De siste flyktningene fra IS i Irak: Rømte til fots med tre barn

DIBIS (VG) Flyktninger strømmer ut fra det siste området IS kontrollerer i Irak.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I 35 varmegrader flyktet trebarnsmoren Nojwa (24) uten mat og drikke.

To lastebiler svinger inn foran oss på kontrollpunktet Dibis, ti kilometer fra frontlinjen mot Den Islamske Stat (IS) i Kirkuk, Nord-Irak.

På lasteplanet sitter 113 kvinner og barn. Minst ti av dem er spedbarn, noen bare dager gamle. Barna er rufsete i håret og skitne i klærne.

Noen ser på oss med skrå, skeptiske blikk. Andre ser tomt ut på et punkt i luften. Flere av barna gråter idet de løftes av lasteplanet av den irakiske sikkerhetstjenesten. De får kaldt vann og et fat med kokt ris.

Dette er de heldige. De som har klart å flykte fra terrororganisasjonen IS' voldsregime i byen Hawija. Akkurat nå kjemper den irakiske hæren mot IS i en siste offensiv, og hundrevis av innbyggere flykter hver dag.

I SIKKERHET: Trebarnsmoren Nojwa Ali Ahmed (24) og sønnen Awab Abdullah (2,5) er nettopp blitt busset til kontrollpunktet Dibis, ti kilometer fra fronten mot IS i Irak. Foto: Younes Mohammad

Den siste IS-offensiven

– Det kommer flere hundre flyktninger om dagen. De er utslitte og nedbrutte. De har gått til fots uten mat og drikke, enkelte i 36 timer. Noen dør på veien. Vi har tatt imot familier som bærer sine døde slektninger, blant dem barn. Her forsørger vi dem, sier Sarbast Rafael Abdolrahman, leder ved kontrollposten i Dibis og assisterende direktør i Asayish, den irakiske sikkerhetstjenesten.

Han ønsker ikke at VG skal ta bilde av fasilitetene, men lar oss noe motvillig fotografere og snakke med flyktninger.

Prisvinnende reportasje: Innbyggerne i Aleppo er fanget i sitt eget hjem

Hawija var en by med rundt 200.000 innbyggere før IS tok over kontrollen i 2013. Siden utgangen av 2015, har om lag halvparten av dem flyktet. 21. september i år startet den irakiske regjeringshæren sin offensiv mot Hawija. Etter operasjonene i Ramadi, Fallujah, Mosul og Tal Afar, er Hawija IS' siste urbane bastion i Irak. Også i Anbar-provinsen er en offensiv under opprulling.

SPARTANSK: Flyktningene er i brakkeleiren i noen dager, før de fraktes til permanente flyktningleirer. 11 millioner mennesker trenger humanitær hjelp i Irak, ifølge Flyktninghjelpen. Foto: Younes Mohammad

Drømmen om et islamsk kalifat slår sprekker. IS har mistet sin sterke posisjon både i Syria og Irak som følge av innsatsen til den internasjonale koalisjonen, opprørsgrupper, kurdiske Peshmerga og den irakiske hæren.

Rekrutteringen av fremmedkrigere er stanset av strengere grensekontroll. Men helt borte blir de neppe: Frykten er at IS skal forgrene seg i spredte celler med sporadiske, uforutsigbare angrep.

TVILLINGER: Tvillingjentene Nor og Huda er ti dager gamle. De hviler inne i brakken, mens Esma (2) og bestemor passer på. Foto: Younes Mohammad

Bomberegn

Den siste uken har 2500 mennesker flyktet fra Hawija. Dette er hva de forteller:


– Det var forferdelig. Vi hadde ikke nok av noe. Ikke mat, ikke vann. IS-kontrollen var grusom. De kidnapper og henretter. Hver dag regnet det bomber over hodene våre, sier Nojwa Ali Ahmed (24) uten å slippe blikket.

Hun sitter på bakken i den spartanske brakkeleiren på størrelse med en fotballbane med barna Qadra Nada (6), Nor Huda (5) og Awab Abdullah (2,5) rundt seg. De flyktet tirsdag klokken 18.30. Klokken 07.30 neste morgen ble de plukket opp av den irakiske hæren, og VG møter dem timer etterpå.

IS-hverdagen: Kvinnelige flyktninger om livet under terrorgruppen

Flyktninghjelpen har drevet humanitært arbeid i Irak siden 2010 og tar imot de nyankomne fra Hawija. Vitnesbyrdene har detaljer det er vanskelig å fordøye:

IS skal ha konfiskert alt av inntekt og husdyr. Innbyggerne fikk piskeslag for feil klær, eller for å røyke. Unge menn ble tatt på måfå og torturert i timevis. Barn fikk ikke lov til å leke ute. På skolen lærte de 1+1=2 med våpenkuler og så filmer om hellig krig. Familier sier de til slutt ikke turte å snakke. Så – på toppen av dette kom koalisjonens bomber.

RO: To måneder gamle Asra sover under et myggnett i den folksomme brakkeleiren i Dibis. Foto: Younes Mohammad

Tolvåringer sjekkes for IS-koblinger

Nojwa og barna skal videre til en flyktningleir. Mannen hennes er varetektsfengslet av den irakiske sikkerhetstjenesten. Dette er prosedyre: Gutter, enkelte helt ned i tolvårsalderen, og menn sjekkes for IS-koblinger.

Eksklusivt intervju: Han var IS-medlem i Hawija

Vi ser dem bli kroppsvisitert og strippet for skolisser, belter og tørklær i hovedbygget i leiren. En mann blir ført til toalettet med bind for øynene og håndjern på ryggen. Vi ser dem sittende på kne på murgulvet med blikket vendt mot veggen. Her sitter de i timevis, dagevis, noen i ukevis før de omsider blir gjenforent med familiene sine, eller fengslet på ubestemt tid.

Separeres: Slik blir mannlige flyktninger skilt fra familien

– Vi er blitt atskilt fra hele familien. Jeg vet ikke hvor militæret tok foreldrene mine. Nå håper jeg på fred og trygghet for meg og mine barn. Jeg har vært så redd for dem, forteller Nowja.

KVINNER OG BARN: Alle gutter og menn blir automatisk mistenkt for IS-koblinger, og varetektsfengsles av irakisk sikkerhetstjeneste. Kvinner og barn bor i brakkeleiren. Foto: Younes Mohammad

«Et rent helvete»

Hawija har vært hermetisk lukket siden 2014. Ingen hjelpeorganisasjoner har sluppet til. Innbyggerne har ikke hatt nok vann og mat, og ikke tilgang til sykehus og medisiner. Flere av flyktningene er underernærte.

VG I NORD-IRAK: Journalist Ingeborg Huuse Amundsen og fotograf Younes Mohammad. Foto: Mahdi Barcian

Om lag 85.000 sivile er igjen i Hawija. Deres liv står i «enormt stor fare», ifølge Flyktninghjelpen.

– Sivile blir sittende fast i kryssild mellom irakiske styrker og IS. Også her ser vi at IS bruker familier som menneskelige skjold, sier Becky Bakr Abdulla, medierådgiver Flyktninghjelpen.

– Vi har hørt om femåringer som blir beskutt av IS da de forsøker å flykte. Selve flukten er et rent helvete for dem som greier å rømme. Familier kan gå over 17 timer til fots. De har kanskje med seg en bag med klær. Mange mangler ID-papirer. De mangler alt et menneske trenger for å klare seg, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder