GJENVALGT: Xi Jinping bukker til delegatene i Den nasjonale folkekongress i mars, etter at han fikk fem nye år som president.
GJENVALGT: Xi Jinping bukker til delegatene i Den nasjonale folkekongress i mars, etter at han fikk fem nye år som president. Foto: THOMAS PETER / X90176

Presidenten som bodde i en hule

UTENRIKS

Xi Jinping ble født inn i Kinas kommunistiske partielite, men tapte alt som femtenåring. Dette er historien om mannen som regnes som landets mektigste siden Mao.

Betalt innhold
Publisert:

Xi Jinping er den mektigste kinesiske lederen siden Mao Zedong. 17. mars ble han gjenvalgt for sin andre femårige presidentperiode. En fersk grunnlovsendring opphevet begrensningen som gjorde at presidenten kan sitte i maks to perioder. Det gir i teorien Xi mulighet til å sitte ved makten på livstid.

– Xi Jinping har utviklet seg stikk motsatt av hva man hadde håpet. Etter hva han ble utsatt for under kulturrevolusjonen, skulle man tro at han hadde forståelse for hvordan det er å være undertrykt. I stedet går han tilbake til nesten leninistiske tradisjoner, der partiet settes over alt, sier Trond Einar Jacobsen, som har skrevet flere bøker om Kinas ledere.

Jacobsen, som har bekjente med gode kontakter i det kinesiske kommunistpartiet, sier at Xi blir beskrevet som en populær person før han ble president, og var regnet som hyggelig og vennlig. Mange ble derfor overrasket over at Xi nådde topp i det kinesiske hierarkiet.

– Han ble oppfattet som en venn av mange, og ikke en trussel mot noen, sier Jacobsen.

Xi tilhører det som kalles «det røde aristokratiet», etterkommerne av den første gruppen kommunistiske ledere, og som ofte hadde en svært privilegert oppvekst. Mange fra det røde aristokratiet har i dag sentrale politiske posisjoner. Flere av dem er også svært rike.

– Han er uten tvil en mann som tror på sin rett og plikt til å styre Kina, og at han og det røde aristokratiet skal styre Kina, sier Stein Ringen, professor emeritus ved Universitetet i Oxford, og forfatter av Kina-boken «Det perfekte diktatur».

En av Xis gamle venner har bekreftet denne holdningen overfor en amerikansk diplomat. Flere samtaler mellom Xi og denne vennen er gjengitt i et dokument offentliggjort av varslernettstedet Wikileaks. Vennen beskriver Xi som en ekte elitist, som mener at etterkommerne av Maos generasjon ledere er rettmessige arvinger til makten i Kina, fordi foreldrene deres kjempet og døde i revolusjonen.

Revolusjonshelt

Xis far Xi Zhongxun var blant den første generasjonen kommunistiske ledere som kjempet sammen med Mao i den kinesiske borgerkrigen. Etter at Mao kom til makten, fikk han flere sentrale roller i kommunistpartiet, blant annet leder for partiets propagandaavdeling og visestatsminister.

Men faren falt senere i unåde, og ble sendt til å jobbe på en traktorfabrikk. Verre skulle det bli. Da Mao satte i gang Kulturrevolusjonen i 1966, ble Xis far anklaget for å være en samfunnsfiende. Familiens hjem ble angrepet av en rasende mobb. En av søstrene hans mistet livet på dette tidspunktet, selv om omstendighetene rundt dødsfallet er uklare. I 1968, da Xi var 15

gammel, ble faren arrestert.

Etter at faren ble fengslet, ble Xi sendt til landsbyen Liangjiahe i Shaanxi-provinsen. Sammen med flere millioner andre ble Xi en del av Maos «Ut på landet-bevegelse», som skulle motvirke de borgerlige tilbøyelighetene man fikk av livet i byen.

Landsbygda i Kina på 1960-tallet hadde ikke mange moderne bekvemmeligheter. Liangjiahe var uten elektrisitet, og Xi måtte gjøre manuelt arbeid. I Liangjiahe bodde Xi i en hule, der han delte seng med tre andre.

«Jeg gjorde alt mulig: Rydde stier, så, gjete, bære gjødsel ... jeg hadde knapt tid til å hvile,» uttalte han i 1995, ifølge South China Morning Post.

Politisk vekkelse

Xi bodde i landsbyen i syv år. Til tross for at kommunistpartiet sendte ham ut i en hard tilværelse, bestemte Xi seg for å bli partimedlem. Han skal ha søkt ni ganger før han endelig ble medlem.

Xi brukte fritiden på å studere partilitteratur. «Han leste Maos utvalgte verker, Maos lille røde og avisen. Noe annet fantes ikke,» har Lu Huoshengm, som bodde i hulen sammen med Xi, fortalt BBC.

I motsetning til andre på sin alder, var han ikke interessert i jenter eller poker. Han hadde ingen humoristisk sans, har Lu sagt.

«Da jeg ankom den gule jorden som femtenåring, var jeg engstelig og forvirret. Da jeg forlot den gule jorden som 22-åring, var målene mine klare, og jeg var full av selvtillit,» skrev Xi i 1998 ifølge Foreign Policy Magazine.

Uttrykket «den gule jorden» brukes ofte som metafor det harde livet som bonde i Kina.

Etter at Kulturrevolusjonen var over, og Xi flyttet tilbake til Beijing, fortsatte han å fordype seg i politikk. Han ble «rødere enn rød», ifølge informanten i ambassadedokumentet offentliggjort av Wikileaks.

