Erdogans skepsis mot svensk Nato-medlemskap: − Eksil-kurdere er en torn i øyet

Erdogans innsigelser mot svensk og finsk Nato-medlemskap er et forhandlingsutspill, mener Tyrkia-eksperter: – Det handler ikke om kurdere i Sverige, sier Nerina Weiss.

Finland ventes søndag å fatte det formelle vedtaket om å søke fullverdig medlemskap i Nato. En svensk søknad kan komme allerede mandag.

Samtlige 30 medlemsland i militæralliansen må godkjenne søknadene. Men fredag uttalte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at han ikke er positiv:

– Skandinaviske land er som gjestehus for terrororganisasjoner. For å ta det enda lengre, har de til og med fått plass i nasjonalforsamlingene deres, uttalte Erdogan.

Seks riksdagspolitikere i Sverige har kurdisk bakgrunn, ifølge The Guardian.

Erdogans fremste utenrikspolitiske rådgiver Ibrahim Kalin uttalte lørdag til nyhetsbyrået Reuters at Tyrkia ikke har stengt døren for svensk og finsk medlemskap.

– Men vi ønsker forhandlinger med de nordiske landene og skjerpet kontroll med hva vi anser som terroristaktiviteter, spesielt i Stockholm, sa Kalin.

Nerina Weiss er sosialantropolog og forsker ved Fafo. Hun har publisert bredt om kurdisk aktivisme og konflikten i Tyrkia.

– Jeg tror Erdogan driver et politisk spill. For meg handler det ikke om kurderne i Sverige. De er et forhandlingskort han bruker for å oppnå noe større fra USA eller Nato.

– Liker å slå i bordet

Førsteamanuensis i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo Einar Wigen betegner Erdogans uttalelser som et forhandlingsutspill.

– Erdogan klarer å skape frykt for at Tyrkia vil sette seg på bakbeina. Det er et godt utgangspunkt for forhandlinger. Men hva han vil oppnå, er litt uklart.

Wigen kaller Erdogan en populistisk politiker.

– Han liker å slå hardt i bordet, komme med bombastiske uttalelser og skape støy. Og så handler det ikke lenger om svensk Nato-medlemskap, men om Erdogan.

Wigen mener det er verdt å lytte til presidentens rådgiver.

– Mens Erdogan hamrer på det prinsipielle, er det andre som kommer med forslag til løsninger. De trenger ikke ha med kurderspørsmålet å gjøre, sier Wigen.

Nerina Weiss sier at Sverige lenge har ført en kurdervennlig politikk.

– De har tatt imot mange kurdiske kunstnere og intellektuelle. Mange av dem snakker for den kurdiske nasjonalistiske saken og støtter den væpnede kampen til PKK, sier Weiss.

– Kaller aktivisme terror

Kurderne er verdens største statsløse folk, mellom 25 og 40 millioner som lever i Tyrkia, Iran og Syria. Kurdistans arbeiderparti PKK er en militær og politisk organisasjon i Tyrkia.

Fredsforhandlingene mellom PKK og den tyrkiske staten kollapset i 2016.

– Siden har ikke Erdogan skilt mellom kurdernes legale politiske partier og væpnet kamp. Han kaller all kurdisk aktivisme for terror, sier Fafo-forskeren.

Hun sier at kurdere i eksil har støtte i EU-parlamentet og at den europeiske venstresiden støtter kampen for mer kurdisk selvstyre og minoritetsrettigheter.

Det bor halvannen million kurdere i Vest-Europa.

– For Erdogan er eksil-kurderne en torn i øyet. Han prøver å svekke deres innflytelse. Men hva han ønsker fra Sverige, har jeg ikke fått med meg, sier Weiss.

Mer Tyrkia-kritiske

Einar Wigen sier at Sverige har vært mer Tyrkia-kritiske enn de fleste Nato-land.

– Fordi Sverige har stått utenfor alliansen, har de ikke behøvd å ta hensyn til Tyrkia når de uttaler seg om kurdiske spørsmål eller om Syria, sier Wigen.

Tyrkia invaderte i 2019 en av tre, selvstyrte kurdiske regioner i Nord-Syria, med stilltiende aksept fra Syrias diktator Bashar as-Assad og hans allierte Russland.

Tyrkia slåss mot den kurdiske YPG-militsen i Syria.

Natos utenriksministre møtes lørdag i Berlin for å diskutere krigen i Ukraina.

Da skal Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu møte sine motparter – svenske Ann Linde og finske Pekka Haavisto – for å diskutere Nato-spørsmålet.

På vei til middag i Berlin lørdag kveld sa Çavuşoğlu at det er «uakseptabelt og opprørende at allierte støtter terrorganisasjoner som PKK og YPG».

– Vi skal ikke glemme Erdogans forhold til Russland, sier Weiss.

– Må la seg presse

Hun påpeker at den tyrkiske presidenten har jobbet aktivt for å få et bedre forhold til Vladimir Putin og har opptrådt som fredsmegler mellom Russland og Ukraina.

– Hvis han ønsker å forbli i en meglerposisjon, kan han nesten ikke si vær så god og velkommen til svensk og finsk medlemskap i Nato. Han må la seg presse, sier Weiss.

Wigen tror Erdogan vil la seg overtale til å støtte Nato-medlemskap.

– Det er langt mellom hans uttalte skepsis og et faktisk veto. Svenskene og amerikanerne har fremdeles godt med handlingsrom for å få dette i land.