I ISTANBUL: John Peder Egenæs er generalsekretær i menneskerettsorganisasjonen Amnesty International i Norge Foto: Ingeborg Huse Amundsen

Har fulgt fem rettsrunder i Tyrkia: – Et absurd teater

Amnesty-sjef John Peder Egenæs har fulgt tiltalte kolleger gjennom fem runder i retten i Tyrkia. Han beskriver det som «et skuespill som skal se ut som en rettssak».

Egenæs er i Istanbul for å vise støtte til sine kolleger fra tyrkisk Amnesty, som siden sommeren 2017 har kjempet i retten, tiltalt for medlemskap i en terrororganisasjon, og møtes med en øvre strafferamme på 15 års fengsel.

BAKGRUNN: Jobber for menneskerettigheter, siktet for terror

– Det ser ut som en vanlig rettssak. Dommeren følger prosedyre, alle har på seg sine spesielle kapper. Det skal se ut som om det er jus som blir praktisert, sier Egenæs på telefon til VG fra den tyrkiske storbyen.

– Men i virkeligheten spiller de et skuespill. Det hele er et absurd teater.

Påstand om Gülen-kobling

Det er to ulike saker mot Amnestys tyrkiske gren:

Hovedbeviset mot Kilic er at han ifølge aktoratet hadde en kryptert beskjed på telefonen sin i appen ByLock, som Tyrkia mener var utviklet spesielt for Gülen-tilhengere.

– Dette med ByLock er ett av flere absurde elementer: Gjennom flere rettsrunder er det blitt konkludert at Kilic ikke hadde denne applikasjonen i det hele tatt. Selv politiet som etterforsket har lagt frem en rapport om at han ikke hadde ByLock. Likevel bruker aktor det i sin sluttprosedyre, sier Egenæs.

TILTALT: Tidligere leder for Amnesty i Tyrkia, Taner Kilic, er løslatt fra varetekt mens saken mot ham går gjennom stadig nye runder i retten. Her holder han tale i august i fjor. Foto: OZAN KOSE / AFP

Anonymt vitne

I den andre saken, som kalles «Istanbul 10», ble to utenlandske menneskerettighetsforkjempere og åtte tyrkere arrestert basert på et tips om «konspiratoriske samtaler».

– Det anonyme vitnet forklarte seg i retten på videoskjerm som en svart silhuett med fordreid stemme, men nektet å svare konkret på noe som helst. Vedkommende viste til at han fryktet at menneskerettighetsforkjemperne skulle kjenne ham igjen og drepe ham, sier Egenæs.

– Igjen, det var helt absurd at han skulle anklage disse menneskene for noe slikt, og vitnemålet oppklarte absolutt ingenting.

Blant de ti som var tiltalt for seminaret på øya, mente aktor at fem bør dømmes til lavere straff for å være «medhjelper til en terrororganisasjon, men uten å være medlem», mens fem andre bør frifinnes på grunn av mangel på bevis.

TIDLIGERE AMNESTY-SJEF: Idil Eser bør dømmes som «medhjelper til en terrororganisasjon, men uten å være medlem», mener aktor. – Saken er grunnløs, sier menneskerettighetsforkjemperen til VG. Foto: TT NYHETSBYRÅN

Én av dem som kan bli dømt er Idil Eser, som også har vært leder for Amnesty i Tyrkia, og som nå befinner seg i Norge, etter å ha fått lov til å slippe å være til stede under rettssaken.

– Det var aldri noe juridisk grunnlag for saken. Men aktor har ikke latt seg påvirke av fem rettsrunder der tiltalen har falt fra hverandre, sier Eser til VG.

– Målet å svekke Amnesty sitt arbeid for menneskerettigheter i Tyrkia. Også andre sivile organisasjoner blir forsøkt kneblet gjennom grunnløse rettssaker, sier hun.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder