NASJONAL SIKKERHETSEKSPERT: Larry Pfeiffer, som har bakgrunn fra både Det hvite hus og CIA, møter VG på kontoret sitt i Washington. Bak ham henger et eksemplar av en ikonisk plakat fra første verdenskrig. Foto: Thomas Nilsson / VG

Ekssjef for Situasjonsrommet: Derfor er Ukraina-samtalen mistenkelig

WASHINGTON (VG) Larry Pfeiffer, som har bakgrunn fra både Det hvite hus og CIA, mener Trump-administrasjonens helt uvanlige håndtering av Ukraina-samtalen underbygger at de forsøkte å legge lokk på saken.

I sentrum av varslersaken som nå ryster amerikansk politikk, står håndteringen av Donald Trumps samtale med sin ukrainske kollega.

Den ukjente varsleren mener Trump misbrukte sin posisjon ved å be Ukrainas president om tjenester. Varsleren hevder også at Det hvite hus forsøkte å legge lokk på saken da de lagret et referat i en database som vanligvis brukes for topphemmelige dokumenter.

Varsleren får støtte fra ansatte som har håndtert slike samtaler.

– Det ser helt klart ut som at de var bekymret for at flere skulle å få se referatet. Å legge det inn i databasen skulle hindre flere i å se det, sier Larry Pfeiffer.

Les mer: Jusekspert mener tre ting i varselet vekker oppsikt

– Svært sjeldent

Pfeiffer ledet Situasjonsrommet i Det hvite hus mellom 2011 og 2013 og hadde dermed ansvaret for Barack Obamas samtaler med verdensledere. Han har også bakgrunn fra CIA, blant annet som stabssjef for direktøren.

Han møter VG på sitt kontor i Washington. Han har så vidt rukket å spise lunsj innimellom TV-intervjuer om Ukraina-saken.

Pfeiffer sier notatene fra disse samtalene ble lagret i det topphemmelige systemet kun ved noen få tilfeller.

– Det var svært sjeldent. Det kunne være samtaler om kontraterroroperasjoner eller veldig sensitive diplomatiske interesser, for eksempel samtaler tidlig i prosessen om atomavtalen med Iran eller da USA vurderte å normalisere forholdet med Cuba, sier Pfeiffer, som i dag er direktør ved Michael V. Hayden Center for Intelligence, Policy and International Security.

– At samtalen med Ukraina ble lagret på dette nettverket ... Det er ingen kodeord, og det er ikke klassifisert som topphemmelig. Det dreier seg ikke om noen av temaene jeg nettopp nevnte. Det tyder på at dokumentet ble lagt inn i denne databasen av andre årsaker.

Spørsmål om andre samtaler

Demokratene har varslet at de vil til bunns i om systemet er brukt til å skjule flere av Trumps samtaler med verdensledere – og i så fall, hvorfor. Ifølge CNN ble notatet fra Trumps samtale med Kinas president Xi Jinping i juni, der Demokratenes Elizabeth Warren og Joe Biden var blant temaene, lagret her.

les også

Trump mener Kina bør etterforske Biden

Ifølge anonyme kilder skal det også gjelde referater fra Trumps samtaler med Putin og Saudi-Arabias kronprins. Praksisen skal ha startet på grunn av lekkasjer til pressen.

– Det er mulig det stemmer. Men da ville jeg spurt om alle samtaler gikk inn i denne databasen. Hvis det ikke skjedde, åpner det for flere spørsmål, sier Pfeiffer.

les også

Les kommentaren: Når riksrett blir uunngåelig

Han påpeker også at han alltid ble informert om samtalens innhold i forkant.

– Noen ville komme til meg, Susan Rice eller noen andre, for å si at samtalen må behandles på en sensitiv måte. Hvis varselet er riktig, ble samtalen i dette tilfellet først behandlet på en normal måte. Det virker som om at var først etter at CIA stilte spørsmål om referatet at de oppdaget at dokumentet var sensitivt, sier Pfeiffer.

– Er det ulovlig?, spør han, før han svarer på sitt eget spørsmål:

– Neppe, men det er en uheldig bruk av en database. Det underbygger anklagene om at de forsøkte å gjemme det.

les også

Riksrett-kunngjøringen: Dette kan det bety for Trump

– Unormalt og mistenksomt

I en kronikk denne uken skrev en tidligere ansatt i Det nasjonale sikkerhetsrådet gjennom seks år at hun aldri hadde opplevd at referat ble lagret i det topphemmelige systemet.

– Det er vanskelig å overdrive hvor unormalt og mistenksomt det er å behandle en samtale på denne måten. Det antyder at ansatte i Det hvite hus kjente til en alvorlig forseelse fra presidenten og forsøkte å begrave det – et dyptgripende misbruk av et klassifisert system for politiske, og kanskje kriminelle, hensikter, skrev Kelly Magsamen i Washington Post.

Slik lages referatene

Situasjonsrommet er et overvåknings- og alarmsenter som skal bistå presidenten og det nasjonale sikkerhetsrådet.

HISTORISK ØYEBLIKK: Daværende president Barack Obama og utenriksminister Hillary Clinton fulgte operasjonen mot Osama bin Laden fra Situasjonsrommet i mai 2011. Foto: Ho New / Reuters

En mindre kjent oppgave er å planlegge, koble opp og oppsummere samtalene presidenten har med utenlandske ledere.

Pfeiffer, som understreker at ting kan ha forandret seg etter hans tid, forklarer prosessen slik:

* I tillegg til de som sitter sammen med presidenten eller følger med andre steder, sitter vanligvis tre personer med headset på i Situasjonsrommet.

* To av dem transkriberer samtalen. Den tredje sitter i et stille rom og repeterer alt som blir sagt. Et stemmegjenkjenningsprogram dikterer vedkommendes tale til tekst.

* Etter samtalen samler disse tre seg for å sammenligne notater og lage et felles utkast. Notatet blir gitt til direktøren for det aktuelle fagområdet, for eksempel direktøren med ansvar for Europa.

* Direktøren eller ansatte går gjennom notatet for å sikre at navn og steder er riktig. De kan gjøre justeringer på språket, og kan også velge å lage en oppsummering på to-tre linjer, avhengig av innholdet i samtalen.

* Direktøren sender notatet videre til den nasjonale sikkerhetsrådgiverens kontor, som sender det videre til det nasjonale sikkerhetsrådets sjefssekretær.

* Direktøren og den nasjonale sikkerhetsrådgiveren anbefaler hvem som skal få tilgang til notatet. Det er ofte innenriksministeren, forsvarsministeren, etterretningsdirektøren og berørte etater.

– For eksempel kan det gå til justisministeren hvis det er snakk om juridiske saker. Av og til lot de deres ansatte lese notatet. Men det var ikke slik at vi satt ikke ved kopimaskinen og lagde kopier. Det var et bevoktet dokument.

– Hvorfor tok dere ikke opp samtalene?

– Da jeg kom, hadde vi ikke engang stemmegjenkjenningsprogrammet. Vi hadde kun de som transkriberte, som var ansatt på grunn av sin etterretningskompetanse – ikke fordi de var stenografer eller flinke til å ta notater. Det var en utfordrende jobb for dem. Jeg sa til min forgjenger at dette var veldig ineffektivt og spurte hvorfor de ikke tok opp samtalen for så å jobbe i ro og fred. Han lo og sa at han hadde spurt om det samme da han begynte, men at han hadde blitt fortalt at de hadde sluttet med opptakene i 1984.

– Uforsvarlig

Pfeiffer er en av rundt 300 tidligere ansatte i nasjonal sikkerhet og etterretning som har signert et brev der de slår alarm om presidentens oppførsel.

– Presidenten gjorde i bunn og grunn militær bistand til Ukraina, som kjemper en varm krig med Russland, avhengig av om de ville hjelpe ham i det kommende valget og om de ville hjelpe ham å så tvil rundt Mueller-etterforskningen. Det er rett og slett uforsvarlig.

Han reagerer også sterkt på presidentens utfall mot varsleren.

– Han har kommet med trusler og han har sagt at han vil møte varsleren. Det er noe vi aldri burde høre fra en amerikansk president. Det har en betydelig betydning for vår rolle i verden. Det forstyrrer eller bekymrer allierte. Guiliani ruller rundt i Europa og Barr besøker etterretningstjenester over hele verden for å be om hjelp til en fiksjonell konspirasjon som presidenten tror på. Det blir for mye for de fleste av oss.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder