TROPPSJEFEN: Løytnant Silje Johansen Willassen er en av de 200 norske soldatene som året ut står i skarp NATO-beredskap i Litauen.
TROPPSJEFEN: Løytnant Silje Johansen Willassen er en av de 200 norske soldatene som året ut står i skarp NATO-beredskap i Litauen. Foto: Tore Kristiansen VG

200 norske soldater i Litauen: – Russland har en info-krig gående

UTENRIKS

RUKLA, LITAUEN (VG) Løytnant Silje Johansen Willassen har fingeren på avtrekkeren, og skarpe skudd om det trengs. Men «krigen» de er utkommandert til, foregår med ord og påstander, rykter og propaganda.

Publisert: Oppdatert: 20.06.17 17:35

Noen av disse påstandene er falske. Som at de norske soldatene er der for å angripe Russland. Slik foregår hybrid krigføring, midt i Europa.

Løytnant Willassens våpen er en 55 tonn tung Leopard stridsvogn. Det er hun og NATO på denne siden, og Vladimir Putin og Russland på den andre.

– For første gang har vi med stridsvognene våre. Det understreker hvor skarpt dette oppdraget er. Jobben vår er å være godt forberedt på enhver situasjon etter NATOs beslutning, sier løytnant Willassen.

– Men hensikten er først og fremst å avskrekke, legger hun til.

At utenlandske soldater nå står i Litauen, er NATOs artikkel fem i praksis: Et angrep på én nasjon er et angrep på alle.

Les mer her: NATO legger opp «snubletråd» mot Russland

Norge har tatt et betydelig ansvar. 200 norske soldater er en del av NATOs «snubletråd» mot Russland de neste seks månedene, under Tysklands ledelse. Norge har også sendt ned ni stridsvogner, fem CV90 kampvogner og ingeniørstøtte, pansrede vogner som kan legge ut bruer.

Forsvarsministeren i Litauen, Raimundas Karoblis, sier til VG at han egentlig ønsket seg en brigade, 5-6000 soldater. Men NATO og generalsekretær Jens Stoltenberg stoppet på en bataljon, omlag 1000 soldater, i hvert av landene Litauen, Estland, Latvia og Polen.

Soldater i verdenseliten

Løytnant Willassen er troppssjef for soldatene i fire stridsvogner, og skryter av sine soldater.

– Stridsvognene våre har en voldsom ildkraft. Og vi er gode. Vi er i verdenseliten blant stridsvogner, sier hun.

For de norske soldatene er det ikke godt nok å være gode krigere. De må også være gode i fredstid. De må kunne forstå og avverge propaganda og provokasjoner, av den typen angrep som ikke kan besvares med ild fra løytnant Willassens stridsvogn.

– Russland har en informasjonskrig gående mot Litauen som vi forsøker å stå imot, sier forsvarsminister Raimundas Karoblis.

2014 – Russlands versjon: Stort VG-intervju med utenriksminister Sergei Lavrov

– Grensene er ikke sikre

– Etter Ukraina er våre grenser ikke sikre. Situasjonen er uforutsigbar og turbulent. Selv om vi ikke er under regulært militært angrep, er presset massivt, sier forsvarsministeren.

Den første historien kom allerede i februar. Ledende politikere og journalister mottok e-poster om en påstått voldtekt av en 15 år gammel litauisk jente utført av tyske soldater. Overgrepet skulle ha skjedd i Rukla, hvor NATO-soldatene har etablert sin base.

Det viste seg raskt av nyheten var falsk. Jenta fantes ikke. Det gjorde heller ikke IP-adressen som e-posten var sendt fra. Likevel: Noen få medier kjørte på med historien.

Det skulle komme flere falske nyheter:

En ettermiddag i april klarte noen å ta kontroll over hjemmesiden til nyhetsbyrået Baltic News Service og la ut denne saken på litauisk og russisk: Amerikanske soldater i Litauen var blitt forgiftet av sennepsgass. Russerne har kunnskap om store mengder sennepsgass på bunnen av Østersjøen.

Igjen var det snakk om en falsk nyhet. Den ble raskt fjernet, men levde videre i sosiale medier. Litauens militære etterretning fant aldri ut hvor den kom fra.

Styrkesjefen forberedt

– Vi er forberedt på at slike propagandakampanjer kan komme i vår retning, sier Brage Reinaas, den norske styrkesjefen i Rukla.

– Våre soldater skal ikke la seg provosere. Vi skal for all del unngå situasjoner hvor det yppes til slåsskamper, og hvor det kan bli tatt bilder som russiske propagandamedier kan utnytte, legger han til.

Da de norske soldatene planla sitt Litauen-engasjement i vinter, meldte russiske medier at NATO ville bruke deployeringen der til å «kompromittere Russlands nasjonale sikkerhet», altså true freden i regionen.

En annen slik falsk nyhetsmelding gikk ut på at den tyske sjefen for NATO-styrken i Litauen var russisk spion.

– Vi ønsker ikke å isolere oss. Folk her skal vite hvem vi er, og at vi er her for deres sikkerhet, sier Brage Reinaas.

Les også: Russiske missiler stresser NATO-sjefen

Etter Ukraina

Litauen erklærte seg selvstendig fra Russland/Sovjet i 1990. I 2004 ble landet medlem av NATO og EU. NATO-medlemskapet provoserer i Kreml, som hevder at NATO brøt en avtale da alliansen tok opp de tidligere samvelde-statene som medlemmer.

Litauen sier at de selv, på demokratisk vis, valgte vesten, ikke minst for å sikre sin egen uavhengighet fra Moskva.

Da Russland krysset grensen til den frie nasjonen Ukraina og tok Krim i 2014, fryktet folk i Litauen at det samme kunne skje med dem.

– Det var mange her som fryktet at Litauen var neste på listen. Og det kunne jo ha skjedd, i hvert fall om Litauen hadde stått uten sitt NATO-medlemskap og reelle garantier om at NATO ville komme oss til unnsetning, forklarer Renatas Norkus i Utenriksdepartementet i Vilnius.

Han var Litauens ambassadør til Russland da russerne tok Krim. Nå er han sjef for sikkerhetspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet hjemme i Vilnius.

– Det var helt avgjørende for vår sikkerhet at NATO ville stille opp, sier han.

NATOs respons

De små nasjonene i Baltikum, Estland, Latvia og Litauen, har nervøst følt på at russernes stadig større militærøvelser kom nærmere, og propagandakrigen er trappet opp.

Etter Ukraina måtte den ferske NATO-sjefen Jens Stoltenberg svare og vise russerne hvor høy prisen ville bli om de skulle overveie et angrep. Han begynte å snakke om avskrekking, ord som knapt hadde vært i bruk siden den kalde krigen. Kunne «små grønne menn» invadere deler av Ukraina, så kunne det samme skje hos NATOs ferske medlemmer.

I 2015 fikk Litauen, Latvia, Estland og Polen egne NATO-staber for å forberede mottak av NATO-styrker i tilfelle det ble nødvendig. Sommeren 2016 ble NATO-landene enige om å sende en fremskutt, skarp bataljon til hvert av landene. Derfor står det nå 200 norske soldater i Rukla.

Les mer her: Stoltenbergs svar på Putins muskel-fleksing

– President Putin har åpenbart til hensikt å bringe det gamle Sovjetunionen sammen igjen, sier forsvarsministeren.

Alver mot troll

Tomas Čeponis er analytiker og ekspert på hybrid krigføring ved forsvarsstaben i Vilnius. Hans jobb er å dokumentere forsøk på påvirkning.

– Trykket fra de russiske mediene er enormt. Ikke bare i sosiale medier, men også gjennom skjønnlitteratur, kinofilm og ikke minst TV-programmet som romantiserer Sovjet og Russland, og som forsøker å underminere tilliten til NATO og EU. Vi så oss nødt til å gå til domstolene for få suspendert russisk TV for en periode, forklarer Čeponis.

Han mener å kunne dokumentere at Russland har et spesielt fokus på å lage indre motstand og mobilisere russiske og polske minoriteter i Litauen.

– Det er satt opp «trollfabrikker» i Russland som jobber gjennom sosiale medier. Vårt svar er å mobilisere «alver» som kan kontre denne propagandaen.

Foreløpig ser mottiltakene ut til å ha virket.

– Det er stor motstandsdyktighet i folket her. Knapt noen vil tilbake til Sovjet-tiden, sier forsvarsministeren.

Myndighetenes egne kartlegginger viser at 81 prosent er positive til at NATO-soldater stasjoneres i Litauen.

Ønsker ikke konfrontasjon

Ved en gammel sovjet-bygget flyplass utenfor Rukla har de norske ingeniørsoldatene lagt ut en bru over en kunstig kanal. Dagens bru-øvelse er en del av forberedelsen for å beherske terrenget i Litauen: Det er flatt, mye myrlandskap med småskog og et mylder av vannveier på kryss og tvers.

Løytnant Willassen jobber med en enorm «tannpirker» for å fjerne sand, torv og kvister fra beltene på sin stridsvogn. Alle må ta i et tak.

Se NATOs filmklipp om den kvinnelige stridsvognkommandøren her

Tirsdag kommer Jens Stoltenberg på besøk. Da skal styrken, som på NATO-språket kalles Enhanced Forward Presence, eller forhøyet fremskutt nærvær, være klar.

– Ingen her ønsker å havne i konfrontasjon med noen. Så i utgangspunktet gjør vi det vi ville gjort hjemme på Rena i de neste seks månedene: Vi øver og trener for å bli bedre. Men beredskapen er skarp, så vi skal være klare om det blir påkrevd, sier hun.

Løytnanten har kamuflert både seg selv og stridsvognen. Så kommer ordren om å gjennomføre bru-drillen en gang til. Skarpskytterne går foran for å oppklare området.

– Jeg føler at vi gjør noe riktig ved å være her. Sammen med soldater fra andre NATO-land skal vi avskrekke og hindre inntrengere fra å prøve seg, sier hun.

NATO-sjefen: Forberedt på langvarig Russland-splid

Glad for liv og røre

Det bor et par tusen mennesker i Rukla. I Sovjet-tiden var dette en garnisonsby for den røde armé, stengt for sivile. Nå har småbyen en pizzarestaurant og et supermarked.

Soldatene er stuet sammen på femmannsrom i en gammel rekruttskole. En av dem har allerede investert i en kostbar kaffemaskin. Andre har anskaffet en god stol å sitte i på den knappe fritiden. Når de får perm, vil de fleste helst dra hjem til Norge.

– Vi skal ikke leve isolert her, men vi kommer med norsk ydmykhet og høflighet, sier styrkesjef Reinaas.

Over supermarkedet stikker Algimantas hodet frem. Han forteller VG at han er født i Sibir. Hans litauiske foreldre ble tvangsdeportert etter krigen. I 1968 kunne de flytte hjem.

Han ønsker utenlandske soldater velkommen:

– De skaper jo litt liv og røre her i småbyen. Men jeg er glad for at de er her. Trusselen fra Russland må ingen ta lett på, sier han.

Utenfor pizza-restauranten jobber Airydas (17) som bygningsarbeider. Men neste år har han tenkt å melde seg frivillig til det lokale heimevernet.

– Om jeg frykter at russere kommer? Nei, der gjør jeg ikke. Men om Litauen blir okkupert, da skal jeg kjempe for mitt land, sier han.

Landmaktstudien: Foreslår 16 måneders førstegangstjeneste

Her kan du lese mer om