BLODIG BORGERKRIG: Syriske opprørere i skuddveksling med regjeringsstyrker i gatene nær flyplassen i Aleppo 4. mars 2013. Nær 100.000 mennesker er drept i konflikten. FN anslår også at minst 1,5 millioner syrere har flyktet til nabolandene, mens over 3 millioner mennesker er internt fordrevet. Foto: AFP

Fredsforsker: - Verden blir mer og mer fredelig

Tallet på væpnede konflikter i verden har gått kraftig ned, men samtidig blir flere drept. Fredsforsker Håvard Strand er fremtidsoptimist.

  • Stian Eisenträger

Artikkelen er over syv år gammel

32 aktive væpnede konflikter ble registrert i 2012, noe som er fem færre enn året før, skriver forskere ved konfliktdataprogrammet ved universitetet i Uppsala.

Tallene publiseres i en artikkel i den kommende utgaven av Journal of Peace Research.

Dermed er vi omtrent tilbake på nivået fra 2010, etter en betydelig oppgang i konflikter som følge av den arabiske våren. Forskerne var spente på om dette var en dump i veien mot en stadig mer fredelig verden, eller om økningen mellom 2010 og 2011 var et brudd på denne trenden.

- Årets konflikttall gir svar: vi ser ikke noen langvarig forverring, men tvert i mot en retur til den positive utviklingen som har preget de siste 20 årene. At den arabiske våren skulle være et brudd med trenden viser seg å være ubegrunnet, sier Håvard Strand, som er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap (UiO).

FREMTIDSOPTIMIST: Fredsforsker Håvard Strand. Foto: Ingar Steinholt/PRIO

Kraftig nedgang

- Like etter den kalde krigens slutt var det over 50 væpnede konflikter i verden. Med unntak av et par år på 2000-tallet må man helt tilbake til midten av 1970-tallet for å finne færre konflikter, sier Strand.

- Er verden blitt et mer fredelig sted?

- Min påstand er definitivt at verden blir mer og mer fredelig, sier Strand til VG.

Over tid har det vært en kraftig nedgang i de mest alvorlige konfliktene med mer enn 1000 drepte, men i fjor gikk antall drepte i verdens konflikter kraftig opp. Dette skyldes først og fremst borgerkrigen i Syria, som er den blodigste krigen på over ti år.

- Vi har ikke sett en så blodig konflikt siden krigen mellom Eritrea og Etiopia fra 1991 til 2001 tok slutt, sier prosjektleder Lotta Themnér ved universitetet i Uppsala.

Utviklingen i enkelte andre større konflikter, som i Somalia og Jemen, bidro likevel til at så mange som 60.260 mennesker kan ha blitt drept i kamp i løpet av fjoråret.

KAMPEN MOT FATTIGDOM: En sørafrikansk jordbruker hakker i jorda. Foreløpige beregninger tyder på at andelen i verden som levde under fattigdomsgrensen i 2010, er blitt over halvert sammenlignet med situasjonen i 1990. Målsettingen om at andelen ekstremt fattige skulle halveres innen 2015, er dermed blitt nådd flere år før tiden. Foto: AFP

Demokrati og fattigdomsreduksjon

- Under den kalde krigen ble mange kriger ført av blokkene via tredjepartsaktører. Etter den kalde krigen ble det slutt på dette. Væpnet konflikt ble anerkjent som et onde man skulle bekjempe, og den generelle støtten ble borte. I stedet har verden tatt aktivt grep for å få slutt på konflikter, blant annet gjennom fredsprosesser og fredsbevarende styrker. Å holde en konflikt gående er i tillegg veldig dyrt og krever store ressurser.

- Man har også en del strukturelle årsaker, som at verden er blitt rikere. Jeg skal ikke være kategorisk, men fattigdomsreduksjon er et fredstiltak, sier Strand og fortsetter:

- Det har også skjedd en demokratisering siden tidlig 1970-tall. Demokrati i seg selv er ikke fredsskapende, og et stabilt diktatur kan gjerne være mer fredelig enn et ustabilt kvasidemokrati. Det er for eksempel mye feil med Nord-Korea og Saudi-Arabia, men det er fredelig der. En del land som hverken er autokratiske eller demokratiske er ikke fredelige. På kort sikt kan demokrati være konfliktskapende, men på lang sikt fredsskapende, mener PRIO-forskeren.

