Over 17.000 døde på fem år

Titusener av «glemte» fanger

BEVIS: En tidligere militær politimann, kalt Caesar, hoppet av og smuglet med seg bilder han selv hadde tatt i det syriske regimets fengsler. Bildene dokumenterer tortur og drap. Noen av bildene ble vist frem i Geneve i mars i år. Foto: Philippe Desmazes, Afp

Ny sjokkrapport fra Amnesty: På innsiden av Assads torturfengsler: Her dør 300 hver måned

Hver måned dør 300 syrere etter brutal tortur og
mishandling i syriske fengsler.

Artikkelen er over tre år gammel

Mellom mars 2011 og desember 2015 er 17.723 syrere drept i Bashar al-Assads fengsler, ifølge Human Right Data Analysis Group.

Det kommer frem i en omfattende rapport fra Amnesty Internasjonal. Organisasjonen mener de kan dokumentere at regimet er skyld i forbrytelser mot menneskeheten, og at de ansvarlige må stilles for Den internasjonale straffedomstolen.

I et nettverk av hemmelige fengsler sitter titusener av fanger isolert fra omverdenen. Mange av dem vet ikke hvorfor de er fengslet og de færreste blir stilt for retten. Mange av de innsatte beskyldes for å være opposisjonelle motstandere av regimet.

Tortur, mishandling og lange fengselsstraffer har vært en del av det syriske regimets strategi siden 1963, da en permanent unntakstilstand ble innført. I tiåret før 2011 døde det hvert år rundt 45 innsatte i syriske fengsler.

Amnesty har intervjuet 65 syrere som har vært fengslet. Kun to av dem hadde jobbet for væpnede grupper. Resten var blant annet bakere, studenter, advokater, lærere, bønder og arbeidere.

De forteller om systematiske trusler, tortur og voldtekter som starter i det øyeblikket de blir arrestert.

Les hele rapporten her

– De fleste blir arrestert kun fordi noen har nevnt navnet deres. Informantenes rapporter blir regnet som sannheten, sier «Maid».

LES OGSÅ OM DEN SYRISKE AVHOPPEREN: – Jobben min var å ta bilder av alle dødsfallene før og etter revolusjonen

SKREKKENS HUS: Satellittbilde av Sadnaya militære fengsel i Syria, som er 30 kilometer nord for den syriske hovedstaden Damaskus. Mellom 10.000 og 20.000 innsatte kan ifølge Amnesty ha vært holdt her. Fengselet hadde utstrakt bruk av tortur. Foto: Amnesty International/Forensic Architecture

Sultet

Fangene forteller om måneder eller år i fuktige og mørke celler.

– Cellen min var tre ganger to meter, og antallet innsatte varierte mellom 28 og 41. Vi måtte sove på skift, forteller en.

LES OGSÅ: Internasjonale advokater anklager syriske tjenestemenn for krigsforbrytelser

Toalettet er ofte en bøtte midt i rommet. Den lille maten de får, blir satt utenfor cellen så lenge som mulig for å tiltrekke seg insekter før den blir servert. Skabb, lus og infeksjoner i åpne sår etter tortur er vanlig. Flere forteller om mødre som blir holdt fengslet sammen med sine små barn.

Andre forteller om hvordan de må bo med døde cellekamerater i flere dager mens likene råtner.

LES OGSÅ: Regimet i Syria bortfører systematisk sine politiske motstandere, for deretter å presse penger fra desperate pårørende

«Jamal T» sier han ble holdt 1,5 måned i en klaustrofobisk enecelle:

– Cellen var like lang som kroppen min. Når jeg lå, kunne jeg kjenne veggene på alle sidene med hendene. Den lå like ved torturrommet, så jeg kunne høre skrik og rop. Jeg måtte holde hendene for ørene for å få sove.

Les også: Likene av 16 menn som ble torturert til døde av Syrias fryktede sikkerhetsstyrker, er overlevert til familiene sine

Saken fortsetter under bildet

REDEGJORDE: Utenrikskomiteen i representantenes hus i det amerikanske parlamentet ble informert av avhopperen Ceasar, som tok bildene i bakgrunnen, som dokumenterer tortur og drap i syriske regjeringsfengsler. Foto: Brendan Smialowski Afp

Systematisk tortur

Alle Amnesty intervjuet forteller at de ble slått og truet. De forteller også om torturmetoder som går igjen fra fengsel til fengsel over hele det regjeringskontrollerte Syria:

• Fanger blir systematisk bundet og slått.

• Nye fanger blir møtt av det som kalles «velkomstfest» der de blir utsatt for grov vold.

– Blodet var som en elv. Da vi kom til cellen, fortalte de andre at det var rutine, sier «Samer».

• Fanger blir bundet, hengt fra taket eller «korsfestet» mens de blir slått i time etter time, dag etter dag. Å dra ut fingernegler, skåldes i kokende vann eller brent med sigaretter er også en vanlig del av daglig tortur, forteller de.

• Elektrosjokk er vanlig, enten mens de står i en vanndam på gulvet eller med elektrosjokkvåpen. Noen forteller om strøm mot hodet.

– Jeg skalv som en kanin. Lampene blinker ikke som i Hollywood-filmer. Det føles som om du har løpt en million meter, og du blir større og større inntil hodet ditt holder på å eksplodere, sier en.

• Flere ble slått og utsatt for elektrosjokk på et «flyvende teppe» - et bord der fangene blir bundet fast før bordet og personen brettes på midten.

• Flere forteller hvordan de blir nektet søvn. I ett fengsel ble den samme pro-Aassad-låten spilt om igjen og om igjen natt etter natt, så høyt at «murene ristet og trommehinnene føltes som om de skulle sprenges» ifølge vitner.

• Voldtekter og seksuelt misbruk blir ifølge fangene også systematisk brukt som tortur.

– De voldtok meg to om gangen mens resten sto i kø og ventet på tur, sier en kvinne.

• Flere forteller hvordan de må være vitne til mishandling og henrettelser. Om hvordan koner, søstre eller døtre blir tatt med inn i fengselet og mishandlet foran øynene på innsatte for å få dem til å «tilstå», eller hvordan familiemedlemmer blir tvunget til å se på tortur av sine kjære. «Said» forteller hvordan han hengende fra taket ble voldtatt med et elektrosjokkvåpen.

– Etterpå tok de av meg bindet jeg hadde foran øynene, og jeg så min far stå foran meg. Han hadde vært vitne til alt.

Andre må signere blanke tilståelser der vaktene fyller ut forbrytelsen i etterkant.

– De fleste fangene vi har intervjuet «tilsto» til slutt uansett hva de ble spurt om i et forsøk på å ende lidelsene eller beskytte venner og familie, står det i rapporten.

En av dem er Hamoudeh, som drev en kafe i Damaskus.

– «Hjelp meg, jeg kan ingen navn», hvisket jeg til vakten. De slo meg, dro, kom tilbake og fortalte meg navnene til velkjente krigere. Så spurte de om hvilke våpen jeg brukte. Jeg svarte en pinne, så slo de meg til jeg svarte «en angrepsrifle». De spurte meg hvor mange magasiner. Jeg hadde ikke peiling på våpen, så jeg svarte ett. De slo meg til jeg sa to. De spurte hvor mye jeg tjente. Jeg svarte 50 dollar. Da slo de meg igjen, så jeg svarte 100, sier han.

Men verst av alt ifølge flere: Vissheten om at ingen vet hvor de er og hvordan de har det.

Som flere andre forsøkte «Said» til slutt å ta sitt eget liv. Han ble reddet i siste liten.

– Soldatene bandasjerte meg. Så slo de meg og sa: «Det er ikke du som bestemmer når du skal dø.»

Amnesty: Mye mer omfattende enn IS' grusomheter

– IS gjør mye grusomt. Men omfanget er ingenting sammenlignet med grusomhetene begått av det syriske regimet. Fengslingen, torturen og drapene er en av en slik art og slikt omfang at det er vanskelig å ta innover seg. Det er en målrettet metode regimet bruker for å holde seg ved makten, sier politisk rådgiver Gerald Folkvord i Amnesty International til VG.

Han sier at de som rammes ikke først og fremst er kriminelle eller terrorister, men uskyldige mennesker.

– Syria har i flere tiår vært verdensleder i tortur. Regimet har spesialutdannet torturister og spesialbygget fengsler.

I rapporten er Amnesty krystallklare i sin konklusjon: Det som skjer i fengslene i Syria er en forbrytelse mot menneskeheten.

– Dette er ikke enkeltsadister som torturerer for moro skyld. Det er systematisk undertrykkelse og tortur satt i system av presidentens regime, sier Folkvord.

– Vi må få en ordentlig resolusjon i FNs sikkerhetsråd som sier at Assad-regimet vil bli stilt til ansvar. Saken må bringes opp for den internasjonale straffedomstolen. Hvis verdenssamfunnet sender en beskjed til Assad om at han er en mistenkt forbryter, vil det undergrave hans autoritet og sende et signal nedover i systemet han har bygget opp. Det er bare slik vi kan stanse torturen, sier Folkvord.

– Selvfølgelig må IS bekjempes. Men den viktigste kampen for syrere flest, er å bli beskyttet mot sitt eget regime.

Brende: Helt uakseptabelt

Utenriksminister Børge Brende mener rapporten peker på svært alvorlige forhold i syriske fengsler.

Tortur, drap og umenneskelige forhold i fengslene er helt uakseptabelt. Partene i konflikten må respektere menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett.

Han sier videre at Norge støtter internasjonale initiativer for å dokumentere overgrepene, slik at en sikrer seg nødvendig bevismateriale for en straffeforfølgning.

– Fra norsk side har vi lenge ment at situasjonen i Syria bør henvises til Den Internasjonale straffedomstolen (ICC) og at forbrytelser begått av aktører på begge sider i konflikten må etterforskes. Norge stilte seg i mai 2014 bak et krav til Sikkerhetsrådet om å henvise situasjonen i Syria til ICC. Selv om til sammen 13 av rådets 15 medlemsland stilte seg bak kravet, falt resolusjonen ettersom Russland og Kina nedla veto.

Vetoet til tross: Brende sier at de ikke vil gi opp kampen for at de ansvarlige for krigens overgrep blir stilt til ansvar.

– Norge er en sterk støttespiller for FNs arbeid for å få partene til forhandlingsbordet, slik at en politisk løsning kan komme på plass. Fra norsk side har vi tett kontakt med sentrale aktører for å bidra til at den FN-ledede politiske prosessen gjenopptas, slik det ble forespeilet i Sikkerhetsrådets resolusjon 2254 av desember 2015.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder