HARDT MOT HARDT: Demonstranter og politifolk har barket sammen flere helger på rad. Dette bildet er fra paradegaten Champs Elysees i Paris lørdag 8. desember.

HARDT MOT HARDT: Demonstranter og politifolk har barket sammen flere helger på rad. Dette bildet er fra paradegaten Champs Elysees i Paris lørdag 8. desember. Foto: ALAIN JOCARD, AFP

Opptøyene i Frankrike: Derfor tok Ayrton (25) på seg gul vest

Over 1700 mennesker er pågrepet og 135 er så langt skadet i sammenstøt med politiet i Frankrike. Demonstrasjonene bare øker i styrke: Her forklarer en ung fransk demonstrant hva som motiverer ham.

Det var lørdag 17. november, en dato som kanskje vil stå igjen i bøkene om Frankrikes moderne historie.

25 år gamle Ayrton Almendras fra en landsby utenfor Toulouse hadde hørt om demonstrasjonene på radio, og funnet ut at det skulle være et møte på en parkeringsplass utenfor det lokale supermarkedet.

les også

Rundt 400 pågrepet under «gule vester»-protester i Belgia

Den dagen var første gang den unge franskmannen tok på seg en gul vest i protest.

Han er kanskje ikke blant de franskmennene som har det verst, noe han selv sier, men han ønsket å demonstrere i sympati med andre.

– Bensinprisøkningen var dråpen som fikk begeret til å renne over, sier han til VG over telefon.

– Jeg demonstrerer nå fordi jeg vet at selv om jeg har jobb og klarer meg bra i dag, kan jeg miste jobben i morgen og stå helt alene. Hvem skal hjelpe meg? Ikke myndighetene i hvert fall.

70 prosent støtte

Grasrotbevegelsen begynte som en protestaksjon mot økende priser på drivstoff og høyere levekostnader i Frankrike. Bevegelsen oppsto uten offisiell ledelse eller tilknytning til politiske partier eller fagorganisasjoner. Den har tatt sitt navn fra de gule refleksvestene som skal ligge i alle franske biler.

les også

De gule vestene krever svar fra Macron: – Begeret er fortsatt fullt

Protestene har vist få tegn til å avta. Innenriksdepartementet opplyser at om lag 136.000 mennesker deltok i helgens demonstrasjoner, som fant sted over hele Frankrike. Det ble gjort 1723 pågripelser, og 135 mennesker ble skadet.

Meningsmålinger har vist at over 70 prosent av den franske befolkningen støtter demonstrasjonene, til tross for at noen av demonstrantene står bak ødeleggelser og opptøyer.

FORSONENDE: President Emmanuel Macron viste forståelse for demonstrantene da han talte til nasjonen mandag kveld. Foto: Ludovic Marin, AP

I en TV-sendt tale til nasjonen mandag, forsøkte Macron å møte demonstrantenes krav ved å heve minstelønnen med 100 euro i måneden, skrinlegge en planlagt skatteøkning for pensjonister og innføre skattefradragsordninger.

– Demonstrantenes sinne er dypt, og på mange måter legitimt, sa han i talen, men understreket av volden man har sett i Frankrikes gater ikke kan rettferdiggjøres.

Macron ga etter for demonstrantene: Lover å øke minstelønnen

– I lommene på myndighetene

Ayrton sier han demonstrerer for å støtte vennene mine. Han sier han kun trenger å se til sin egen mor som eksempel:

– Hun er frisør og har sin egen salong. Hun jobber beinhardt og tjener knapt 1200 euro i måneden. Det som gjør meg mest redd, er hvordan hun skal klare seg som pensjonist. Fordi hun er selvstendig næringsdrivende, får hun ikke pensjon av staten. Hun kommer til å sitte igjen med knapt 400 euro i måneden.

LEI: Demonstrantene i «gule vester»-bevegelsen viser sin motstand mot høye levekostnader i Toulouse. Bildet er fra lørdag 8. desember. Foto: REMY GABALDA, AFP

Han er redd for sin aldrende mors fremtid:

– Det gjør utrolig vondt å se at folk som har jobbet ærlig i 40 år sitter igjen med ingenting. Hver gang jeg ser hvor mye hun betaler i skatt, blir jeg kvalm. Alt går i lommene til myndighetene. Så ser du samtidig at ministrene våre tjener tusener av euro. Det er ikke rettferdig, sier han.

Skal ikke kappe hodet av kongen

Ayrton deltok også i helgens demonstrasjon i Toulouse, og sier at han ble sjokkert over å se volden politiet brukte mot demonstrantene.

