SKJEBNEVALG: Storbritannias statsminister David Cameron har lovet folkeavstemning om EU-medlemskapet innen slutten av 2017. Foto: , Reuters

Å være eller ikke være - dét er spørsmålet: Fem spørsmål og svar om Storbritannias forhold til EU

Toppledelsen i EU-landene møtes torsdag og fredag i Brussel i et forsøk på å hamre ut en avtale som skal få Storbritannia til å bli værende i unionen.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det er mye som står på spill, skulle Storbritannia melde seg ut av EU. Nyhetsbyrået Associated Press gir svar på fem spørsmål om britenes mulige utmelding.

Hvorfor vurderer Storbritannia å melde seg ut av EU?

Storbritannia meldte seg inn i unionen i 1973, men mange briter føler at øyriket deres - som er et tidligere verdensomspennende imperium med tette bånd til USA - er grunnleggende forskjellig fra sine europeiske naboer. Britiske EU-motstandere fnyser av det meste som kommer fra Brussel, som omstridte fiskekvoter og utskjelte detaljreguleringer, men tilhengerne mener landets økonomi og sikkerhet vinner på EU-medlemskap.

EU-motstanden er spesielt sterk i det konservative partiet til statsminister David Cameron, som har lovet å avholde en folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap innen utgangen av 2017. En eventuell britisk utmelding har fått tilnavnet «Brexit».

Les også: Cameron advarer britene mot «norsk» EU-løsning

Hva kan få Storbritannia til å bli værende i EU?

Cameron mener Storbritannia kan bli værende i EU dersom byråkratiet reduseres og de enkelte medlemslandene får mer makt.

Denne uken skal lederne av EU-landene prøve å bli enige om endringer på fire områder: økonomisk politikk, konkurranseevne, suverenitet, samt trygdeytelser og bevegelsesfrihet. Dette siste er det mest omstridte temaet: Storbritannia ønsker nemlig å la innvandrere fra andre EU-land vente i opptil fire år før de kan motta velferdsgoder, spesielt barnetrygd.

Kommentar: Europas skjebneår

DELTE MENINGER: Meningsmålinger om hvorvidt britene vil stemme ja eller nei til fortsatt britisk EU-medlemskap, spriker voldsomt alt etter som de er gjort på nettet eller per telefon. Foto: , Reuters

Hvorfor er det så stort fokus på barnetrygd?

Siden flere østeuropeiske land ble EU-medlemmer i 2004, har mer enn 500.000 polakker, litauere og andre flyttet til Storbritannia. De mottar de samme velferdsgodene som britiske arbeidere, deriblant trygdeytelser dersom de har barn - selv om barna bor i foreldrenes hjemland. Dette mener mange briter er urettferdig.

EU-lederne vil ikke bli enige om å undergrave nøkkelprinsippet om at EU-borgere skal kunne leve og bo fritt i andre medlemsland, men de tilbyr et smutthull, som skal gjøre det mulig for Storbritannia å legge restriksjoner på trygdeytelser for en viss periode dersom landet kan vise at trygdesystemet deres er under press.

En avtale om det som går under tilnavnet «nødbremsen», blir trolig så spesifikk for det britiske systemet at den kun vil gjelde der. En mulighet for å indeksere barnetrygd til andre EU-borgere kan bli åpnet for alle, skriver NTB. En slik avtale kan gjøre det mulig for Norge som EØS-land å senke bidrag som sendes ut av landet til barn av EU-arbeidere, noe statsminister Erna Solberg (H) har omtalt som en mulig «stor fordel for våre utbetalinger av barnetrygd og kontantstøtte».

Cameron mener en innstramning i trygdeytelser vil redusere antallet EU-innvandrere til Storbritannia, selv om dette er diskutabelt. Mange utenlandske arbeidere tiltrekkes ikke først og fremst på grunn av velferdsgodene, men av Storbritannias relativt dynamiske økonomi og høye lønninger.

Les også: Cameron: EU er blitt for sjefete

BLI ELLER GÅ? Ryktebørsen summer i Brussel før EUs stats- og regjeringssjefer samles til toppmøte torsdag og fredag. Foto: Yves Herman , Reuters

Vil EU-lederne komme til enighet?

Andre EU-land verdsetter Storbritannia for deres diplomatiske og økonomiske makt og fordi landet fungerer som en motvekt til EU-stormaktene Frankrike og Tyskland. Samtidig er det mange som har begynt å bli frustrert over britenes stadige krav, og EU-president Martin Schulz uttalte nylig at enkelte EU-politikere tenker at «man ikke skal stoppe en rullende stein. Dersom britene ønsker å melde seg ut, la dem gjøre det».

Det er imidlertid mange motstridende interesser innad i EU: Flere østeuropeiske land ønsker ikke at andre land skal få mulighet til å innføre samme bremseordninger, mens flere euroland frykter at proteksjonistiske ordninger for Storbritannia og andre land utenfor eurosonen vil gi finanssenteret City of London urimelige fordeler.

Les også: Norge vil utvise tusenvis av flyktninger til EU-land

Hva skjer videre?

Håpet er enighet fredag formiddag over en «engelsk frokost» etter det som kan bli en lang natt med møter og tautrekking.

– Den kan nok utvikle seg mer til en brunsj, spår en EU-diplomat ifølge NTB.

Hvis man blir enige om en avtale i Brussel, er det ventet at statsminister Cameron kan komme med en konkret dato for folkeavstemningen, og en mulig dato som nevnes er 23. juni. Dette vil i så fall være startskuddet for flere måneder med valgkamp mellom de to blokkene som ønsker henholdsvis å bli værende eller å melde seg ut: «Bremain» eller «Brexit».

Storbritannia har ikke hatt en folkeavstemning om Europa siden 1975, og utfallet er vanskelig å forutse, siden meningsmålingene så langt har hatt store variasjoner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder