Massedemonstrasjoner i Russland: «Putin er ikke vår tsar»

UTENRIKS

MOSKVA ( VG) Over hele Russland protesterer opposisjonelle mot innsettelsen av Vladimir Putin til sin fjerde presidentperiode.

Publisert: Oppdatert: 05.05.18 16:51

Massive politistyrker er mobilisert i Russlands hovedstad for å holde kontroll på de mange som deltar i demonstrasjonen mot den nylig gjenvalgte og mektige president Vladimir Putin.

Allerede før protesten startet i hovedstaden, klokken 13 norsk tid, hadde flere tusen russere samlet seg på Pushkinplassen i sentrum, under parolen « Putin er ikke vår tsar».

– Russland har blitt et absurd land. Selv om jeg er ung, så har jeg lagt merke til at landet utvikler seg i feil retning. Makthaverne blir stadig mektigere, og folk flest får mindre frihet, sier Murad Gazubekob ( 23) til VG i Moskva.

Navalnyj arrestert

De landsdekkende protestene arrangeres akkurat denne lørdagen, fordi førstkommende mandag, den 7.mai, innsettes den sittende president Putin til nye seks år som Russlands statsoverhode.

Dagens demonstasjon er den femte i sitt slag som opposisjonsfiguren Aleksej Navalnyj har arrangert det siste året.

Navalnyj ble kort tid etter demonstrasjonen startet, pågrepet. Også i flere andre russiske byer har demonstranter blitt hanket inn av politiet. I Krasnojarsk i Sibir ble 15 pågrepet, blant dem også en journalist, melder den uavhengige gruppen OVD-Info. I Barnaul i Sibir skal ti ha blitt pågrepet, og i Tsjeljabinsk i Ural ble tre pågrepet, skriver NTB.

Til sammen skal over tusen personer være pågrepet, ifølge NTB.

1 av 5«IKKE VÅR PRESIDENT»: Mange unge moskovitter ropte taktfast « Putin er ikke vår president». Arthur Bondar for VG

Blokkerer meldingstjeneste brukt av Frode Berg

Også tidligere denne uken var det store demonstrasjoner, som i likhet med denne handlet om russernes innskrenkede friheter.

Mandag protesterte folk mot at meldingstjenesten Telegram har blitt blokkert i Russland. Telegram er en populær meldingsapp der all kommunikasjon er kryptert.

Den russiske sikkerhetstjenesten FSB har krevd å få tilgang til krypteringsnøklene slik at brukernes meldinger kan leses. Myndighetenes argument er at ekstremister kan bruke appen til å utveksle meldinger seg imellom.

– De siste ukene har vi opplevd en mye dårligere internettdekning. For meg er det et kraftig signal om at myndighetene ønsker at vi skal ha mindre frihet. De vil kontrollere våre frie tanker, sier den unge moskovitten Kristina Shubina (20) til VG i Moskva.

Også den spionanklagede Frode Berg har benyttet Telegram for å kommunisere med andre. Sist han tok i bruk tjenesten, var 23. august i fjor, drøye tre månender før russisk sikkerhetsmyndigheter pågrep han på Teaterplassen i Moskva.

Likevel er meldingstjenesten først og fremst noe som millionvis av vanlige russere bruker.

Ingen alternativer

Selv om mange millioner russere ikke stemte på Putin, fikk han en oppslutning på 76,66 prosent av stemmene, noen som er den største valgseieren noensinne for Vladimir Vladimirovitsj.

De unge moskovittene VG treffer mener oppslutningen først og fremst skyldes mangel på alternativer.

– Ærlig talt, hvem andre skulle folk ha stemt på, da? sier 23-årige Murad Gazubekob til VG.

Selv sier han at han sannsynligvis ville stemt på Navalnyj, men at opposisjonspolitikeren likevel ikke er hans «ideelle kandidat».

At utfallet av russiske valg i stor grad er gitt på forhånd, skyldes ikke først og fremst valgjuks, men føringene som myndighetene legger for hvilke kandidater eller partier som får lov til å stille, har NUPIs Helge Blakkisrud tidligere forklart til VG.

Her kan du lese mer om