SKOLE: I denne bussen omgjort til et bibliotek i Afghanistan, får skolebarn gratis tilgang på bøker.
SKOLE: I denne bussen omgjort til et bibliotek i Afghanistan, får skolebarn gratis tilgang på bøker. Foto: SHAH MARAI / AFP

Ny undersøkelse: Så feil tar nordmenn om verden

UTENRIKS

På oppdrag fra Norad, har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg. De fleste bommer helt.

Publisert: Oppdatert: 05.08.18 10:28

– Vi danner oss et bilde av virkeligheten basert på overskrifter om tragedier og folk som lider. Det gjør at vi tror verden er verre enn den er. Men om du ser på fattigdom, helse, og utdanning, så blir verden faktisk et stadig bedre sted å være, sier Norad-direktør Jon Lomøy.

Nordmenn tar så feil at det ikke kan være tilfeldigheter som gir et så dårlig resultat: Ifølge Gapminder, som har den internasjonale undersøkelsen den norske er basert på, hadde aper som trykket seg tilfeldig gjennom undersøkelsen i snitt klart 4 av 12 spørsmål.

Nordmenn, derimot, svarer rett på i gjennomsnitt 3,2 av 13 spørsmål ...

Hva vet du om verdens utvikling? Test deg selv før du leser svarene under

Her tar vi feil

Tabellen under viser de riktige svarene i testen. De røde søylene viser hvor mange prosent av nordmenn som svarte feil. Nordmenn tror blant annet ikke at ekstrem fattigdom er halvert, eller at 80 prosent av ettåringer har blitt vaksinert.

– Folk tar systematisk feil om verdens utvikling, og tror ting går i feil retning. Det ene som er trist med det, er at så få får med seg de positive endringene som faktisk skjer. Det bekymrer meg også at man kan føle at det ikke nytter – at man kan bli oppgitt og mister tro på at endring er mulig, sier Lomøy.

På et punkt i undersøkelsen svarer folk i stor grad rett – det er om klima.

– Der sammenfaller overskriftene med den underliggende trenden – at klimaet blir mer ustabilt. Når det gjelder de andre trendene, trekker overskriftene oppfatningen vår i en annen retning, mener han.

– Gjennomsnittstall kan lure

VG har tatt testen på utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som fikk full pott.

– Det er viktig å være klar over at mange viktige ting går rett vei. Jeg tror verden trenger gode nyheter oppi alle de store utfordringene vi står overfor, sier han.

– Vi får til mye gjennom blant annet vaksinesatsingen. Til nå har GAVI bidratt til å redde over ni millioner liv. Det er et av de mest effektive virkemidlene, med mest helse for hver krone.

Samtidig advarer han om at gjennomsnittstall kan lure:

– De sier noe om den generelle utviklingen i verden, men det betyr ikke at vi ikke har veldig mye å jobbe med, og det er stor variasjon fra sted til sted. Ytringsfrihet og kvinners rettigheter er truet mange steder. I mange av de aller fattigste landene går ting sakte.

Han trekker fram et eksempel fra da han nylig besøkte en skole i Malawi.

– Det var nesten 2000 elever og 19 lærere totalt. Det å gå på skolen er et viktig første skritt, men det å lære noe er det neste, sier han.

– Det vi er gode på å levere er også det som er enklest å telle. Men skal du klare å endre systemene som gjør at land er fattige, kreves det mye mer.

– Vi lykkes

Norad jobber med en overordnet målesetning om å oppfylle FNs bærekraftsmål. Planen er blant annet å utrydde all ekstrem fattigdom, sult, gi god helse til alle, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringene innen 2030.

I en omfattende rapport i 2016 ble det slått fast at ingen av FNs bærekraftsmål vil være oppfylt innen «fristen», med mindre innsatsen skjerpes betydelig. Samtidig slo den fast at vår globale helse er i klar bedring, og tilgangen på fornybar energi øker kraftig.

– I klimadebatten er ting ofte mer oppstykket i konkrete problemer og debatt om konkrete løsninger, mens flere av FNs bærekraftsmål kan virke veldig store og kanskje litt vage. Kan så store mål gjør det vanskeligere å se når man faktisk har oppnådd noe?

– Det er mulig. Men vi trodde tusenårsmålet om å halvere ekstrem fattigdom var veldig ambisiøst, men lyktes faktisk. Nå er målet vesentlig mer ambisiøst – å utrydde all ekstrem fattigdom. Hvis man vet at fattigdommen ble halvert, er det mer overkommelig å utrydde den enn om man tror den er fordoblet, som flertallet tror, sier Lomøy.

Han mener utviklingen i verden burde motivere.

– Noen av de tingene vi jobber med, som styrking av det sivile samfunn og institusjoner, kan være vanskelig å måle. Men noen ting er ikke det. Systemene for å levere vaksiner til barn blir bedre, middelklassen blir større, og det er færre som lever i ytterste fattigdom. Fremgang er mulig. Utviklingen i verden viser at vi lykkes.

Her kan du lese mer om