SENKET FLAGGET: En irakisk gutt sleper det kurdiske flagget langs bakken i Kirkuk i Nord-Irak 16. oktober.

SENKET FLAGGET: En irakisk gutt sleper det kurdiske flagget langs bakken i Kirkuk i Nord-Irak 16. oktober. Foto: Ahmad Al-rubaye/ AFP

Kommentar

Kurdernes mareritt

På tre uker gikk full jubel og heiste flagg til totalt nederlag for kurderne i Nord-Irak. Hva skjedde?

Ingeborg Huse Amundsen
Midtøsten-korrespondent i VG
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Onsdag erklærte den irakiske regjeringshæren at offensiven mot oljerike Kirkuk og flere andre omstridte områder i Nord-Irak var over.

Det tok dem bare 48 timer å gjenerobre oljefelter, rørledninger, militærflybase, millionbyen Kirkuk, jesidibyen Sinjar og mer til fra de kurdiske peshmerga-styrkene. Områdene var opprinnelig styrt fra Bagdad, men kurderne har hatt kontroll her siden IS forsøkte å beleire byene i 2014.

Korrespondent Ingeborg Huse Amundsen Følg meg, og kontakt meg på: ingeborg@vg.no Twitter: @iHuse Instagram: ingarborg www.facebook.com/ingeborg.h.amundsen

Den gang flyktet den irakiske regjeringshæren hals over hodet. Nå er styrkeforholdet endret: Irakiske stridsvogner rullet nærmest uhindret inn på kurdiskkontrollerte områder.

Kort tid etter, er det kurdiske flagget blitt byttet ut med det irakiske. Peshmerga-styrkene valgte minste motstands vei: Tilbaketrekning, for å unngå sammenstøt med den mannsterke regjeringshæren flankert av sjiamilitsen PMU.

Hvorfor? Og hvor ble det egentlig av den sterke nasjonalfølelsen jeg så blant kurderne i deres regionshovedstad Erbil for tre uker siden?

25. september ga nesten 93 prosent sitt «ja» til at Kurdistan skulle settes på kartet. Selv om folkeavstemningen ikke var bindende, utløste den vill jubel i Erbil. Da jeg var der, fikk jeg virkelig følelsen av å være vitne til noe historisk. Kurderne danset og sang, veivet med flagg i rødt, hvitt og grønt, hoiet jubelord og tutet med bilene.

President Masoud Barzani sa til meg på en pressekonferanse at hans folk hadde ventet på denne dagen i 100 år, siden kurderne ikke fikk sitt eget land da Midtøsten-kartet ble tegnet av briten Sykes og franskmannen Picot.

Bakgrunn: Derfor vil kurderne ut av Irak

«Ja-et» kurderne ga 25. september har vist seg å være skjebnesvangert. Folkeavstemningen er den direkte årsaken til den irakiske offensiven: Bagdad vil ha seg frabedt kurdisk separatisme, og benyttet anledningen til å ta tilbake gamle landområder.

Tilbake sitter Barzani oljeløs. Oljefeltene i Kirkuk var hovedinntekten til hans selvstyre. Nord-Irak er blitt nærmest totalisolert av både Bagdad og de fleste naboland de siste ukene.

Kurdernes satset alt, og tapte alt.

Var det klokt å holde en folkeavstemning? Advarslene var mange. Uavhengighetskampen ville ta fokus fra kampen mot IS, sa Vesten. Det ble spekulert i om Barzani ønsket å avholde valget for å skaffe seg et sterkt forhandlingskort mot Bagdad, og ikke minst for å konsolidere sin egen makt; han sitter tross alt to år på overtid med et parlament som ikke har møttes siden 2015.

Enten var det hele en gigantisk feilberegning, eller så ligger det en bakenforliggende plan som er krevende å se nå. Trolig overga peshmerga områder til irakerne etter en sentral instruks, fremforhandlet på politisk hold.

Det kan ha avverget en borgerkrig. Og det har knust drømmen om et selvstendig irakisk Kurdistan.

Se kurderne slippe jubelen løs i Erbil på VGTV:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder