VIL HINDRE KLIMASINKER: Erna Solberg (til høyre) og hennes klimaminister Tine Sundtoft ønsker en avtale som hindrer land i å svekke egne klimamål.
VIL HINDRE KLIMASINKER: Erna Solberg (til høyre) og hennes klimaminister Tine Sundtoft ønsker en avtale som hindrer land i å svekke egne klimamål. Foto: Berit Roald , NTB scanpix

Slik vil Norge stoppe klima-avhoppere

Publisert: Oppdatert: 30.11.15 23:15

Del saken på:

Lenken er kopiert
UTENRIKS

PARIS (VG) De norske klimaforhandlerne kjemper
nå dag og natt i Paris for å hindre at enkeltland kan trekke seg fra sine egne løfter om utslippskutt.

Ideen om en slik begrensning dukket opp etter at land som USA og Kina sa klart fra: De ville ikke godta noen internasjonale pålegg som kunne påvirke deres egen klimapolitikk.

Nå kan denne klausulen bli en del av den internasjonale klimaavtalen, som skal være klar innen klimatoppmøtet avsluttes 11. desember etter planen.

Kan ikke svekke mål

– Vårt utgangspunkt er at ingen av de 182 landene som har meldt inn klimaplaner, skal kunne svekke sine klimamål senere, sier klimaminister Tine Sundtoft (H) til VG.

Les mer: Norge gir mer gull til grønne skoger

Etter at flere land forsvant ut av den opprinnelige Kyoto-avtalen som skulle forplikte til utslippskutt, var det viktig å finne andre måter å få landene til å kutte utslipp som fører til økt temperatur på kloden.

– Vi skjønte at USA, Kina og delvis India ikke vil ha juridisk bindende utslippsmål. Det sa de, med rene ord for pengene, på et møte i juli. Da var det viktig for Norge å sørge for at ingen land senere svekker sine mål, sier klimaminister Tine Sundtoft til VG.

Egne forpliktelser

Denne gangen forsøker FN å bygge avtalen motsatt vei, ved at landene selv melder inn hva de tenker å gjøre for å kutte egne utslipp, og at det skal være deres egen grunnleggende forpliktelse.

Men land som USA, Kina og India nekter å la seg overprøve av internasjonale domstoler dersom de ikke når målene. Spørsmålet er om det kan bli en kontrollmekanisme slik at FN kan se hvert enkelt land i kortene og kontrollere at de overholder sine egne mål.

Forslaget om å legge inn en klausul som forbyr landene i klimaavtalen å gå tilbake på tidligere varslede mål, kom derfor på bordet i fjor sommer.

Les også: Ti tiltak som kan redde klimaet

Vil gjøre nedjustering umulig

Christina Voigt, professor i miljø-jus ved Universitetet i Oslo, var en av dem som kom opp med ideen om at forpliktelsene ikke kan svekkes, men bare forsterkes:

– Vi jobber for at land skal alltid oppjustere sine tall. Nedjustering bør kun være mulig i tilfelle av force majeure, sier Christina Voigt til VG. Hun er en av den norske delegasjonens juridiske rådgivere.

– Dette tilsier at landene skal øke sin innsats over tid, når de oppdaterer sine nasjonale mål, legger hun til.

Norge vil ha en oppfølging hvert femte år, men andre land vil ta seg enda bedre tid før neste globale klimarunde. Det er seks år siden den forrige store klimakonferansen, i København i 2009.

Ikke juridisk forpliktende

Aslak Brun, den norske forhandlingslederen, tror imidlertid ikke det er mulig å få oppslutning om en juridisk forpliktende formulering om aldri å kunne gå tilbake på gamle løfter, eller senke ambisjonene i fremtiden:

Les mer om den norske sjefsforhandlerern

– Mange land sier fortsatt at de er uenige i prinsippet, men jeg tror det er mulig å få en politisk avtale om at ambisjoner ikke kan reverseres igjen, sier Aslak Brun.

1700 uenigheter

Det er 1700 store og små punkter hvor landene fortsatt er uenige, i utkastet til ny klimaavtale i Paris.

Med tiden som gjenstår til et avtaleutkast skal være klart, kan forhandlerne bruke bare to og et halvt minutt på hver uenigheter, ifølge Brun.

– Når vi summerer opp hva 182 land leverer, så er vi fortsatt langt over ambisjonen i togradersmålet. Derfor må ambisjonene økes over tid, og det må inn i avtalen, sier Tine Sundtoft.

Kommer ikke langt nok

– Vi kommer dessverre ikke langt nok i Paris, sier Bellona-leder Frederic Hauge til VG.

– Men hvis enkeltland senere skal vri seg ut av forpliktelsene fra Paris, ja da er vi «fucked», sier Hauge.

Svakere avtale

Flere politikere – også norske – har uttalt at summen av landenes innmeldte klimaløfter gjør at den globale temperaturøkningen vil ligge rundt 2,7 grader, noe som er langt bedre enn dommedagsspådommen om over fire grader dersom ingen tiltak blir iverksatt.

Men Steffen Kallbekken, forskningsdirektør på Cicero senter for klimaforskning, sier at dette er mer optimistisk enn det er grunnlag for:

– FNs klimaorganisasjon har ikke sagt at det vil stoppe på 2,7 grader. Tvert imot har de latt være å antyde hvor stor temperaturøkningen kan bli fram mot 2050, fordi det er for usikkert å spå hva som skjer etter 2030, sier Kallbekken.

– Derimot har 10 uavhengige miljøer regnet på de innmeldte forpliktelsene. De har laget anslag for temperaturøkningen som ligger mellom 2,7 og 3,7 grader, sier forskningsdirektøren.

Denne artikkelen handler om