DØDSDØMT: Vernon Madison har sittet på såkalt dødscelle i 33 år, men kan kanskje likevel slippe dødsstraff.
DØDSDØMT: Vernon Madison har sittet på såkalt dødscelle i 33 år, men kan kanskje likevel slippe dødsstraff. Foto: Alabama Department of Corrections/ REUTERS

Kan bli henrettet for et drap han ikke husker

UTENRIKS

Han husker ikke lenger at han for over 30 år siden skjøt og drepte en politimann. Nå skal USAs høyesterett avgjøre om han likevel kan henrettes.

Publisert: Oppdatert: 04.10.18 01:51

Vernon Madison ble dømt til dødsstraff etter at han i 1985 skjøt en politimann to ganger i hodet i delstaten Alabama. Siden har han sittet på såkalt dødscelle, og ventet på at straffen skal utføres.

Men i løpet av de siste årene har både den fysiske og psykiske helsen til Madison, som er i 60-årene, blitt dårligere. Ifølge CNBC er han hatt flere slag, og er så godt som blind. Han snøvler når han snakker. Han er dement.

Ifølge leger som har undersøkt ham er hukommelsestapet så stort at han «ikke tror han har drept noen».

Innskrenkinger

Hans advokater har derfor gått til sak mot delstaten, fordi de mener man ikke lenger kan henrette ham. Saken har funnet veien helt til topps i det amerikanske rettssystemet, og tirsdag hører de åtte dommerne argumentasjonen fra partene.

Høyesterett har ved flere anledninger tidligere innskrenket lovligheten av henrettelser. For eksempel kan ikke folk som er sinnssyke, har vrangforestillinger, eller er psykotiske dømmes til døden.

Men aldri før har man vurdert om den amerikanske grunnlovens 8. tillegg, som blant annet sier at man ikke kan straffe noen på en ondskapsfull eller uvanlig måte, er til hinder fra å ta livet av en dødsdømt som rett og slett ikke husker.

Det er uklart hvordan de åtte dommerne vil stille seg til spørsmålet, men skulle de stemme i Madisons favør, vil saken trolig gå tilbake til en delstatsdomstol.

Kavanaugh kan avgjøre

I to tidligere saker om dødsstraff, fra henholdsvis 2005 og 2008, endte avstemningen 5–4 i favør innskrenking. Begge ganger stemte Anthony Kennedy for at dødsstraff ikke skulle være lovlig. Den ene gangen gjaldt det der gjerningspersonen var mindreårig, og den andre gangen gjaldt det der forbrytelsen var barnevoldtekt.

Kennedy var ofte sett på som en vippestemme i høyesterett, men han er ikke lenger en del av rettsinstansen, etter som han pensjonerte seg tidligere i år. Det er nettopp hans plass president Donald Trump har nominert Brett Kavanaugh, som nylig ble beskyldt for seksuelt overgrep, til å overta.

Ettersom han ennå ikke er godkjent i Senatet, og dermed enn så lenge ikke er høyesterettsdommer, blir det altså bare åtte dommere som skal avgjøre denne saken. Skulle de derimot dele seg på midten, vil saken komme opp på nytt på et senere tidspunkt.

Da kan det hende at Kavanaugh er valgt inn i jobben, og i så fall vil han få den avgjørende stemmen.

Basert på hans dommer i lavere rettsinstanser er det uklart hvilken side han kommer til å ende på, men en jusekspert, som tidligere har jobbet for høyesterettsdommer Clarence Thomas, uttalte nylig at han tror Kavanaugh eventuelt vil legge seg på en annen ideologisk linje enn Kennedy.

– Jeg tror at vi (med Kavanaugh journ.anm.) vi vil se en domstol som fremover vil ha en helt annen innstilling til dødsstraff.

Her kan du lese mer om