NORD-KOREA: - Demokrati i seg selv er ikke fredsskapende, og et stabilt diktatur kan gjerne være mer fredelig enn et ustabilt kvasidemokrati. Det er for eksempel mye feil med Nord-Korea, men det er fredelig der, sier fredsforsker Håvard Strand. Foto: KCNA/Reuters

Optimistiske fremtidsutsikter

Tidligere forskning fra PRIO-forskere har anslått at både store og små konflikter vil reduseres med mer enn 50 prosent over de neste 40 årene.

- Det vi gjør er å se på de strukturelle årsakene, som befolkningsutvikling med fokus på ungdomsbølger, fattigdom målt i barnedødelighet, samt utdanning. Ut fra estimatene for hvordan disse samfunnsforholdene vil utvikle seg over tid kan vi beregne hva som vil skje med konfliktnivåene om disse tallene er riktige. Vi er helt klart optimistiske, og finner god grunn til å tro at antall konflikter vil gå ytterligere ned, sier Strand til VG.

NARKOKRIG: Minst 70.000 mennesker er drept i Mexico siden 2006, da den daværende presidenten erklærte krig mot narkotikakartellene. Så lenge narkokartellene ikke krever territoriell autonomi eller regjeringsmakt i Mexico, regnes ikke dette som en konflikt i statistikken. Foto: AP

Kriminalitet og konflikt

For at en situasjon skal regnes med som en konflikt i statistikken, kreves det at to organiserte parter må være involvert - den ene parten må være en de facto-regjering.
I tillegg må det være klart at konflikten er politisk, for eksempel over territoriale krav eller regjeringsmakt. Til slutt må minst 25 mennesker være drept i løpet av et kalenderår.

- Det er helt klart veldig mye vold i for eksempel Mexico, men det regnes ikke som en konflikt, men som kriminalitet. I det øyeblikket narkokartellene erklærer at de vil ta over regjeringsmakten eller vil ha autonomi over et område, vil det regnes som en konflikt, forteller Strand til VG.

MALI: Maliske spesialsoldater fotografert under operasjon Gustav, 8. april 2013, 100 kilometer fra den nordlige byen Gao. Målet med operasjonen, som var koordinert med Frankrike, var å slå ned på islamistiske opprørere nord i landet. Foto: AFP

Tre nye konflikter i 2012

De tre nye konfliktene som brøt ut i 2012 var i India og Mali, i tillegg til krig mellom Sudan og Sør-Sudan. Konfliktene i Den sentralafrikanske republikk, DR Kongo og Azawad-provinsen i Mali ble gjenopptatt av nye grupper.

Hele elleve konflikter som var registrert i 2011 var ikke lenger aktive i 2012: Kambodsja-Thailand, Iran, Elfenbenskysten, Libya, Mauritania, Myanmar (Karen og Shan), Senegal (Casamance), Sudan (Abyei), Tadsjikistan og Uganda.

Etter flere år uten at noen fredsavtaler ble inngått, ble fire fredsavtaler undertegnet i løpet av 2012: i Den sentralafrikanske republikk, Filippinene, Sør-Sudan, og mellom Sudan og Sør-Sudan. Likevel inngås det betydelig færre avtaler nå enn på 1990-tallet.

Konfliktdataene kan lastes ned fra nettsiden til universitetet i Uppsala .

Mer om

  1. Syria
  2. Afghanistan
  3. Mali
  4. Somalia
  5. Jemen

Flere artikler

  1. 2014 var det blodigste krigsåret siden før 1989

  2. Fredsforskere: Dette er den blodigste krigen på over 10 år

  3. Foreløpige tall: Mer krig og konflikt i 2014

  4. Her er det verst for barn å vokse opp

  5. Jihadistiske konflikter tar flest liv

Fra andre aviser

  1. Færre kriger og flere demokratier

    Bergens Tidende
  2. Optimisme tross alt: Dagens kriger krever færre dødsofre

    Aftenposten
  3. 2014 var det blodigste året siden den kalde krigen

    Bergens Tidende
  4. Slik har ekstrem religion tatt over slagmarken

    Aftenposten
  5. Stadig færre drepes i krig og konflikter

    Aftenposten
  6. Landet med nest flest drepte i væpnet konflikt er ikke rammet av krig

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder