NATOs nye spion-verktøy: Ser 200 km inn i Russland

CATANIA, SICILIA (VG) Når NATOs nye spion-droner går på vingene, vil alliansen og 29 medlemsland få tilgang til et unikt bilde av hva som skjer på bakken i NATOs nærområder.

– De skal fly over NATOs territorium. Men de kan se hva som skjer langt inn i våre naboland, og vil gi en langt bedre forståelse for hva som skjer på den andre siden av grensen, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til VG.

To droner i en nyere versjon av amerikanernes Global Hawk-drone testes nå fra en militærbase på den italienske øya Sicilia.

Klare i 2022

I løpet av året kommer ytterligere tre droner til Italia. NATO har kjøpt fem til sammen.

I 2022, etter enda mer testing, er det meningen av NATOs nye drone-kommando, Alliance Ground Surveillance, skal være oppe og stå.

Dronene vil da kunne fly i 30 timer uten å tanke. I 60.000 fot – 18 kilometers høyde, sørger radar og sensorer for skarpe bilder av hva som skjer på bakken.

Pilotene sitter på bakken på Sicilia og jobber fire til seks timer lange skift.

En drone fra Sigonella-basen på Sicilia kan fly helt opp til Finnmark på noen timer, og fra flyhøyde observere i en sirkel på 200 kilometer på bakken. Først etter 10–15 timer må dronen returnere.

Ifølge NATO-sjef Jens Stoltenberg skaffer disse dronene et unikt fortrinn til NATO. Hverken Russland eller Kina har fly som opererer i denne høyden.

Kunne overvåket Krim

– USA er det eneste landet som har noe som ligner på dette, sier Stoltenberg til VG.

– Hadde vi hatt denne kapasiteten i 2014, da Russland brukte militær makt i Ukraina og annekterte Krim, ville den kunne gitt oss mye mer presis informasjon om hva som pågikk. I en krisetid er det mye forvirring og usikkerhet. Da er ekstra viktig med pålitelig informasjon om hva som pågår, sier han.

Dette har NATOs kommandoapparat ventet lenge på: Den formelle beslutningen om å anskaffe dronene ble tatt i 2012. Da var målet at de skulle være i luften fra 2017, men det viste seg å være fem år for optimistisk.

Norsk leverandør

Norge og 14 andre NATO-land har spleiset på kjøpesummen, om lag 13 milliarder kroner, men nå overtar NATO som eier.

Norsk forsvarsindustri har også bidratt: Kongsberg-gruppen leverer det enorme datalageret.

Alle bilder fra dronen blir arkivert for senere å kunne sammenligne med ferskere bilder for å oppdage forskjeller. Til denne analysen skal NATO ta i bruk kunstig intelligens for å kunne få fram etterretningsinformasjon i høyt tempo.

– I motsetning til satellittbilder får vi her fram bilder fra radar og sensorer som er uavhengig av vær og mørke. Det andre unike er at bildene vil være tilgjengelig for alle 29 NATO-landene kort tid etter at de er tatt, sier skvadronsjefen, den amerikanske brigadegeneralen Phil Stewart.

Bidra i katastrofer

Det er NATOs kommandoapparat som prioriterer dronenes arbeidsområde. I utgangspunktet skal de kun fly over NATOs eget territorium, med mindre alle medlemslandene er enige om noe annet.

De fem dronene skal kunne drive døgnkontinuerlig overvåkning av to områder samtidig, hvor dronene avløser hverandre for å vende tilbake til Signonella for å tanke.

Stoltenberg sier at de også skal kunne stå til sivil disposisjon i tilfelle naturkatastrofer:

– Vi er klare om NATO blir bedt om å bistå i humanitære katastrofer. Det var nylig et jordskjelv i Albania. Dronene kan gi informasjon om hvordan situasjonen utvikler seg, og se hvordan flyktninger beveger seg, forklarer han.