– Men dere som bevegelse får mye kritikk for ikke å gjøre nok for å roe ned dem som bruker vold? Kan dere ikke gjøre mer for å sikre at ting går rolig for seg?

les også

Macron snur etter protester: Dropper økt drivstoffavgift

– Vi hadde hvite flagg for å vise at vi var fredelige. Jeg demonstrerer ikke for å bli gasset og få ting kastet etter meg. Vi var bakerst i marsjen. Det var mye politivold. Jeg så dem slå en gjeng med ungdommer med politikøller.

Han legger til:

Vi er ikke lenger i 1789, vi skal ikke kappe av hodet til kongen.

En splittet bevegelse

Etter flere uker med demonstrasjoner, mener Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, at den mest tydelige utviklingen akkurat nå er hvordan protestbevegelsen har delt seg.

– Det er tydelig at det finnes to hovedstrømninger blant demonstrantene, sier han til VG.

FØLGER DEMONSTRASJONENE: Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, forsker på fransk politikk. Foto: Høgskolen i Østfold

Den ene siden beskrives av Orban slik:

De er kompromissvillige, de er ute etter å oppnå konkrete resultater, de oppfordrer franske myndigheter til dialog. De er villige til å møte opp i TV-studioer for å forklare hvem de er og hva de mener er folkets krav.

les også

Nye sammenstøt i Frankrike: 1400 pågrepet og 140 skadet

– De har etter hvert utarbeidet en liste med krav, som handler om sosialøkonomiske reformer, å økte kjøpekraften til vanlige franskmenn, endre skatte- og avgiftspolitikken, løfte pensjons- og sykeordninger. De har også konkrete krav om hvordan folket kan bli hørt i større grad politisk, blant annet ved at underskriftskampanjer skal kunne trigge folkeavstemninger i flere politiske spørsmål og ved at det skal være et større innslag av proporsjonelle valg.

les også

Macrons regjering utsetter omstridt avgiftsøkning

– De er ikke nødvendigvis ute etter kaste eller vrake hele det politiske systemet i Frankrike, sier Orban.

Ytre høyre og ytre venstre står sammen

Den andre hovedgruppen av demonstranter er vanskeligere å sette i en tydelig bås, men de er med radikale i sin mål:

De er langt mindre kompromissvillige, de tror ikke lenger på politikere, presidenten, partiene eller hele det politiske systemet, ifølge Orban.

SVARER: Demonstranter fra «de gule vestene» sparker tilbake en kanne med tåregass som politiet har kastet på dem. Bilder er fra byen Caen, nordvest i Frankrike og er tatt 8. desember. Foto: CHARLY TRIBALLEAU , AFP

Kravene spriker veldig og er ofte langt mindre realistiske eller gjennomførbare. Noen krever for eksempel at senatet skal avvikles og at presidenten skal avsettes. Flere ønsker å erstatte nasjonalforsamlingen med en ny type folkeforsamling som kan danne en ny grunnlov. De er langt mer revolusjonære.

– Det er klare tegn til at denne delen av demonstrantene er infiltrert av både høyre- og venstreradikale grupper. Det er uklart hva agendaen egentlig er, men de er ute etter å destabilisere landet i enda større grad, sier Orban.

les også

Macron innkaller til hastemøte etter Frankrikes verste gateuro på flere år

Det er denne delen av demonstrantene som står bak deler av volden som har funnet sted i Paris og andre store franske byer den siste tiden. Disse demonstrantene fordømmer ikke nødvendigvis volden, men mener den er nødvendig for å få igjennom sine krav.

– Det er viktig å få frem at de aller fleste som demonstrerer er fredelige. Dette var ingen revolusjonær bevegelse i utgangspunktet, det er en folkereaksjon på en livssituasjon som for mange franskmenn oppleves som umulig.

Bekymret for barnas fremtid

For 25 år gamle Ayrton er det nå en driv i bevegelsen som gjør at han ikke ønsker å gi seg:

– Det er vel egentlig snøballeffekten som har gitt meg håp. At bevegelsen er blitt så stor på så kort til. Dette er en apolitisk bevegelse. Vi har ikke ledere, og det som er så bra er at hele Frankrike har forstått at sånn må det være i denne bevegelsen. Det er en folkebevegelse, vi skal ikke overlate makten til en håndfull mennesker. Vi vet hva vi vil: Mindre skatter, mer makt til folket og høyere lønninger til de fattigste.

Den franske demonstranten avslutter:

– Jeg demonstrerer for å forandre fremtiden. Særlig fordi jeg spør meg hvilken verden jeg overlater til barna mine. Jeg vil gjerne ha barn, men hvordan skal deres fremtid bli?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder