SPLITTET FOLK: Syrere i byen Marae demonstrerer mot president Assad. Syria er et splittet land og naboland bruker religion for å splitte det ytterligere. Foto: AFP

Forsker: Naboland bruker religion for å splitte Syria

Spenningen mellom det sunnimuslimske flertallet og de regjerende alawittene øker i Syria. Mektige land bruker religion for å så splittelse.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Religiøse skillelinjer som politisk drivkraft har ifølge eksperter fått økt betydning etter hvert som undertrykkelsen og drapene har vokst i omfang og brutalitet i løpet av det 17 måneder lange opprøret.

- Det er fordi regimet særlig har lent seg på alawitter i sikkerhetsapparatet for å slå ned opprørerne, som i hovedsak er sunnimuslimer, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Christian Michelsens Institutt (CMI) til NTB.

Alawittene regnes for å være en avlegger av sjiaislam.

Religion viktigere

- Nå ser man tydelig at folk søker seg mer mot sine egne grupper, og konflikten er preget av en stadig sterkere sekterisk retorikk, som myndighetene bruker for å splitte befolkningen, sier Midtøsten-forsker og religionshistoriker Frida Austevoll Nome.

Opprøret har splittet den syriske befolkningen, som i årevis har levd fredelig på tvers av religiøs tilhørighet, riktignok innenfor rammene av far og sønn Assads autoritære politistat.

- Mange sunnimuslimer er del av regimet, men folk ser i økende grad på det som et rent alawittregime. Det blir det også i sterkere grad, fordi det blir stadig vanskeligere for Assad å stole på andre enn sine aller nærmeste, mener Nome, som jobber ved Menighetsfakultetet i Oslo.

Verktøy for splittelse

Frykten for en full krig mellom religiøse grupper i Syria, øker. Opprørerne og regjeringen har hver sin regionale stormakt på sin side i konflikten. Sjiamuslimske Iran står last og brast ved Assad, mens sunnimuslimske Saudi-Arabia åpent støtter opprørerne.

Partene i krigen beskylder hverandre for å være de to teokratienes forlengede arm i den regionale konflikten, som ekspertene mener primært dreier seg om makt og innflytelse. De avviser at alliansene er skapt av religiøse forskjeller.

- Det handler i aller størst grad om strategiske bånd. Men man bruker religion som identitetsfaktor for innflytelse, den blir et verktøy for splittelse, påpeker Nome.

Lakeier

Religiøs doktrine har liten betydning i konflikten mellom sunnimuslimer og alawitter eller sjiamuslimer, mener religionshistorikeren. På bakgrunn av hvilke grupper som har fått privilegier og hvilke som har blitt undertrykt, oppstår i stedet konflikter som knyttes til religiøs tilhørighet.

- Uttrykket blir like fullt sekterisk. I Syria ser vi nå en retorikk hvor alle skjæres over en kam, og begge sider anklager den andre for å være lakei for utenlandske interesser, sier Nome.

Mens Bashar al-Assads regime stadig beskylder utenlandske terrorister, for å støtte opprørerne, anklager opprørerne Iran for å væpne regimet.

Israel-motstand

CMI-forsker Selvik påpeker at Syrias allianse med Iran bunner i deres felles motstand mot Israel og kritikk av vestlig innflytelse i Midtøsten.

Syria er en viktig del av den såkalte «motstandsaksen», som er en strategisk allianse mellom Iran, Syria og den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen i Libanon mot USA og Israel. Senest denne uken uttalte iranske ledere at de ikke vil tillate «fiender» å bryte motstandsaksen.

- Det er politiske allianser som har gjort at Iran og Syria har havnet på samme fløy. Men parallelt, på et uformelt plan, finnes det også mer folkelige fordommer mellom sunni- og sjiamuslimer, der den ene siden er fiendtlig innstilt til den andre, forteller Selvik.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder