VG i Syria: Her overgir krigerne seg til Assads styrker

SERGHAYA (VG) Etter tre år med kamper er slaget tapt, og krigerne gir fra seg sine våpen mot løfte om amnesti.

  • Nilas Johnsen
  • Harald Henden

Artikkelen er over tre år gammel

Da VG ankom småbyen Serghaya, 60 kilometer fra den syriske hovedstaden Damaskus onsdag ettermiddag, sto krigere i kø med sine våpen for å gi dem fra seg. Så dyppet de fingeren i blekk og fikk sine navn og fingeravtrykk registrert.

Våpnene ble lagt på rekke langs bakken, pent stablet for å bli avbildet.

Fremst i køen står en mann med langt skjegg, en skyggelue i kamuflasjefarger og svarte klær. Den venstre armen er gipset og hang slapt langs siden.

– Nå går vi tilbake til fedrelandet, tilbake i folden, sier han.

Han oppgir at han heter Musaab til fornavn, at han er 27 år og at armen ble skadet i kampene.

BÆRES BORT: To av de beslaglagte våpnene flyttes vekk. Det var for det meste letter håndvåpen, men også håndholdte granatkastere som krigerne ga fra seg. Foto: Harald Henden VG

Da VG ber ham dele litt flere detaljer om hvordan det er å overgi seg, svarer han med en liten tirade banneord. Deretter fraktes han bort til ytterligere avhør.

Omringet byen

Soldater fra den syriske regjeringshæren har nå full kontroll over byen, som før krigen hadde 7500 innbyggere og var sentrum i et distrikt med til sammen 20.000 mennesker.

For å komme til byen fra hovedveien måtte vi i går krysse i alt syv væpnede militærposter.

På vei inn kjørte vi gjennom områder der deler av bebyggelsen er ødelagt av krigen, men selve sentrum i Serghaya ble spart for bombardement, i løpet av de nær to årene beleiringen varte før krigerne ga opp.

VALGTE AMNESTI: En av de godt voksne krigerne gir høytidelig fra seg våpen for å få løfte om straffefrihet. Foto: Harald Henden VG

Da ledelsen i byen godtok tilbudet om å slippe straffeforfølgelse dersom de avsluttet motstanden, valgte en hard kjerne på rundt 130 krigere og deres familier å busses til opprørskontrollerte Idlib med sine familier.

Tilknyttet al-Nusra

Blant dem som nektet å overgi seg var flertallet fra al-Qaida-tilknyttede Jabhat Fateh al-Sham, som tidligere het al-Nusra fronten, noe de fortsatt kalles i regjeringskontrollerte områder.

De mer moderate, løst organiserte islamistsoldatene tilhørende Ahrar al-Sham hadde kommandoen i byen. Mohand Al-Shmat (35) har vært blant deres ledere.

Han stopper opp og slår av en prat med VG etter å ha levert fra seg en AK-47, fortsatt ikledd en lysegrønn uniform og en naturlig autoritet han ikke har gitt fra seg.

– Nå er jeg klar til å bli en sivilist, og jeg stoler på løftet vi har fått fra president Bashar al-Assad om at vi ikke skal forfølges. Forskjellen på oss i Ahrar al-Sham og de som var lojale mot al-Nusra var at de bare ville krige, mens vi ønsket en politisk løsning, sier Mohand til VG.

FIKK NOK: Lokal leder i Ahrar Al Sham, Mohand Al-Shmat, forteller VG at det viktigste for byen av å unngå bombardement. Foto: Harald Henden VG

– Det viktigste var at byen vår ikke ble beskutt og bombardert. Jeg har fire barn å tenke på. Nok er nok. Jeg deltok selv i forhandlingene, der både russerne og regjeringsstyrkene var til stede, fortsetter han.

Les også: Den kaotiske krigen, disse gruppene kjemper i Syria

Fikk utdelt tolk i Damaskus

VG kan ikke jobbe på selvstendig basis i Syria. Vi har ventet i over ett år på at visumet skulle gå i orden, etter at flere tidligere visumsøknader ikke ga noe svar.

I det vi ankom Damaskus måtte vi melde oss til informasjonsministeriet, der vi fikk tildelt en ung tolk og de nødvendige tillatelser.

Avtaler om å legge ned våpen mot løfter om amnesti, som den som er blitt inngått i Serghaya denne uken, er noe myndighetene gjerne vil vise frem.

– Dette viser at regjeringen jobber for en politisk løsning. Det må være slik at det kun er statlige styrker som har retten til å bære våpen, men de som overgir seg skal ikke straffes, forklarer pressesjef Dr. Monzer Ali Ahmad ved informasjonsministeriet.

«Blod på hendene»

På plass i Serghaya i går, var det kun ett tilfelle der noen blandet seg inn i en intervjusituasjon. Det var da vi pratet med den tidligere krigeren Sadiq Ismail (34):

– Jeg var involvert i en del kamper mot krigere fra Da'esh (terrorhæren IS, journ.anm.). Det var de vi fryktet mest. Jeg avfyrte våpenet jeg nettopp har gitt fra meg, men jeg vet ikke om jeg traff noen, forteller han, da en tidligere lokal leder, nå kledd i statlig syrisk uniform, bryter inn:

– Denne krigeren har ikke drept noen, og han er nå en fri mann, sier han.

DAGENS FANGST: 160 krigere lot seg registrere og ga fra seg sine våpen da VG besøkte byen Seghaya. Foto: Harald Henden VG

Sadiq hadde allerede fortalt at han tidligere eide en butikk som solgte frukt og grønnsaker, et yrke han håper å kunne gjenoppta. Mange av de yngre mennene rundt oss lar seg heller verve til den syriske regjeringshæren. Det samme skal ha skjedd i flere andre småbyer der folk har godtatt amnesti.

Generalen fra regjeringshæren som leder overgivelsen, men som ikke vil la seg sitere med navn, gir utålmodig noen korte svar på VGs spørsmål:

– 160 personer har gitt fra seg sine våpen her i dag. De som lar seg registrere beskyttes av amnestiet, selv om de kjempet mot regjeringen, sier generalen.

– Dersom noen har blod på hendene etter sivile konflikter fra de siste årene, vil det kunne bli sivile erstatningssaker. Men det tar vi ikke stilling til her.

Vinner frem

Amnestiet i Serghaya er en taktikk som har lyktes godt for regjeringsstyrkene i en rekke småbyer mellom hovedstaden Damaskus og Anti-Lebanon fjellene som danner grensen mot Libanon.

OPPRØRET ER OVER: I Serghaya, en times kjøretur nordvest for Damaskus har styrkene til president Assad vunnet frem, og tidligere opprørskrigere kommer gående for å levere fra seg sine våpen. Foto: Harald Henden VG

Beleiring fulgt av løfter om «fritt leide» har også blitt benyttet for å knekke motstanden i småbyer som Daraya og Moadamiyeh rett i utkanten av Damaskus, men disse områdene har blitt utsatt for kraftig bombardement – slik tilfellet var i svært blodig skala før den endelige evakueringen av Øst-Aleppo.

Områdene der krigerne nå får amnesti har sluppet bombing, men like fullt er mange blitt internt fordrevne under beleiringen: Hele dalen er som en spøkelsesby av tomme hus. Men sivile har sakte, men sikkert, begynt å vende tilbake.

Les også

Mer om

  1. Syria
  2. Syriakrigen

Flere artikler

  1. Kjempet mot Assad, overga seg og ble intern flyktning

  2. Syria-opprørernes siste provins: «En katastrofe satt på vent»

  3. Pluss content

    Siste stopp før døden

  4. «Det siste slaget»: Slik ble beseirede opprørere i Syria igjen klare til krig

  5. Syriske styrker har brutt IS-beleiring av viktig by

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder