem.

Dette er han blitt informert om av en varsler som jobbet i leirene for kvinner i Xinjiang, og som nå selv er blitt arrestert og risikerer dødsstraff for spionasje.

– Det som skjer med vårt folk i Kina er grusomt, men verden lukker øynene. Vi håpet på hjelp fra Tyrkia, men de kan heller ikke gjøre noe mot Kina, sier Hassan.

Han var modig nok til å møte opp på partikongressen til president Recep Tayyip Erdogans AKP med plakater med bilder av kona og barna. Han har vært aktiv i kampen for menneskeretter og selvstendighet for uigurene, og vet at han er ettersøkt i Kina.

– Jeg ber Erdogan om å gripe inn for oss uigurer. Vi er maktesløse. Jeg er varslet om at dersom jeg drar tilbake til Kina, så blir jeg umiddelbart pågrepet. Da er overlever jeg neppe mer enn en uke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder