Demonstrerte mot krigen – skal ha blitt tvunget til verving

Flere av demonstrantene som onsdag kveld ble pågrepet av politiet, skal torsdag ha blitt tvunget til å la seg verve til de væpnede styrker før de slapp fri. Om Putin lar seg påvirke av protestene, er uvisst, sier eksperter.

Publisert:

Russlands delvise mobilisering fikk mange i landet til å se rødt.

Ifølge OVD-info ble 1307 mennesker pågrepet etter store protester den 21. september.

Jørn Holm-Hansen er seniorforsker ved OsloMet og forsker på Russland. Han sier til VG at mobiliseringen rammer langt større deler av befolkningen direkte, enn hva krigen har gjort hittil.

– Det har i Russland vært mulig å til dels late som denne krigen ikke foregår. Nå kan sønnen, nevøen, kameraten eller kjæresten din bli innkalt, og da angår det deg selv direkte. De fleste russere syns denne krigen er ille fordi det er et nabofolk som rammes, sier Holm-Hansen.

I hovedgaten Arbat i Moskva skal demonstranter ha ropt «nei til krig!» og «Putin i skyttergravene», og mange hadde med seg antikrigsplakater. Dette ifølge organisasjonen SOTA.

– Nesten umiddelbart begynte sikkerhetsstyrkene, som var på plass her før aksjonen startet, å pågripe demonstrantene, skriver SOTA.

Organisasjonen Vesna melder at det foregikk protester i 36 byer over hele Russland, hvor de største demonstrasjonene var i Moskva, St. Petersburg, Jekaterinburg, Perm og Ufa. Av de 1307 pågrepne var 527 av disse i Moskva og 480 i St. Petersburg, melder OVD-info.

1 / 5

Demonstranter kalles inn til fronten

Pågrepne demonstranter forteller til OVD-info at de har blitt overrakt innkalling til vervingskontorene. Dette skal ha skjedd på seks politistasjoner i Moskva.

En av de som har fått en slik innkalling er Kirill Gontsjarov, som er politiker for det uavhengige partiet Jabloko.

Kona til en av de internerte ved politistasjon i Moskva forteller til Mediazona at militærkommissæren personlig overrakte stevningen til mannen hennes.

– De filmet hvordan de ga ham en innkalling og sa at han ikke kunne annet enn å godta den, fordi han er statsborger i den russiske føderasjonen og er forpliktet til å møte i kommissariatet i morgen, sier hun.

Holm-Hansen forklarer at det er vanskelig å si hva som vil skje med demonstrantene, men at noen kanskje vil slippe fri, andre vil få bøter, og noen muligens fengselsstraff.

– Påtalemyndigheten i Moskva advarte i forkant av demonstrasjonene om at maksimumsstraffen var 15 år, sier seniorforskeren.

– Forhåpentligvis er dette bare skremsler, slik at disse guttene slipper å bli sendt til slagmarken. Vi må huske på at denne mobiliseringen er delvis, og at det først og fremst er de med spesialutdannelse i forsvaret som rekrutteres, sier Holm-Hansen.

PRESSET: Seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet ved OsloMet. Jørn Holm-Hansen, sier at Putin er presset innad i maktapparatet.

– Protestene kan stikke kjepper i hjulene

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høyskole, tror protestene kan skape problemer for Putin.

– Protestene kan stikke kjepper i hjulene til Kreml, fordi en ytterligere mobilisering i sivilsamfunnet vil sitte lengre inne. Putin ser åpenbart en voksende motstand i befolkningen. Tilgang på flere soldater er det eneste virkemiddelet Putin har igjen for å få de konvensjonelle styrkene over på offensiven, sier Heier til VG.

Men Heier tror ikke at flere soldater vil løse Putins problemer på slagmarken.

– Forsvaret til Russland sliter med grunnleggende problemer, der hvor det ikke finnes raske løsninger. Interne samordningsproblemer, ledelsesproblemer overfor egne soldater, og manglende logistikk inn i kampsonen, sier Heier.

Den delvise mobiliseringen skal gi Russland 300.000 nye soldater, men Heier er skeptisk til om disse vil utgjøre noen forskjell. Han sier at protestene vil ha størst effekt på den innenrikspolitiske stabiliteten i Russland.

FLERE SCENARIOER: Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høyskole, svarer både ja og nei på om protestene kan påvirke krigen.

– Det er ikke sikkert at protestene får stor innvirkning, for uansett om russerne sender flere folk i krig vil nye mannskaper ikke tilføre mer kampkraft. Dette fordi reservene som innkalles ikke inngår i et samtrent kampsystem som opererer sømløst. Fraværet av en godt organisert, sammensveiset og tillitsbasert kamporganisasjon gjør at den politiske gevinsten fra mobiliseringen mest sannsynlig vil utebli, sier Heier.

Seniorforsker Holm-Hansen tror at Putin forventet protester, og at presidenten tenker at landet skal klare å slå ned disse.

– Putin er nok redd for folkemeningen. I russisk historie har de erfaring med at folk vender seg mot meningsløs krig når den rammer folket. Det var slik den russiske revolusjonen i 1917 kom i stand. Da var Russland involvert i første verdenskrig. Folk sluttet å tro på patriotisk propaganda. De begynte i stedet å spørre seg hvorfor de skulle sulte, lide og sende ungguttene sine i den meningsløse krigen, sier Holm-Hansen.

LIKHETSTREKK: Etter den russiske revolusjonen i 1917 tok avbildede Vladimir Lenin til makten i Russland.

Kanskje bare et virkemiddel: – Atomsabelen

Den siste tiden har Ukraina gjennomført en svært vellykket motoffensiv, hvor de har gjenerobret store områder. Professor Heier sier at Putin er presset inn i et hjørne.

– Putin ser at den politiske verktøykassen er ganske tom. Den er tom fordi de militære styrkene er dårligere enn hva han trodde. Det betyr at han kanskje bare har ett virkemiddel igjen: å rasle med atomsabelen. Her er det mange steg. Et steg på denne brutale stigen kan være å avfyre i nærheten av atomkraftverkene i Ukraina. Missiler som gradvis treffer nærmere og nærmere, og til slutt kanskje selve atomkraftverket, sier Heier.

– Et annet trinn på stigen kan være å sette de taktiske atomvåpnene på høyere beredskap, og håpe at dette slår ut på den ukrainske- eller vestlige etterretningsradaren. En ytterligere opptrapping på stigen kan være fremføringer av slike våpen, prøvesprengninger eller avfyringer på stadig mer kritiske steder i konfliktområdet, forteller Heier.

ZAPORIZJZJA: Mange har vært nervøse for hva som kan skje med atomkraftverket i Zaporizjzja, ettersom det har pågått kamper i området.

Pro-russiske ledere i utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk, som begge ligger i den ukrainske Donbas-regionen, ønsker folkeavstemninger for å kunne bli deler av Russland.

– Dersom fiktive folkeavstemninger i russiskokkuperte områder fører til en innlemmelse i Russland, vil den ukrainske frigjøringskampen, sett fra Moskva, kunne sees på som en eksistensiell trussel, som legitimerer mer rasling med taktiske kjernevåpen, sier Heier.

Seniorforsker Holm-Hansen hevder at om demonstrasjonene ikke gir seg vil dette skremme Putin.

– Putin er faktisk ganske opptatt av folkemeningen. På den andre siden har han hele tiden vært under press innad i maktapparatet. Der er det de mest krigerske folkene som nå er på offensiven. Det er de som har presse gjennom både de såkalte folkeavstemningene og mobiliseringen av militærpersonell, sier Holm-Hansen.

SE VIDEO – FRIGJORT AV RUSSISKE STYRKER:

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no