PROTEST: Totalt 30 000 mennesker tok til gatene lørdag for å demonstrere mot regjering, parlament og det sosialdemokratiske regjeringspartiet i Romania.
PROTEST: Totalt 30 000 mennesker tok til gatene lørdag for å demonstrere mot regjering, parlament og det sosialdemokratiske regjeringspartiet i Romania. Foto: Daniel Mihailescu / AFP

Romanias demokrati i fare: – Kan bety slutten på rettsstaten

UTENRIKS

Titusener av rumenere demonstrerte mot myndighetene etter parlamentets hastebehandling av en kontroversiell reform som svekker Romania som rettsstat.

Publisert: Oppdatert: 21.01.18 23:34

Det rumenske parlamentet vedtok i desember tre nye lover som vingeklipper både landets anti-korrupsjonsmyndighet og domstoler.

De nye lovendringene gikk i all hast gjennom det rumenske parlamentet den 21. desember, i det som har blitt omtalt som et «kupp».

Men med det kontroversielle reformforslaget som nå utformes kan Romanias sosialdemokratiske regjering ende med å legalisere korrupsjon.

I tillegg gir forslaget lavere strafferamme for å motta bestikkelser, begrenser retten til å drive undersøke journalistikk og skal også gjøre det vanskeligere for politi å benytte avlytting og overvåking i tiltale mot kriminell aktivitet.

Titusener demonstrerte

På forhånd var det ventet store demonstrasjoner i hovedstaden Bucuresti på denne lørdagen. Mer enn 30 000 over hele landet skal ha tatt til gatene for å demonstrere mot reformene.

Forkjemperne for lovforslaget trakk seg først tilbake etter massedemonstrasjonene i begynnelsen av 2017, men tok opp igjen kampen mot slutten av året.

Blant motstanderne av det nye reformutkastet finnes Romanias president Klaus Iohannis, som har uttalt seg kritisk om parlamentets behandling av lovforslaget i desember. Iohannis har makt til å sende reformforslaget i retur for ny behandling, men ikke stoppe den fullstendig.

Videre er det en mulighet for at reformen kan stoppes av Romanias høyesterett. Til slutt forventes det at EU vil legge ytterligere press på Romanias ledere for å stoppe reformen.

Tre statsministre på under ett år

Tidligere denne uken valgte statsminister Mihai Tudose å gå av, etter en maktkamp med sin egen partileder, Liviu Dragnea. Han er den andre av Romanias statsoverhoder som går av det siste halvåret, etter at hans forgjenger Sorin Grindeanu i juni ble offer for mistillit fra egne partifeller.

Ifølge internasjonal presse ble både Tudose og Grindeanu kastet av moderpartiet etter å ha forsøkt å stoppe endringene i lovverket som Dragnea vil gjennomføre.

Den kontroversielle og mektige Liviu Dragnea, som leder det venstrepopulistiske regjeringspartiet PSD, kan ikke selv bli valgt som statsminister. Det er som følge av en betinget fengselsdom på to år, etter valgfusk og anklager om korrupsjon og dokumentsvindel.

Det er imidlertid akkurat denne typen anklager de nye lovendringene kan avkriminalisere.

Første kvinnelige statsminister

Favoritten til å ta over som leder av koalisjonsregjeringen er Viorica Dancila. Dancila, som sitter i europaparlamentet, er nominert til å bli Romanias første kvinnelige statsminister. Hun tar isåfall over jobben 1. februar.

– Sosialdemokratene har majoriteten, så jeg valgte å følge deres anbefaling, sa president Klaus Iohannis til pressen etter nominasjonen.

Avstemningen i parlamentet finner sted den 29. januar, men etter alt å dømme vil Dancila bli ny statsminister.

Som statsminister kan Dancila presse gjennom lovendringer i domstolene i form av direktiver. Dette gjør det mulig å unngå den lange prosessen med å få lover vedtatt i parlamentet.

Ingen av hennes forgjengere var villige til å gjøre dette. Dancila er imidlertid en nær politisk alliert av partileder Liviu Dragnea.

– Romanias virkelige statsminister vil være Liviu Dragnea, Dancila kun hans stedfortreder, uttalte uavhengig politisk kommentator Cristian Patrasconiu ifølge Reuters.

Slutten for rettsstaten

Endringene i lovverket kan bety slutten for rettsstaten og maktfordeling i det rumenske demokratiet, sier tidligere justisminister Monica Macovei i avisen The Guardian.

– Disse endringene er en pervers konsekvens av det som har vært en vellykket kamp mot korrupsjon, sier Macovei og viser til landets langvarige kamp mot korrupsjon siden 2006, som blant annet har ført til dom og fengselsstraff for tidligere statsminister Adrian Năstase og 72 andre administrative topper.

Macovei var selv sentral i utformingen av Romanias anti-korrupsjonspolitikk på midten av 2000-tallet.

Ifølge korrupsjonsindeksen hos Transparency International er Romania et av EUs aller mest korrupte medlemsland. Landet ble en del av EU i 2007, men er fortsatt under granskning av EUs europakommisjon på bakgrunn av det svake juridiske lovverket og rettsstatsprinsippene.

Macovei kritiserer imidlertid kommisjonen for å være for avventende.

– Kommisjonens praksis er å vente og se om endringene finner sted, for så å legge press på landets ledere. Dette er fra mitt ståsted en tapende strategi, fordi slike reformer er mye vanskeligere å forandre i etterkant, sier Macovei til The Guardian.