STØTTET OPPRØRET: Norge og andre NATO-land gikk våren 2011 til aksjon for å beskytte lokalbefolkningen i Libya mot angrep fra Muammar Gaddafis styrker. Bombingen hjalp Gaddafis motstander, den folkelige opprørshæren, fremover på slagmarken. Nå, tre år etter, kriger opprørerne mot hverandre. Bildet er fra 2011. Foto:Yuri Kozyrev,NOOR/Ap

Libysk opprørstalskvinne til VG, tre år etter krigen: - Norge sviktet oss da vi trengte det som mest

Norge bombet Libya for 317 millioner i 2011

Støttet oppbygging med kun fem millioner i fjor

Landet Norge bombet i 2011 er i ferd med å oppløses i vold, drap og kaos. Norske myndigheter bruker svært lite penger på å støtte Libya i den desperate situasjonen.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

– Deres hjelp var veldig viktig, for uten NATO kunne vi ikke felt diktator Muammar Gaddafi. Men de sviktet oss når vi trengte det som mest. Vi er et folk frarøvet utdanning, institusjoner og ledere, sier Hana el-Gallal til VG.

Gallal var sentral i opprørsorganisasjon NTC under kampen mot Muammar Gaddafi i 2011. Som talskvinne var hennes fremste mål å få støtte til en NATO-ledet bombeaksjon mot opprørernes fiende.

Nå har hun flyktet fra byen der revolusjonen startet, Benghazi i østlige Libya. Gallal, som har vært en av Libyas mest prominente menneskerettighetsforkjempere, ble truet på livet. Flere av hennes kolleger fra revolusjonen er henrettet av ulike militsgrupper.

- Vi føler oss forlatt av Norge og de andre landene som deltok i bombingen. Libya burde være viktig for europeiske stater, både på grunn av nærheten og på grunn av ressursene. Å la Libya forsvinne inn i kaos, uten institusjoner, vil skape mer vold, mer ekstremisme, og sende enda flere flyktninger mot Europa, sier hun.

Slapp 569 bomber

Det har gått tre år siden folket reiste seg mot Muammar Gaddafi i Libya. Med håpet fra revolusjonene i Egypt og Tunisia i ryggen, tok bilmekanikere, studenter, lærere og leger til våpen mot diktatoren de hadde levd under gjennom 40 år. Med NATOs støtte i luftrommet seiret opprørshæren etter åtte måneder. Gaddafi ble tatt av opprørere i oktober 2011, og skutt i hodet få timer senere.

I løpet av 133 dager våren og sommeren 2011, slapp femten norske F-16-fly til sammen 569 bomber over Libya. Ifølge Forsvarsdepartementet ble prisen 317 millioner kroner. Regner man med merkostnader blir summen langt høyere.

Etter Gaddafis brutale død, sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre til pressen:

- Norge vil bidra til å støtte Libya i det viktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet som nå må begynne. Denne prosessen må være bred og inkluderende slik at et best mulig grunnlag kan legges for et samlet og demokratisk Libya, sa Støre.

SVÆRT AKTIV BOMBING: Norge slapp 563 bomber i Libya i 2011, en innsats som bidro til å felle diktatoren Muammar Gaddafi. Her er Jens Stoltenberg på inspeksjon hos de norske mannskapene på Kreta. Foto:Tore Meek,NTB scanpix

Et land i oppløsning

For to uker siden opplevde Libya de hardeste kampene i landet siden borgerkrigen for tre år siden. Landet er nå oppløst i et kaos som ingen vet utgangen på: I maktvakumet som oppsto etter at den undertrykkende diktatoren ble fjernet, har militante opprørere beholdt våpnene fra 2011, og vendt dem mot hverandre.

For to uker siden flyktet vestlige diplomater landet. Et britisk marineskip bisto med å redde europeere ut i tide.

Forsøk på å opprette demokratiske institusjoner blir stadig truet av den rivaliserende volden, og statsbyggingen er i ferd med å kollapse.

Human Rights Watch utalte tidligere i år at Libya «har blitt tilsidesatt av det internasjonale samfunnet mens landet har forsvunnet inn i kaos».

- Hvis ikke det internasjonale samfunnet fokuserer på det umiddelbare behovet for å hjelpe de juridiske og sikkerhetsmessige systemene, risikerer vi en kollaps av de allerede svake institusjonene, sa regionsdirektør Sarah Leah Whitson i en uttalelse.

Terror, flyktninger og rivalisering

Det er minst tre momenter som er kritiske i Libya i dag:

* Den voldelige rivaliseringen mellom ulike militsgrupper med ulike mål og idealer, gjør all utvikling vanskelig. Livet til Libyas befolkning er satt på vent.

* Svake myndigheter, porøse grenser og fri flyt av våpen har gjort landet til et attraktivt tilholdssted for terrorgrupper. I april skrev flere medier at terrorlederen Mokhtar Belmokhtar befinner seg i Libya. Han var hjernen bak terrorangrepet i In Amenas i Algerie, som tok livet av fem nordmenn.

* Libya er den mest brukte utfartåren for båtflyktninger til Europa. Så langt i år har italienske kystvakten reddet 60.000 flyktninger i Middelhavet. De aller fleste av dem kommer fra Libyas kyst, fra byene Tripoli og Misrata. Italienerne regner med at 40.000 flere vil komme i løpet av året.