Informanten beskriver Xi som svært ambisiøs, med et klart mål i sikte allerede på 1970-tallet. «Han la en detaljert plan for karrieren, som skulle maksimere muligheten for å stige til topps i partihierarkiet,» står det i dokumentet, som ble skrevet i 2009, da Xi var visepresident.

Faren ble løslatt i 1976. Han fikk etter hvert en viktig rolle under Deng Xiaopings reformvennlige lederskap.

Deng innførte restriksjoner på hvor lenge presidenten kunne sitte, for å unngå at en ny eneveldig og uforutsigbar leder som Mao skulle komme til makten.

All makt

I 2012 ble Xi generalsekretær for det kinesiske kommunistpartiet, og året etter president i Kina.

– Han er en veldig bestemt og ambisiøs leder. Han har klart å samle alle makttrådene i det kinesiske systemet i sine egne hender. Han er en kraftfull og dyktig leder, sier Ringen.

Ifølge Ringen har ingen kinesisk leder siden Mao konsentrert like mye makt på egne hender som Xi.

– Kina består av et antall byråkratier: Parti, stat, sikkerhetstjenester og militæret. Xi er i lederposisjon i alle disse. Xi arvet et system med kollektivt lederskap. Nå er det et system med én manns lederskap, sier han.

Xi er både partileder, leder for de væpnede styrkene og president. Han har etablert flere nye komiteer som har ansvar for blant annet ekstern sikkerhet, internettsikkerhet og økonomiske reformer. Xi har gjort seg selv til leder av alle disse komiteene.

Hans Jørgen Gåsemyr, post doc. ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved NUPI, understreker at Xi ikke sitter på eneveldig makt.

– Han er fortsatt til enhver tid avhengig av aktiv støtte, sier Gåsemyr.

Propaganda

I oktober i fjor lanserte den kinesiske telekommunikasjonsgiganten Tencent et nytt mobilspill. Målet var å klappe så fort du kunne til et klipp av en tale av president Xi Jinping. I løpet av dagen hadde flere hundre millioner kinesere lastet ned spillet. I talen erklærer Xi at kommunistpartiets mål er det kinesiske folkets lykke. Spillerne «klapper» ved å trykke så fort de kan på skjermen.

Professor Ringen mener Xi har intensivert kommunistpartiets propaganda. Han har begynt å bygge opp en personkultus rundt seg selv. Akkurat nå går filmen «Fantastiske Kina» for fulle hus. Filmen handler om alt Xi har oppnådd i løpet av sin første presidentperiode.

«Fantastiske Kina» er den dokumentaren med høyest inntjening i Kinas historie, men enkelte mener suksessen skyldes at offentlige tjenestemenn og ansatte på statseide bedrifter blir tvunget til å se den, ifølge Hong Kong Free Press.

– Makten er underbygd av en personkultus. Militære ledere har sverget lojalitet til Xi personlig. Det er en veldig oppmerksomhet på person i hele propagandaapparatet, sier Ringen.

I offentlige sammenhenger fremstilles Xi som en enkel mann av folket. Han spiser på enkle restauranter. Han besøker fattige landarbeidere.

Personkultusen støttes opp av Xis egen politiske filosofi. Ideologien med navnet «Xi Jingpings tanker» ble lansert i 2012. Året etter kom slagordet «Den kinesiske drømmen».

– Nå intensiveres den politiske skoleringen. Xis tanker blir fag i skolen. De fleste universitetene har opprettet sentre til å studere Xis filosofi, sier Ringen.

Ifølge Gåsemyr er Xi også svært populær blant mange kinesere.

– Han er langt mer karismatisk enn tidligere ledere, sier han.

Samtidig forsterkes sensuren. Bilder av Ole Brumm blir fjernet fra kinesiske sosiale medier, fordi mange har påpekt likheten mellom Xi og den honningspisende teddybjørnen.

Kamp mot korrupsjon

Ringen mener propagandaen og sensuren under Xi er en del av et mønster.

– Kontroll er stikkordet. Sensur, internettkontroll, forfølgelse av opposisjonelle, hensynsløs politisk undertrykking i Xinjiang-provinsen, ramser han opp.

Kinesiske myndigheter er spesielt vare for den politiske utviklingen i Xinjiang, som har en stor muslimsk befolkning.

Blant Xis mest omtalte politiske bedrifter er hans kamp mot korrupsjon. Flere profilerte maktpersoner har blitt arrestert eller mistet jobben etter at Xi kom til makten.

– Det har vært en effektiv kampanje. Mye av korrupsjonen er redusert, noe folk merker i hverdagen. Men det er også en kontrollkampanje som blir brukt til å rydde opposisjonelle ut av ledelsessystemet. Ingen i Xis leir er rammet av antikorrupsjonskampanjen, sier Ringen.

Det finnes ingen bevis for at Xi selv er korrupt. «Xi vet hvor korrupt Kina er, og frastøtes av den altomfattende kommersialiseringen av det kinesiske samfunnet,» sier kameraten hans, ifølge ambassadedokumentet offentliggjort av Wikileaks.

Men i 2012 avslørte nyhetsbyrået Bloomberg at Xis slektninger, blant annet en eldre søster, satt på flere milliarder kroner i verdier. Etter avsløringen ble Bloombergs nettsider blokkert i Kina.

– Jeg tror ikke han er opptatt av penger i dag. Han er opptatt av makt, sier forfatter Trond Einar Jacobsen.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om