Sinn Fein-politiker i Nord-Irland: – En katastrofe for oss alle om vi sier nei til Europa

BELFAST  (VG) Den blodige fortiden gjør torsdagens EU-valg til et eksistensielt spørsmål for nord-irene.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

23. juni avgjør britene om de vil melde seg ut av EU eller ei. Nord-Irland er en del av Storbritannia.

– Et stort flertall i Nord-Irland vil forhåpentligvis stemme for fortsatt å være i EU. Det ville være en katastrofe for oss alle om vi sier nei til Europa, sier parlamentarikeren Mickey Brady.

– Jeg er folkevalgt for mitt distrikt i Nord-Irland, og for partiet Sinn Fein. Vår skjebne er at vi er styrt av en britisk regjering vi ikke vil ha noe med å gjøre. Det er bakgrunnen for at jeg snakker Nord-Irlands sak, som politiker og lobbyist. Jeg er ikke engelsk.

VGs store brexit-spesial: Slaget om EU kan få enorme konsekvenser for hele Europa.

PARLAMENTARIKER: Mickey Brady er valgt inn i det britiske parlamentet for det nord-irske sosialistpartiet, Sinn Fein, tidligere omtalt som IRAs politiske ving. – Helst ville vi vært uten Storbritannia og inngått i republikken Irland og vært medlem av EU, sier politikeren som ikke vil sverge troskap til den britiske dronningen. Foto: Terje Bringedal, VG

EU-støtte

– Fra 2007 og fram til i dag har vi mottatt 250 millioner pund (rundt tre milliarder kroner) i støtte til å skape arbeidsplasser og utvikling i Nord-Irland. Ingen av oss har tro på at den britiske regjeringen vil hjelpe oss med å opprettholde den levestandarden vi har i dag. England har store nok problemer å stri med, sier Brady.

På gaten i hovedstaden Belfast lyder de fleste kommentarene om folkeavstemningen som et ekko av Mickey Brady. Nord-irene vil være en del av Europa. Og har stor nytte av det.

Den usynlige grensen mellom Nord-Irland og Irland går tvers igjennom byen Newry.

VIL BLI I EU: Borgermester i Newry, Gillian Fitzpatrick. Foto: Terje Bringedal VG

– For oss her, men også i resten av Nord-Irland ville det være et dramatisk tilbakeskritt om Storbritannia skulle si nei til Europa, sier borgermester i byen, Gillian Fitzpatrick. Hun representerer det sosialdemokratiske partiet, SDLP.

I dag eksisterer det i praksis ingen grense mellom Nord-Irland og storebroren i sør, republikken Irland.

– Jeg kan kjøre fra Belfast og Newry til Dublin uten å passere noen fysisk grense. Om Storbritannia blir utmeldt av EU, blir Irlands grense mot oss, EUs yttergrense. Vi må igjen vise pass og bli kontrollert. En tragedie for handel og åpenhet. Vi ville bli satt mange skritt tilbake. Ikke bare økonomisk, men også fordi det rent psykisk tar oss tilbake til en tid da stengte grenser, vold og konflikt var en del av hverdagen, sier Mickey Brady.

Lurer du på hva brexit er? Britene er også forvirret

Borgerkrig

Nord-Irland av i dag er et helt annet land enn da VGs reporter var i Belfast på jobb i 1985. Da var Falls Road en krigssone. I dag er gaten, som ble et synonym på vold og konflikt, preget av fred og fordragelighet. Den er fri for stridsvogner og soldater, og nye hus og bygninger har reist seg. Men det er fremdeles en atmosfære av at folk i Belfast har en tøff hverdag.

To godt modne kvinner vi treffer i Falls Road i Belfast, Rosemary og Anne, husker tydelig tragediene som utspant seg i dette området fra 1969 til 1998.

– Det var borgerkrig i Nord-Irland og mye av volden foregikk i disse gatene, sier Anne. Rosemary nikker. Damene vil ikke oppgi etternavnene sine.

Briter i Tyskland trygler: Ikke meld oss ut av EU!

HUSKER GODT: – Nord-Irland har lidd nok. Nå har vi fred og vi ønsker fortsatt økonomisk fremgang. Det kan Europa gi oss bedre enn britene. Sier vi nei til EU blir forholdene verre, derfor vil vi bli, sier de godt modne kvinnene, Anne og Rosemary. Foto: Terje Bringedal VG

En kort stund tar de oss tilbake til The Trouble-perioden.

– Tragediene sto i kø. Tysting, drap og hevndrap. Katolikker mot protestanter. Ulike grupper hatet hverandre. Og de sparte ingen som sto på en andre siden. Det var en ond og grusom sirkel, sier de to katolske nord-irske kvinnene.

– Vi lever fremdeles under okkupasjon, selv om de britiske soldatene er borte fra gatebildet i Nord-Irland. Vi blir styrt fra London og er underlagt britisk jurisdiksjon. Skulle det bli en brexit, at et flertall av britene velger å melde seg ut av EU, er det mange scenarier som kan dukke opp. Vi kunne komme til å gå i samarbeid med Skottland, og fortsette som EU-medlemmer i en eller annen form, sier Mickey Brady.

ENDRET: Jenter i Falls Road, en gate som lenge var et synonym på volden og konflikten som preget Nord-Irland. Foto: Terje Bringedal VG

Les også: Eksperter advarer mot Brexit: – Stemmer britene seg ut av EU, vil det bli totalt kaos

– Omgås med respekt

– Det var ille her, sier Edward Kealings (54) som driver en godteri- og iskremsjappe i Falls Road.

En gang i tiden var han i staben rundt Gerry Adams, den mest kjente politikeren i Nord-Irland.

– Det er blitt bedre, men også i dag sliter vi: Det er stor arbeidsløshet. Men selv om vi skulle havne utenfor det europeiske fellesskapet, tror jeg aldri vi vil komme tilbake til de tidene. En ny generasjon har vokst opp. De bærer ikke i seg hat og religiøst grums. Skillelinjene eksisterer, men betyr ingenting. Vi omgås hverandre med respekt i dag, sier Kealings.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder