VISER MUSKLER: På Domanovskij-basen sør-vest i Hviterussland fikk VG et innblikk i den pågående militærøvelsen Zapad. Foto: Hallgeir Vågenes
VISER MUSKLER: På Domanovskij-basen sør-vest i Hviterussland fikk VG et innblikk i den pågående militærøvelsen Zapad. Foto: Hallgeir Vågenes

På innsiden av den fryktede krigsøvelsen «Zapad»

UTENRIKS

DOMANOVSKIJ (VG) Putins massive militærøvelse Zapad vekker bekymring i Europa. VG har vært med til en av basene der det drilles på krig.

Publisert:

– Har du kommet hit for å diskutere, eller? Nei, da foreslår jeg at du holder kjeft, og så konsentrerer vi oss om programmet.
Han stilte spørsmål, fotografen fra nyhetsbyrået TASS, noe den strenge mannen i kamuflasje og med stjerner på skuldrene ga tydelig beskjed om at det ikke er rom for når det hviterussiske forsvaret gir et sjeldent innblikk inn i den massive militærøvelsen Zapad.

Hviterussland og Russland har minst titusenvis av soldater i aktiv krigstrening denne uken, sannsynligvis mellom 70.000 og 150.00 soldater, estimerer den norske E-tjenesten.

VG fikk være med under én av øvelsesdagene da det hviterussiske forsvaret «åpnet opp» for noen journalister og utenlandske observatører. Det hele forløp som en skrytende fremvisning av militære muskler, skridende frem i terrenget og susende gjennom luften, mens tilskuerne var begrenset til å betrakte det hele fra en liten terrasse.

Mens omverdenen den siste tiden har snakket om Russlands evne til å utføre cyber-krigføring med falsk informasjon på nettet, skal Zapad minne om hva Putin har av ren militærmakt, og hvordan hans kapasiteter også strekker seg utenfor Russlands grenser.

– Strategisk lurt med åpenhet

Etter å ha busset i en skranglete sovjet-doning ned en massiv motorvei ut av hovedstaden Minsk, tas VG med til én av de syv militære basene i Hviterussland hvor Zapad-2017 pågår. Domanovskij-basens inngangsparti er prydet med et skilt med påtrykte jagerfly og teksten «Himmelens nøkler er i pålitelige hender». Å regne Putins hender som pålitelige, er ikke noe alle verdens nasjoner ville sagt seg enig i.

Mens Russland på sin side kritiseres av NATO for hemmelighold av sine øvelser under Zapad, har Hviterussland til en viss grad åpnet for å gi det internasjonale samfunnet et innblikk i hva de driver med. I Domanovskij treffer VG to norske observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som sammen med forsvarskolleger fra seks andre land følger øvelsen gjennom fire dager.

– Vi ser vel egentlig på dette som en form for gjengjeldelse, etter at vi inviterte hviterusserne til å observere Cold Response-øvelsen i Norge for to år siden. Med tanke på hvor stor interessen er for Zapad, så kan man vel si at det er strategisk lurt å operere med åpenhet, sier Ragnhild Valle Hustad, sjef for rustningskontroll-kontoret i Forsvarsstaben i Oslo, til VG.

I skvis mellom Russland og Nato

Etter mange år med sanksjoner mot Hviterusslands autoritære regime, har flere vestlige ledere de siste par årene sett ut til å strekke en hånd ut til hviterusserne. Det har blitt snakket om at Hviterussland i større grad vil nærme seg europeiske land og USA, noe mange vestlige statsledere ser på som ønskelig, i håp om å presse landet i en mer demokratisk retning på sikt.

Men båndene er tette mellom de tidligere Sovjet-brødrene Russland og Hviterussland. President Aleksandr Lukasjenko styrer landet med jernhånd og er helt avhengig av det økonomiske samarbeidet de har med Kreml. For Putin er landet, med omlag ti millioner innbyggere, svært verdifullt, fordi hviterusserne deler landegrense med en rekke NATO-nasjoner.

I en tid hvor forholdet mellom Moskva og NATO er på sitt dårligste siden den kalde krigen, viser russiske soldater nå muskler i den gigantiske militærøvelsen helt opp mot grensen til forsvarsalliansen.

Sår tvil om sluttdato

På den hviterussiske basen rister det i bakken ved smellet av kanoner og rakettene fra jagerflyene lager hvite, lodne linjer på høsthimmelen.

En av grunnene til at mange NATO-land er bekymret for årets Zapad-øvelse er at de mener den minner om trening på invasjon av naboland.

Den 20. september er siste offisielle dag av øvelsen, men kritikerne mener at nabolandene har like stor grunn til å frykte det som skjer etter krigstreningen. Etter de to forrige øvelsene la Russland igjen militært utstyr like ved grensen til landene rundt. Kort tid etter tok Russland seg inn i henholdsvis Georgia i 2008, og annekterte den ukrainske Krim-halvøya i 2014.

OSSE-observatørene fra Norge og Sverige sier til VG at de ikke har funnet noe kritikkverdig ved det de så langt har sett i Hviterussland under øvelsen, men oberstløytnant Thomas Möller fra det svenske forsvaret kan ikke si noe om hvorvidt han mener nabolandenes bekymring er velbegrunnet.

– Det er et politisk spørsmål som jeg ikke kan kommentere.

Her kan du lese mer om