TIDLIGERE STRAFFEDØMT: Neil Volz er nestleder i Florida Rights Restoration Coalition (FRRC). Foto: Thomas Nilsson / VG

Stemme-lov skaper rabalder i Florida: − Galskap

ORLANDO, FLORIDA (VG) Neil Volz (50) gikk fra å jobbe i politikken – til å være uten stemmerett i 16 år. Nå kjemper han en kamp for 1,4 millioner tidligere straffedømte.

  • Jostein Matre
  • Thomas Nilsson (foto)

– Man spør seg jo når straffen egentlig er over. Det er galskap at folk ikke skal få stemme etter at de har sonet sin straff, sier Neil Volz til VG.

50-åringen er nestleder i Florida Rights Restoration Coalition (FRRC), en organisasjon som jobber for å hjelpe tidligere innsatte tilbake til samfunnet. I år har mye handlet om retten til å stemme.

Han forteller om en berg-og-dal-bane av følelser.

SJEKK: Brandon Sturdivant, Neil Volz, Marquis McKenzie og Eric Prince holdt mandag en pressekonferanse foran tinghuset i Orlando. De hadde med seg en symbolsk sjekk på over 1,5 millioner dollar for bøter de betalte på vegne av tidligere straffedømte. Foto: Thomas Nilsson / VG

For selv om 65 prosent av Floridas innbyggere i en folkeavstemning i 2018 stemte for å gi 1,4 millioner tidligere straffedømte «sambygdinger» tilbake stemmeretten, skulle det ikke være så enkelt.

Den republikansk styrte delstatskongressen i Florida og guvernør Ron DeSantis fra samme parti signerte nemlig i juni i fjor en lov som sa at ingen ville få tilbake stemmeretten før alle utestående bøter og eventuelle erstatningskrav var betalt. Stikk i strid med hva selv mange av deres egne velgere hadde stemt for.

Florida regnes som en av de viktigste vippestatene – slik ser det ut på siste måling:

Mange av dem som kommer ut fra fengsel har store problemer med å skaffe seg en jobb og et sted å bo. Å betale bøter som ofte kan være på tusenvis av kroner er nærmest sjanseløst for mange.

De støtter Trump i tykt og tynt: «Han er et ærlig menneske»

Kritikere av 2019-loven mente det var velgerundertrykkelse, og republikanerne har blitt beskyldt for å gjøre dette i et forsøk på å beholde makten. I fengsel er det nemlig en uforholdsmessig høy andel svarte amerikanere – og det er velkjent at det store flertallet av svarte i USA stemmer på Demokratene.

Denne uken holdt presidenten sitt første valgkampmøte etter corona-smitten – se høydepunktene her:

Trump-dommere

Loven ble derfor saksøkt.

I mai erklærte en domstol republikanernes forsøk på å fortsatt hindre tidligere straffedømte å stemme for et brudd med grunnloven. Så, mindre enn to måneder før valget, slo en ankedomstol ned på den avgjørelsen.

De ga guvernøren medhold.

Fem av de seks dommerne som støttet guvernøren i ankedomstolen er ifølge New York Times innsatt av Donald Trump, som kjemper med nebb og klør for å vinne Florida, kanskje den aller viktigste av vippestatene i valget 3. november.

Les også: Slik ble Tammie (40) fratatt stemmeretten

SE OGSÅ: Det snakkes mye om vippestater når det prates om valget i USA. Men hva er en vippestat? Og hvorfor er akkurat de statene så viktige?

Dermed ble flere hundretusener likevel snytt for muligheten til å stemme.

Ifølge et estimat fra borgerrettighetsgruppen ACLU har bare rundt 300.000 av 1,4 millioner tidligere straffedømte hatt mulighet til å registrere seg før fristen gikk ut i forrige uke. Hvor mange som har gjort det er uklart, men i juli var det rundt 85.000, skriver Washington Post.

Da avgjørelsen ble snudd eksploderte det med folk som ville støtte FRRC økonomisk.

GA PENGER: Basketball-legenden Michael Jordan er blant de mange som har støttet arbeidet med å betale bøter for tidligere straffedømte i Florida. Han ga 1 million dollar. Foto: FRANCK FIFE / AFP

Totalt 88.000 mennesker donerte til sammen 25 millioner dollar. Blant dem var store idrettsstjerner som LeBron James og Michael Jordan. Også milliardær og tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg har donert store summer, angivelig 16 millioner dollar, for å hjelpe.

Riktig nok ikke via FRRC, men med pengene de fikk inn kunne de likevel hjelpe mange.

– I snitt har vi brukt rundt 1000 dollar per person vi har hjulpet med å betale bøter og erstatningskrav slik at de har kunnet registrere seg for å stemme. Det vil si 25.000 mennesker som nå blir sett og hørt, forteller nestlederen til VG.

Mistet retten før han hadde den

Marquis McKenzie (30) er blant de heldige. Han fikk stemmeretten tilbake allerede i 2018, og i fjor stemte han for første gang i sitt liv.

– Det var en fantastisk følelse. Jeg skal bruke den retten hver eneste gang jeg har muligheten resten av livet, forteller han til VG.

McCains tidligere kampanjesjef om Trump: «Den verste presidenten i vår historie»

FRIE MENN: Marquis McKenzie (30) i samtale med Brandon Sturdivant. Foto: Thomas Nilsson / VG

Han var bare 15 år gammel da han ble dømt, som en voksen, for et væpnet ran.

– Jeg mistet strengt tatt stemmeretten allerede før jeg faktisk var gammel nok til å ha den. Jeg ante ikke den gang at det jeg gjorde ville få konsekvenser selv etter at jeg hadde sonet ferdig, sier han.

Han var ung, vokste opp i et belastet nabolag og var lett påvirkelig. Men selv om fengselsstraffen bare var på to år, samt fire år betinget, har han måttet lide for den ene dumme handlingen hele livet etterpå.

– Som tidligere straffedømt kan det å skaffe seg jobb og bolig være svært krevende, sier McKenzie, som i dag jobber for FRRC.

Pete Buttigieg til VG: – Våre rettigheter står på spill

Uforståelig

Neil Volz mener det er vanskelig å akseptere at man etter endt soning på mange måter fortsatt blir utelatt fra samfunnet og demokratiet.

– Jeg kan ikke forstå at noen blir overrasket over at mange ender opp tilbake i fengsel når det er så vanskelig for oss å skaffe oss jobber, boliger og å få stemme. Skal målet være å skape et tryggere samfunn må alle få delta, slår han fast.

Selv endte han bak murene etter at han i 2006 sa seg skyldig i å ha deltatt i et forsøk på å bestikke medlemmer av den amerikanske kongressen, der han selv var stabssjef for en representant. I august i år stemte han igjen for første gang siden han gikk inn fengselsporten.

– I 16 år har jeg vært fratatt stemmeretten. Da jeg gikk inn i lokalet for å stemme i august ble jeg helt overveldet. Det var som bursdag og 4. juli (USAs nasjonaldag journ.anm.) på en gang. Det var smertefullt å ikke få lov å bli hørt. Endelig følte jeg meg som ett fullverdig samfunnsmedlem igjen, forklarer Volz.

Han er fullstendig klar over at ikke alle er like heldige som ham. Derfor, sier han, kommer ikke FRRC til å gi seg selv om tidsfristen for å registrere velger for årets valg er ute.

– Vi stopper ikke før alle 1,4 millionene i Florida har fått stemmeretten tilbake.

Bli oppdatert – striden om poststemmene:

Mer om

  1. Presidentvalget i USA
  2. USA
  3. Amerikansk politikk

Flere artikler

  1. Stemte på Trump i 2016: Nå deltar hun i «Black Lives Matters»-protester

  2. John (75) har kjørt fem mil for å stemme: – Helt forferdelig

  3. Hva skjer hvis Trump taper?

  4. Svarte, stolte og kanskje avgjørende – slik vil de vinne vippestaten

  5. Amerikansk professor til VG: – Polariseringen gjennomsyrer hele samfunnet

Fra andre aviser

  1. Vippestater avgjør presidentvalget i USA

    Aftenposten
  2. Demokratene håper poststemmer skal avgjøre i Florida

    Bergens Tidende
  3. Slik stemmer velgerne i USA

    Bergens Tidende
  4. Dette skiller Trump og Biden

    Bergens Tidende
  5. Latinamerikanerne kan spille en avgjørende rolle for Trump

    Bergens Tidende
  6. Hvorfor støtter så mange Trump?

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no