BEKYMRET: Klimaforsker Knut Halvor Alfsen tror ikke lenger at menneskeheten klarer å hamle opp med tidenes største utfordring – global oppvarming.
BEKYMRET: Klimaforsker Knut Halvor Alfsen tror ikke lenger at menneskeheten klarer å hamle opp med tidenes største utfordring – global oppvarming. Foto: Helge Mikalsen, VG/AP, AFP, Terje Mortensen, VG

Klimaforsker tror ikke lenger verden kan reddes

UTENRIKS

– Jeg er pessimist. Jeg tror ikke vi kommer til å stanse global oppvarming før utviklingen blir stygg og fæl, sier norsk klimaforsknings grand old man Knut Halvor Alfsen (64).

Publisert:

Han har 20 år bak seg som klimaøkonom i Statistisk sentralbyrå, han har vært direktør ved Cicero senter for klimaforskning, han har vært forskningsdirektør og strategidirektør og er nå seniorforsker der.

Og han er mangeårig rådgiver for kinesiske myndigheter og forskere om fremtidens fornybarsatsing.

Nå tror han ikke lenger at menneskeheten klarer å hamle opp med tidenes største utfordring – global oppvarming. Og han er villig til å si det høyt.

– Dette er en erkjennelse som har vokst fram gradvis siden tidlig på 2000-tallet. I begynnelsen var det illevarslende, men usikkert. Etter hvert ble sikkerheten innen forskningen bedre og bedre, men samtidig ble funnene verre og verre. Og samtidig et stort gap mellom hva dette krever, og hva politikerne sier, og hva vi faktisk foretar oss, sier Alfsen til VG.

Les også: Millioner i fare for å dø i Øst-Afrika

Les også: Så mye tjener Norge på oljen

Frykter fremtiden

Han har ikke gått ut i store forsamlinger og utbasunert sin pessimisme. Klimaforskere gjør gjerne ikke det. De vil advare – men helst ikke slik at alle gir opp og innser at ingenting nytter likevel.

– Men jeg har holdt det lite foredrag for blant annet Erna Solberg – «Hvorfor jeg er så trist» tror jeg det het. Poenget er at vi må komme ned til null utslipp i løpet av få tiår, og denne utfordringen er tøff – det er så mange motkrefter som vil beholde fossil brensler lenge. Og det er foreløpig ingen ting som sier at vi samlet vil ta tak i dette.

Alfsen innrømmer at han tenker på sine barn:

– Jeg har fire barn. Hva skal jeg si til dem?

For når Alfsen mener at ting kan bli stygt og fælt, mener han at tøffe klimaendringer kan true grunnlaget for våre samfunn:

– Sivilisasjonen er en skjør sak. Når det begynner å knake, med ødelagt økonomi, enorme flyktningstrømmer, med matmangel og epidemier, kan vår sosiale orden fort bryte sammen. Resultater kan bli bander og lovløshet.

Debatt: Verdens klima utfor stupet

Trenger et sjokk

Han har likevel ett punkt som kan gi rom for noe optimisme – nemlig om motivasjonen og forståelsen for klimaproblemet plutselig våkner:

– Ta 2. verdenskrig, hvor et litt døsig USA fikk et tidenes sjokk da japanske fly bombet deres største marinebase Pearl Harbor på Hawaii. Bare i løpet av uker la USA om hele sin økonomi, husmødre gikk i arbeid, fabrikker la om til å produsere våpen og ammunisjon, i løpet av få år ble det bygget 2700 mindre lasteskip – en effektivisering uten sidestykke.

– Så ting kan skje – men først må forståelsen for klimautfordringen bli allmenn, mest sannsynlig i form av et slikt sjokk, sier Alfsen.

FNs klimasjef: Norge bør øke ambisjonsnivået

Flere pessimister

Og han er ikke alene om å være pessimist. Yale-professoren William Nordhaus (75) mener at selv med ekstrem innsats vil vi ikke forhindre en global oppvarming på 2,5 grader eller mer.

– Verden kan ikke lenger unngå en farlig, ødeleggende utvikling som ikke kan snus igjen – fordi nasjonene har foretatt seg så lite, sier han ifølge The Independent.

Han peker blant annet på at i verden er det bare EU som har lansert en overordnet politikk for klimatiltak, men også her ser han lite annet enn snakk.

Optimismen stråler heller ikke av direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning:

– Mitt syn er at 1,5- og 2,0-gradersmålet vil være vanskelig å nå – uavhengig av for eksempel hvem som er president i USA. Men det er viktige mål å arbeide mot, det kan fortsatt gå om innfasing av fornybar energi går raskere enn prognosene sier i dag. Den raske reduksjonen i pris på særlig solkraft kan medvirke til dette. Et poeng jeg ofte tar med, er at det er veldig mye bedre om global oppvarming stanser på 2,5 grader enn på 3,5 eller 4,5 grader.

Svalbard en forsmak

Direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk polarinstitutt er også tvilende til realismen i 1,5- og 2,0-gradersmålet:

– Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Det haster med tiltak og det skal stor vilje fra mange land for å klare ambisjonene i Parisavtalen. Det vil bli uhyre vanskelig å begrense oppvarmingen til 1,5 C, også to grader vil bli svært krevende. Det ubehagelige er at forskjellene som kan virke små fordi tallene er små, gir helt ulike konsekvenser. Skadeomfanget for folk, samfunn og natur i en +3 graders verden vil bli vesentlig annerledes enn i en +2 graders verden. En forsmak på hva vi har i vente ser vi i dag på Svalbard.

Professor i statsvitenskap Jon Hovi ved Universitetet i Oslo har studert klimapolitikk internasjonalt. Han har også problemer med å være klimaoptimist:

– Klimaproblemet er kanskje det vanskeligste problemet menneskeheten noen gang har stått overfor. Så nei, jeg kan dessverre ikke være veldig optimistisk. Men Parisavtalen er et imponerende stykke diplomati i praksis, og den representerer antagelig noe nær det maksimale av det som i dag er politisk mulig å få til. Men jeg er enig i at den er for svak til å redusere utslippene raskt nok.

Her kan du lese mer om