KREFTOPERERT: Sema (seks md.) er på bedringens vei og skal snart skrives ut av sykehus.
KREFTOPERERT: Sema (seks md.) er på bedringens vei og skal snart skrives ut av sykehus. Foto: Harald Henden, VG

VG møtte evakuerte fra syriske Øst-Ghouta: – Vi er konstant redde

UTENRIKS

DAMASKUS/JOBAR (VG) 400.000 mennesker er innesperret i sitt eget hjem uten nok mat og medisiner. VG møtte de få som unnslapp en av Syrias største tragedier.

Publisert: Oppdatert: 25.01.18 13:53

Seks måneder gamle Sema ligger på magen i en babyseng på Syrias eneste gjenværende barnesykehus. Hun ser mot oss med vidåpne, brune øyne. I korsryggen har hun et sår. Nylig ble hun operert for en ondartet svulst.

Moren Heba Khazzawe (25) står ved sengen. De har hatt hell i uhell. Syke Sema er ett av 17 barn som 31. desember ble evakuert fra den beleirede forstaden Øst-Ghouta av Syrisk røde halvmåne.

Jeg er så glad for at vi slapp ut. Jeg vil ikke tilbake. Livet er forferdelig der. Vi er konstant redde. Vi har ingenting: Ikke mat, ikke medisiner, sier Heba til VG.

Området ligger bare en halvtimes kjøretur fra Damaskus, men de to er som natt og dag: Mens livet stort sett har gått sin gang i hovedstaden, har den snart syv år lange krigen ruinert Øst-Ghouta.

«Som en skrekkfilm uten slutt»

I opprørskontrollerte Øst-Ghouta er opptil 400.000 syrere helt avsondret fra verden, omringet av president Bashar al-Assads regjeringshær. Ingen hjelpeorganisasjoner slipper inn. Slik har situasjonen vært siden 2013, men de siste månedene har forholdene forverret seg kraftig. Det pågår intense kamper mellom ulike opprørsgrupper og hæren.

Innbyggerne mangler mat og medisiner. Flere har sultet i hjel. Ifølge UNICEF er over 1100 barn i Øst-Ghouta rammet av akutt underernæring. Hundretusenvis av mennesker står i fare for å dø om de ikke blir evakuert for akutt medisinsk behandling.

Daglig blir innbyggerne utsatt for luftangrep. De har beskrevet livet som «en skrekkfilm uten slutt». FN kaller Øst-Ghouta «lidelsenes episenter» og Røde Kors omtaler det som «et helvete på jord». For kort tid siden kom det ubekreftede meldinger om et mulig klorgassangrep mot området.

Situasjonen i Øst-Ghouta er prekær. Det er ekstra intenst nå, de er totalt beleiret, sier norske Elizabeth Hoff, sjef for Verdens helseorganisasjon (WHO) i Syria, til VG.

Sykehusdirektøren: – Øst-Ghouta har alt de trenger

Hoff har i likhet med VG besøkt de evakuerte barna.

– Det gjorde sterkt inntrykk, men jeg ble overrasket over at de ikke var underernærte eller krigsskadede. De som er blitt evakuert er kronisk syke med medfødte lidelser som hjertefeil, forteller Hoff.

I praksis skal nemlig evakueringen ha blitt til en byttehandel mellom regimet og opprørerne, der syke fra Øst-Ghouta får komme til behandling i Damaskus mot at opprørsgruppen Jaish al-Islam, som dominerer området, slipper ut flere fengslede fra regimet.

Etter at de har fått sykehusbehandling, skal barna returneres til det urolige Øst-Ghouta – flere mot sin vilje – får VG vite. Dette skal være en del av avtalen.

Sykehusdirektør og barnelege Mazen al Haddad tar oss imot på sitt kontor. På veggene rundt ham henger hele åtte portretter av president Assad.

– Jeg er ikke overrasket over at de ikke er underernærte, sier han om pasientene han har tatt imot fra en av landets største kriser.

Sykehusdirektøren taler rapportene fra innbyggerne og de humanitære organisasjonene midt imot:

Det de sier er feil. I Øst-Ghouta har innbyggerne mat, klær og medisiner. Jeg tror faktisk de har mer enn vi har her i Damaskus.

Kreftkrise i Syria

Ti år gamle Zohaer Khazzawe sitter i rullestol. Han lider av beinkreft.

– Takk Gud, jeg er bedre, sier han til VG og smiler.

Han håper på å kunne bli helt frisk en dag, slik at han kan gå på skolen og spille fotball, sier han. Moren Lela Dawas (27) har fått ledsage sønnen ut av Øst-Ghouta. De skal ikke tilbake, slår hun fast.

I etasjen under møter vi Mona Hattawe (28) fra Øst-Ghouta, som står ved sykesengen til sin ni måneder gamle hjertesyke sønn Abd al Rahman al Sakate.

Vi fyller rommet til randen der vi kommer inn flankert av sykehusdirektøren, overlegen, tolken utstedt fra Assad-regimet og en rekke ansatte som henger på.

VG har fått visum til de regimekontrollerte delene av Syria, og vi kan ikke jobbe like selvstendig som vi ønsker. Derfor kan vi heller ikke vite hvor fritt de vi møter uttaler seg.

– Jeg er glad for å være her, men jeg vil tilbake til familien min i Ghouta. Livet er bra der. Alt er tilgjengelig: Både mat, medisiner og drikke, sier Mona.

– Så hvorfor er du her? spør VG.

– Fordi det er her barn kan få god behandling.

Barn fra hele Syria sendes til Damaskus. I korridorene og på sengepostene ser vi flere titalls barn uten hår på hodet. Påfallende mange syriske barn får leukemi, ifølge WHOs Hoff. Flere kommer så sent til sykehus at de kun kan få lindrende behandling.

«Vi vil ut!»

På et annet rom på sykehuset venter mødre med sine syke barn fra Øst-Ghouta. De kjemper om vår oppmerksomhet, den ene snakker høyere enn den andre. To av dem holder frem lapper med håndskrevne navn på slektninger som fortsatt er innestengt i Øst-Ghouta.

Seksbarnsmoren Ekram Hamed (39) er på sykehuset med ett av barna. De andre er etterlatt i Øst-Ghouta. Hun borer blikket i VG og sier:

Vær så snill å bring denne beskjeden ut til verden: Vi vil ut av Ghouta! Vi lider. Alle vil ut!

Hun sier at opprørsgruppene nekter å la dem forlate området, at de skal ha stanset flere som har prøvd og at de sprer budskapet om at det skal være forferdelig på den andre siden. Faktum er også at innbyggerne er beleiret av regimet.

24 år gamle Firas Abdullah har filmet skrekkhverdagen i Øst-Ghouta:

Lidelse på begge sider av fronten

VG har bedt Assad-regimet om tillatelse til å besøke Øst-Ghouta, men har fått blankt nei. Vi får derimot se frontlinjen mot Øst-Ghouta i Jobar utenfor Damaskus. Det smeller rundt oss. Lyden av granater og nedslag vitner om at vi er i en kampsone, men ingen av menneskene rundt oss trekker en mine.

Vannpipen fortsetter sin rundgang mellom mennene i solveggen og barna springer retningsløst rundt. For dem er lyden av krig, lyden av hverdag.

– Vi er vant til dette. Hver dag skyter de syv til ti bombekastergranater hit, forteller en av innbyggerne.

Sønnen min ble drept og barnebarnet mitt ble skadet da en granat fra en bombekaster traff grønnsaksmarkedet, sier den eldre kvinnen Shahera (85) til VG.

VG får ikke mange minuttene ved fronten mot landets kanskje verste konflikt, før en soldat fører oss myndig bort fra området, tar plass foran i bilen vår uten å spørre og beordrer sjåføren til å kjøre oss vekk.

Se kontrasten mellom Damaskus og forstaden Øst-Ghouta her:

Her kan du lese mer om