KAMPER VED INTERNASJONAL FLYPLASS: En mann ser på røyken fra et oljedepo som ble satt i flammer under kamper mellom rivaliserende militsgrupper ved flyplassen i hovedstaden Tripoli, 13. august i år. Foto:-,Afp

Støtten stupt siden 2011

Mens Norge brukte over 300 millioner på å støtte opprørsstyrkene i 2011, har bidraget til gjenoppbygging de påfølgende årene, som Støre snakket om viktigheten av, vært svært lavt.

Mens støtten var på 81 millioner i 2011, sankt den til 12, 7 millioner i 2012. I fjor, da Libya igjen var i flammer, var støtten på kun fem millioner kroner.

Ifølge UD har norsk støtte vært kanalisert gjennom en rekke organisasjoner, blant andre UNHCR, IOM, Norsk Folkehjelps mineprogram, demokratistøtte gjennom Cartersenteret, forskjellige FN-organisasjoner og Røde Kors.

Innbygger: - De har snudd ryggen til oss

24-åringen Heba BenOmran er født i opprørsbyen Benghazi og bor fortsatt i den voldsherjede byen. Natten før VG snakket med henne ble nabolaget hennes rammet av et granatangrep. Hun og familien søkte ly i naboens kjeller.

– Vi var veldig takknemlige for bombingen i 2011. Men jeg, og de fleste andre libyere, føler at de forlot jobben ugjort. Det er grunnen til at vi er der vi er. Vi får ikke noe hjelp, og nå trekker diplomatene seg ut av landet. De vestlige landene har snudd ryggen til oss.

Mange familier Heba kjenner, har måttet evakuere hjemmene sine den siste tiden. I Benghazis gater er det ingen politi og i realiteten ingen fungerende lov. Ulike væpnede opprørsgrupper er i hard kamp om makten. I juli så hun et missil treffe nabohuset.

– Jeg er ofte redd og engstelig. Ikke å vite hva som skjer i morgen, er det vanskeligste. Alt vi ønsker, er å føle oss trygge. Bare det.

IRREGULÆRE KAMPER: Militssoldater lojale til den tidligere generalen Khalifa Haftar i kamper med islamistiske opprørere i Benghazi i juni. Foto:Stringer,Reuters

UD: – Vi har ikke lyktes

– Bidragsytere, Norge inkludert, har ikke lyktes med å etablere et partnerskap med libyske myndigheter som tillater effektive bidrag til stats- og institusjonsbygging, slik planen vår var i 2011, sier pressetalsmann i UD Eskil Grendahl Sivertsen.

Landet trenger økt mottakerkapasitet, mener han.

– Men dette er vanskelig å bygge uten fungerende institusjoner å samarbeide med. Sikkerhetssituasjonen har i økende grad også begrenset muligheter for effektiv støtte, sier pressetalsmannen.

MANGLER MOTTAKERE: Bård Glad Pedersen (H) er statssekretær i Utenriksdepartementet) og UD sier. Foto:Håkon Mosvold Larsen,NTB scanpix

VG har stilt statssekretær Bård Glad Pedersen (H) følgende spørsmål:

1. Har Norge gjort nok for å støtte Libya i deres mest kritiske fase?

2. Føler Norge et ekstra ansvar for Libya, all den tid norsk militærmakt bidro til å endre landets styre i 2011?

Han skriver i en e-post:

- Norge er dypt bekymret over utviklingen i Libya. De væpnede konfrontasjonene de seneste ukene bare forsterker behovet å komme tilbake til et politisk forsoningsspor i FN-regi, med støtte fra både regionale og internasjonale partnere.

Han sier videre at Norges engasjement i Libya etter 2011 primært har fulgt to spor: For det første: Tilbud om assistanse til å bygge opp et libysk petroleumsfond basert på Norges egne erfaringer.

For det andre: Norge har i nært samarbeid med FNs Libya-utsending, søkt å støtte opp om FNs forsøk på å bringe rivaliserende grupper og militser sammen i en nasjonal forsoningsdialog.

Glad Pedersen sier det slik:

- Libyerne må bygge bro over sine indre splittelser for at den bredere internasjonale innsatsen i Libya skal kunne være effektiv.

Forsker: - Libyas fremtid er satt på vent

– Situasjonen i Libya i dag er dyster. Det er åpenbart store utfordringer i veien for å bygge en fungerende stat, holde orden og la folk leve vanlige liv, sier Målfrid Braut-Hegghammer ved Institutt for forsvarsstudier.

Hun har forsket på Libya i mange år.

– Mange unge folk i Libya har ikke mulighet til å få kontakt med omverden ved jobbe i internasjonale selskaper, eller å utdanne seg. Libyas framtid er satt på vent.

– Er Libya glemt av norske politikere?

– Libya er et hårete problem, noe de fleste tenker det tar lang tid å ordne opp i. Derfor drukner situasjonen der litt i hendelser andre steder. Libya er strategisk viktig for Europa, og det vil forbli viktig. Slik sitasjonen er nå, er det veldig god grunn for vestlige myndigheter å følge situasjon mer aktivt. Spørsmålet er: Hvordan skal Europa forholde seg til denne naboen?

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder