Kontroversielle høyrepopulister kan gjøre brakvalg i Tyskland

Alexander Gauland mener Tyskland bør være stolte av prestasjonene til tyske soldater under begge verdenskriger. Nå er han toppkandidat for partiet AfD.

Søndag går tyskerne til stemmeurnene etter en periode med flere dramatiske valg i både Europa og USA. De siste meningsmålingene viser at det høyrepopulistiske Alternativ for Tyskland (AfD) har mer enn doblet oppslutningen fra 2013.

Dette på tross av at flere av AfDs politikere, blant annet toppkandidat Alexander Gauland, har etterlyst en revurdering av Tysklands nazi-fortid.

– For første gang kan man få personer som kan kalles nazistiske inn i Forbundsdagen, sier en overrasket Stein Kuhnle, professor i statsvitenskap ved UiB.

AfD får en oppslutning på 11 prosent i de siste målingene, melder Deutche Welle. Da kommer de godt over sperregrensen og kan få opp mot 70 av 631 representanter i Forbundsdagen.

Les også: Usikre velgere truer Merkels seier.

Kan bli tredje største parti

Høyrepopulistene i AfD kjemper om tredjeplassen i valget med De grønne og liberale FDB. Ifølge de nyeste meningsmålingene ligger de an til å vinne den.

– Det er innvandring, fremmedfrykt og euro-skepsis som er sakene. Det er de samme tingene som hos andre høyrepopulistiske partier, men disse virker mer ekstreme mener Kuhnle.

Han mener det er oppsiktsvekkende at AfD ligger an til å gjøre et såpass godt valg tross indre splittelser som har svekket partiet. Dette påpeker også førsteamanuensis Anette Homlong Storeide ved NTNU.

– Stort sett er det snakk om personstrid i ledergruppen. Både fordi de har vært uenige om styringen av partiet, og fordi media har gravd fram en del ting fra fortiden til enkeltpersoner, sier hun og utdyper:

– AfD sier de tar avstand fra nazismen, men enkelte har tilknytning til nynazistiske grupperinger og har kommet med uttalelser som kan plassere dem i den retningen.

VG-leder: Tysklands stabilitet.

Flere nazisme-kontroverser

Storeide mener det som skiller AfD fra andre høyrepopulistiske partier som det franske Front Nasjonal, er at det har kommet frem en del utsagn om Tysklands fortid, noe som har en spesiell betydning.

Toppkandidat Alexander Gauland, som også var med på å grunnlegge partiet i 2013, er en av dem som har kommet med slike uttalelser. På et partimøte i starten av september krevde han en revurdering av Tysklands nazi-fortid og andre verdenskrig.

– Vi behøver ikke forholde oss til disse tolv årene. De påvirker ikke vår identitet mer. Det er det vi snakker om. Derfor har vi rett til å ta tilbake ikke bare landet vårt, men vår fortid, sa Gauland i følge den tyske avisen N24, og fortsatte:

– Vi har rett til å være stolte av prestasjonene til tyske soldater i to verdenskriger.

En annen kandidat, Jens Maier, har i følge Der Tagesspiegel også krevd en slutt på «skyld-kulturen» etter andre verdenskrig, og uttalt seg kritisk om raseblanding.

Hackere: Slår alarm og tysk valg-programvare.

– Å snakke om å være stolt av Tysklands fortid blir en slags hvitvasking av historien som også krigsgenerasjonen selv gjorde på 50-tallet. Man ville se på andre verdenskrig som en vanlig militær konflikt, i stedet for den utryddelseskrigen det egentlig var, sier Storeide.

En tredje AfD-politiker, Wilhelm von Gottberg, gikk i følge Die Zeit så langt som å kalle Holocaust «en myte» i en kronikk han skrev i 2001.

– Partiet er høyrepopulistisk, men flere enkeltpersoner kan nok kalles nazistiske. Det kan hende det har vært noen undertrykte følelser og tanker som ikke har tålt å komme frem før. Det er rart at de ikke har mistet flere velgere av dette, mener Kuhnle.

Merkel står fortsatt støtt

Partitopp Alexander Gauling har også uttalt at Tysklands innvandringsminister Aydan Özoguz burde kastes ut, ifølge Reuters. Özoguz er tyskfødt med tyrkisk bakgrunn. AfD mener Merkel vil straffes hardt i valget for å ha sluppet inn flere flyktninger.

Schultz og Merkel: Barket sammen i TV-debatt.

Det virker det ikke som de får rett i. Selv om AfD vokser, ser de ikke ut til å ha rokket ved den store støtten til forbundskansler Angela Merkel.

I de siste meningsmålingene får hun og det kristenkonservative CDU 36 prosent oppslutning, mens nest største sosialdemokratiske SPD, med Martin Schultz som forbundskansler-kandidat, får 22 prosent, melder Deutche Welle.

– Det store flertallet i Tyskland – til forskjell fra i Frankrike og Østerrike – stemmer på de etablerte partiene, sier Storeide.

Hun mener polariseringen mellom høyre og venstre er tydeligere i tidligere DDR-delstater enn i Vest-Tyskland. Der stemmer mange på Die Linke, som ligger langt til venstre men ikke er ekstremt, eller AfD.

Fått med deg? Sjekk hvem som kastet seg inn i den tyske valgkampen.

Da tyskerne ble spurt om Merkels politikk har delvis skyld i suksessen til AfD, svarte 58 prosent ja, i følge Deutche Welle. Storeide og Kuhnle er enige om at partiet nok har tjent på Merkels flyktningpolitikk.

– De siste fire årene har også CDU og SPD sittet i koalisjonsregjering. Det har ført til mindre reell diskusjon i valgkampen, og gjør at AfD får grobunn for sin påstand om at man trenger et alternativ, påpeker Storeide.

Se også: Hvordan relasjonen mellom Merkel og Trump har gått oppp og ned: