Tysk kvinne dømt for IS-medlemskap: – Bare et tidsspørsmål før vi ser dette i Norge

En tysk kvinne er dømt til fem års fengsel for å ha sluttet seg til IS i Syria og Irak. Eksperter mener det bare er et tidsspørsmål før det samme skjer med de norske IS-kvinnene.

Den tyske kvinnen, identifisert som Sabine Ulrike Sch, hadde konvertert til islam og reiste i slutten av 2013 til Syria for å leve i områdene der den ytterliggående gruppen hadde etablert sitt såkalte kalifat.

Hun ble værende til slutten av 2017, og i midten av 2018 ble hun pågrepet i Baden-Baden i Tyskland.

Den 32 år gamle tyske kvinnen sa under rettssaken at hun har tatt avstand fra IS, men dommerne landet likevel på at hun skulle dømmes til fem års fengsel.

Saken er blant de første i sitt slag i Europa etter at IS’ tidligere selverklærte «kalifat» i Irak og Syria ble erklært nedkjempet tidligere i år. Terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror sakene snart vil begynne å renne inn i flere land.

– I Norge har myndighetene sagt klart ifra at de skal straffeforfølge også kvinnene som kommer hjem, så det er bare et tidsspørsmål før vi ser sånne saker her, sier han til VG.

Kan vente seg samme skjebne

I mars ble den hittil første norske kvinnen dømt for IS-medvirkning. Hun var aldri i Syria, men antas å ha vært på vei dit da hun ble pågrepet i Østerrike i november 2017.

De minst ti norske kvinnene som lyktes i å komme seg til de IS-kontrollerte områdene i Irak og Syria er foreløpig ikke straffeforfulgt.

Hvis de eventuelt blir det, kan de vente seg omtrent samme skjebne som den tyske kvinnen. Det sier Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved UiO og ekspert på fremmedkrigere og internasjonalt rett, til VG.

– Høyesterett satte terskelen ganske lavt for IS-deltagelse i saken mot Ubaydullah Hussain i 2018, og fem års fengsel er innenfor den strafferammen vi har i Norge på seks år, sier hun, med henvisning til paragraf 136 A i den norske straffeloven.

Det store spørsmålet er imidlertid om norsk påtalemyndighet greier å samle bevis for at kvinnene har gjort noe mer straffbart enn å kun delta i IS.

– Utfordringen blir å få spesifisert aktiviteten. Et spørsmål er om du var med eller ikke. Et annet spørsmål er hva du gjorde. Det kan få store implikasjoner for straffutmålingen, sier Hegghammer.

– Legger press

Høgestøl har også tidligere engasjert seg i debatten om hva norske myndigheter bør gjøre med fremmedkrigerne som reiste til Syria og Irak.

I en kronikk i Aftenposten tok hun til orde for at Norge bør «bite i det sure eplet» og ta ansvar for sine egne statsborgere.

Hun tror saker som denne i Tyskland kan bidra til å legge mer press på norske myndigheter.

– Det er særlig dette med de kvinnene som har barn med europeisk statsborgerskap som er spennende. Hvis våre naboland plutselig begynner å hente hjem barn og foreldre, vil det skape en forventning om at Norge bør kunne gjøre det samme, sier hun.

– Hvis man ønsker å straffe de voksne er dette foreløpig det eneste alternativet. De lokale domstolene har ikke kapasitet i dag, og de kurdiske myndighetene i området vil ikke ha dette ansvaret, sier hun.

Hegghammer er på sin side i tvil om hvorvidt dette lar seg gjøre.

– Det er kun snakk om litt over 10 kvinner, men det er jo ikke alle som er klare for hjemreise i dag. Noen har jo forsvunnet, og andre har ikke soleklar tilkobling til Norge, sier han.

– Myndighetene har sagt at de vil hente dem hjem hvis de kommer til en utenriksstasjon, men det er ikke noe presedens for å ta folk til Norge uten en lokal dom, sier han.

Kun barna

Hva som skal skje med barna etter norske IS-krigere i Syria, og mødrene deres, er en av de største pågående stridssakene i den norske regjeringen.

Mens Kristelig Folkeparti (KrF) krever at både barna og mødrene skal få returnere til Norge, står Frp steilt på at mødre knytte til IS ikke får returnere. Dersom barna skal hjem, må foreldrene si fra seg foreldreretten.

Så langt har regjeringens kompromiss bestått i å hente hjem kun foreldreløse barn. I begynnelsen av juni ble fem foreldreløse barn i alderen ett til syv år hentet hjem fra Syria.

Statsminister Erna Solbergs hittil siste uttalelse om temaet var i slutten av juni, da hun slo fast at det å hente mødrene hjem «ikke har vært regjeringens politikk så langt», og at det heller «ikke er noe vi planlegger for øyeblikket».

FN og en rekke hjelpeorganisasjoner har på sin side bedt alle land, deriblant Norge, om å hente hjem alle IS-krigernes kvinner og barn.

Mange av disse kvinnene og barna sitter innesperret i al-Hol-leiren i Syria. Til sammen sitter 11.000 kvinner og barn fra de tidligere IS-kontrollerte områdene i leiren i dag, ifølge FNs barnefond (UNICEF).