VERDEN MOT TRUMP: Tysklands forbundskansler Angela Merkel ser ut til å ha noe hun vil si til USAs president Donald Trump. Japans statsminister Shinzo Abe står med armene i kors, mens man også kan skimte Frankrikes Emmanuel Macron og Storbritannias Theresa May til venstre for Merkel.
VERDEN MOT TRUMP: Tysklands forbundskansler Angela Merkel ser ut til å ha noe hun vil si til USAs president Donald Trump. Japans statsminister Shinzo Abe står med armene i kors, mens man også kan skimte Frankrikes Emmanuel Macron og Storbritannias Theresa May til venstre for Merkel. Foto: Jesco Denzel/Bundesregierung

Ekspert om Trumps tilbakekalling av G7-erklæringen: – Ikke overrasket

UTENRIKS

I natt norsk tid skrev USAs president Donald Trump på Twitter at han har bedt landets representanter om likevel ikke å skrive under på slutterklæringen etter G7-toppmøtet. Seniorforsker Hege Medin er ikke overrasket og kaller samtidig presidentens oppførsel for «bøllete».

Publisert: Oppdatert: 10.06.18 17:41

Fredag samlet et sterkt splittet G7 – bestående av Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA, i tillegg til EU – seg i Quebec. Dagen etter kunngjorde den kanadiske statsministeren Justin Trudeau at landene var blitt enige om en slutterklæring på alle punkter utenom klima. I den åtte sider lange slutterklæringen, lover G7-landene blant annet å bekjempe proteksjonisme, forhindre at Iran får atomvåpen og at Verdens handelsorganisasjon (WTO) skal moderniseres.

Etter møtet tvitret Donald Trump det som ikke går an å tolke som annet enn at han mente møtet hadde vært suksessfullt.

– Dro akkurat fra G7-møtet i vakre Canada. Gode møter og forhold med de seks statsoverhodene, skrev han.

Et par timer senere var tonen annerledes. I natt skrev nemlig Trump på Twitter at han har bedt landets representanter om likevel ikke å skrive under på slutterklæringen etter G7-toppmøtet. Han langet også ut mot Justin Trudeau og kalte ham for svak og feig.

Bakgrunnen for Twitter-utsagnene var at Trudeau på en pressekonferanse i etterkant av møtet skal ha lovet å innføre tilsvarende straffetoll som USA har innført mot Canada, fra 1. juli. Løftet kom etter at Trump hadde advart de andre G7-landene mot et slikt mottiltak.

Seniorforsker i NUPI Hege Medin, er ikke overrasket over utspillet til den amerikanske presidenten.

– Trumps siste uttalelse der han instruerer de amerikanske representantene om å trekke tilbake støtten på det G7-landene kom til enighet om, er ikke overraskende. Det føyer seg i rekken av Trump sine handlinger som er med å bidra til å svekke de internasjonale institusjonene for samarbeid, sier Medin.

Argumentet om at han bruker nasjonal sikkerhet som en grunn til handelsproteksjonisme, er også betenkelig, mener hun.

– Argumentet han bruker om at USA har kommet dårlig ut i internasjonale handelsforhandlinger tidligere, høres også lite sannsynlig ut. De har jo selv gått inn i disse avtalene tidligere, og USAs politiske og økonomiske posisjon har alltid gitt dem sterk forhandlingsmakt.

Under G7-møtet sa Trump at han hans egentlige ønske ikke var proteksjonisme, men en null-toll avtale med alle landene.

– I møter med lederne her har jeg sagt at jeg vil at de skal fjerne alle toller og handelsbarrierer på amerikanske varer. I retur vil vi gjøre det samme, sa Trump.

– Vil USA tjene på en null-toll avtale?

– Jeg tror absolutt at USA vil kunne tjene på en slik avtale med de andre G7-landene. Men det strider jo mot andre handlinger og utsagn han har gjort til nå. Alle analyser jeg har gått igjennom, tyder på at USA og andre vil tape på å øke tollsatsene sine. Det vil føre til mindre handel, dårligere økonomi og færre arbeidsplasser, sier Medin.

