USA forlater Afghanistan – da må de norske soldatene også reise hjem

Innen 11. september skal alle amerikanske soldater være ute av Afghanistan, ifølge Washington Post. Dette betyr at også de norske soldatene trekkes ut.

En kunngjøring fra president Joe Biden er ventet onsdag ettermiddag. Dermed går mer enn 20 års militært nærvær for USA og NATO mot slutten.

NATO har en felles holdning om at koalisjonen gikk inn i Afghanistan sammen og skal forlate Afghanistan sammen.

Derfor er det åpenbart at de norske styrkene også vil vende hjem innen datoen 11. september.

Møter pressen onsdag

VG får opplyst at utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) vil holde en orientering for pressen onsdag ettermiddag, om denne tidsplanen.

VG har også fått bekreftet fra diplomatiske kilder i to NATO-land at USA skal konsultere om situasjonen i Afghanistan med de øvrige 29 allierte landene tidligere onsdag ettermiddag.

Planen var å orientere internt i NATO først. Deretter er det ventet at den amerikanske presidenten vil komme med sin kunngjøring om exit-planen fra Afghanistan.

VG meldte tirsdag morgen at NATO har innkalt både utenriksministere og forsvarsministere til et digitalt hastemøte med USAs administrasjon – utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin – og at Afghanistan og Ukraina var på dagsorden.

Fristen var 1. mai

Beslutningen om tilbaketrekning innen september er en betydelig utsettelse fra den opprinnelige planen om å trekke styrkene ut innen 1. mai. Den planen var basert på en avtale mellom USA under den forrige presidenten Donald Trump, og Taliban.

Betingelsen i avalen var imidlertid at Taliban reduserte volden i Afghanistan, at utenlandske styrker ikke ble angrepet, og at Taliban garanterte at Al Qaida, IS og andre terrorgrupper ikke skulle få bygge seg opp igjen på afghansk jord til nye terrorangrep mot andre land.

Truet med angrep

Taliban har tidligere sagt at de ville angripe de utenlandske styrkene i den NATO-ledede koalisjonen dersom de utenlandske soldatene ikke var ute innen fristen 1.mai. Ifølge Washington Post er det uklart om Biden-administrasjonen har inngått noen ny overenskomst med Taliban om å utsette uttrekningen til september.

Det vil uansett ta flere måneder for NATO-styrkene å trekke seg ut og få med alt utstyret fra sine baser etter 20 år i landet.

les også

Slik jobber de norske marinejegerne: Har nedkjempet 43 terrorangrep

100 norske

Det norske forsvaret har hatt soldater i Afghanistan sammenhengende siden 2001.

Forsvaret er nå til stede med om lag 100 soldater: Hovedstyrken er spesialsoldater fra Forsvarets spesialstyrker som driver med kapasitetsbygging av det afghanske spesialpolitiet CRU 222.

Norge drifter også et et feltsykehus på Kabuls internasjonale flyplass. I tillegg kommer et antall stabsoffiserer, ifølge Forsvarets hjemmeside.

Inn i 2001

NATO rykket inn i Afghanistan som følge av at USA utløste NATOs artikkel fem, den felles forsvarspakten, etter terrorangrepet mot New York og Washington 11.september 2001.

På det meste var det over 100 000 soldater i den internasjonale koalisjonen, men de siste årene har NATOs strategi vært støtte til Afghanske lederskapet, og trening av afghansk politi og militære.

Akkurat nå er styrken på om lag 10 000 soldater, hvor USA har under halvparten. Men USA leverer i tillegg styrkebeskyttelse fra baser i nabolandene.

Ingen fredsavtale

Forhandlingene om Afghanistans fremtid, som har pågått i Doha i lang tid, har ikke ført til noen endelig avklaring som kan bringe fred i Afghanistan.

Både USA, Russland og Tyrkia har de siste ukene forsøkt å få forhandlingene i gang igjen, med Taliban på den ene siden og det regjerende presidentstyret i Kabul med president Ashraf Ghani på den andre.

Da NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte president Ghani i februar 2020, var Stoltenberg optimist og uttalte at NATO var villig til å redusere antallet soldater i Afghanistan, så snart Taliban viser at de kan redusere volden i landet.