– Er dog økningen av tollsatsene en del av en strategi om å svekke de internasjonale institusjonene for å kunne forhandle frem bilaterale avtaler, kan det jo tenkes at det på sikt kan føre til at USA får enda gunstigere avtaler og mer makt. Dette vil være veldig dårlig for et lite land som Norge, da USA vil bli desto mektigere i forhandlinger med enkeltland. Men det synes jeg i så fall er en utrolig bøllete oppførsel, sier hun.

Å fjerne andre ikke-tollmessige handelsbarrierer mener Medin er helt urealistisk.

– Mange av disse barrierene går nemlig ut på at man har ulike reguleringer blant land når det kommer til blant annet sikkerhet og preferanser. At land har ulike holdninger til genmodifisert mat og hormonbehandler kjøtt, er eksempler på ikke-tollmessige barrierer som vil være veldig vanskelig å fjerne.

Hva vil være det beste utfallet fremover?

– Beste scenario man kan håpe på, er at EU, Canada og andre setter hardt mot hardt og innfører mottiltak i håp om at Trump opphever de nye tollsatsene. Vi får også håpe at USA velger å rette seg etter en eventuell avgjørelse fra WTO om at tollsatsene er i strid med regelverket. At USA har tøyd strikken for WTO-regelverket til det ytterste, er det iallfall ingen tvil om, sier hun.

Bedre enn fryktet

USA-ekspert og seniorøkonom Knut A. Magnussen mener at det kom noe positivt ut av møtet til tross for at Trump senere tilbakekalte USAs signatur på slutterklæringen.

– Det at landene er enige om å bekjempe proteksjonisme og skal modifisere WTO-avtalen, gjør at jeg fortsatt mener at møtet gikk bedre enn fryktet. Dette er jo en pågående prosess og ikke noe som kan løses på kort sikt.

Om Trumps utsagn om en null-toll avtale, har Magnussen ingen tro på.

– Å få til en slik avtale ville jo være det beste scenarioet, men vi er ikke i nærheten av det, og jeg tror heller ikke at det vil være realistisk da det finnes for mange handelsbarrierer.

– Trumps innføring av toll blir brukt som en måte å prøve å presse frem bedre løsninger for USA. Han velger dog en dristig strategi. Sannsynligheten for at andre land vil svare med samme mynt, er stor, og vil ikke gagne noen. Han har så langt ikke oppnådd noe ved å føre denne strategien, og det vil han heller ikke gjøre på kort sikt. EU har jo blant annet truet med å legge import på varer som først og fremst vil ramme Trumps egne velgere på samme måte som at Trump har valgt å legge toll på varer som skal beskytte industrier der han har sterk tilslutning. Det var jo mye av denne politikken han gikk til valg på, forklarer han.

– Hva tror du vil skje fremover?

– Det verste som kan skje, er jo at stadig flere varer blir tollbelagt. Dette vil ramme Norge hardt da vi er en åpen økonomi som er avhengig av gode handelsavtaler. Foreløpig er det bare en liten del av den internasjonale handelen som er rammet, og jeg tror heller ikke det er en stor fare for at den vil eskalere til det punktet hvor den internasjonale økonomiske utviklingen for alvor står i fare, da proteksjonisme er noe alle land vil tape på i lengden. Et annet scenario er at det blir mer dialog og forhandlinger og man unngår en opptrapping, men per i dag så heller jeg mer mot utallet først nevnt – at konflikten vil forverre seg før den blir bedre, sier han.

Sterke reaksjoner

Mange har reagert på Trumps tilbakekall av signaturen til G7-erklæringen. Larry Kudlow, en av Trumps økonomiske rådgiver, beskylder blant annet Trudeau for å stikke dem i ryggen, i et intervju med CNN. Kort tid etter tvitret den kjente BussFeed-kommentatoren David Mack at det Kudlow sa, ikke stemte, men at han heller opplevde talen til den kanadiske statsministeren som diplomatisk.

Statsminister Erna Solberg reagerer på sin side kraftig på at USAs president Donald Trump trakk landets støtte til G7s slutterklæring.

– USA mister politisk innflytelse i resten av verden, og de mister også posisjonen som et tyngdepunkt i arbeidet med å finne fram til globale fellesmekanismer og sette dagsordenen, sier Solberg til NRK ifølge NTB.

Her kan du lese mer om