Iran trekker klare grenser før atomforhandlinger

Iran har trukket opp en grense landet ikke vil krysse i forhandlingene om landets kjernefysiske program.

De «røde linjene» dreier seg om landets rakettforsvar, kjernefysiske anlegg og anrikingen av uran. Disse områdene skal ifølge Iran ikke være forhandlingstema.

President Hassan Rouhani insisterer like fullt på at Iran tar forhandlingene med den såkalte P5+1 på alvor. Denne gruppen består av USA, Storbritannia, Russland, Kina og Frankrike, pluss Tyskland.

Rakett-test

Partene kom fram til en foreløpig avtale under en forhandlingsrunde i november. P5+1 håper den nye runden forhandlinger i Wien 18. og 19. februar skal munne ut i en omfattende avtale som vil dempe internasjonale bekymringer for at Iran forsøker å skaffe seg kjernefysiske våpen.

Iran benekter at de jobber med å skaffe seg atomvåpen og insisterer på at landets kjernefysiske program kun skal brukes til fredelig formål.

Samtidig mandag kunngjorde Irans forsvarsminister en vellykket test av en ny ballistisk rakett.

- Bina-raketten har kapasitet til å ramme viktige mål som broer, stridsvogner og fiendtlige kommandosentere med stor presisjon, sier Hossein Dehqan til statlig TV.

LES OGSÅ: Dette er nøkkelpunktene i atomavtalen

Sofistikerte detonatorer

Iran har allerede langtrekkene bakke-til-bakke-raketter som kan nå Israel og amerikanske militærbaser i Midtøsten.

I separate, men parallelle forhandlinger med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i helgen, gikk Iran med på å dele informasjon som kanskje kan oppklare mistanker om tidligere antatte forsøk på å skaffe våpen.

Iran skal nå legge fram for IAEA hvorfor landet har behov for sofistikerte detonatorer, som også kan brukes i en kjernefysisk kjedereaksjon.

Men mandag slo viseutenriksminister Abbas Araqchi fast at «forsvarsrelaterte spørsmål er en rød linje» for Iran, og at landet «ikke vil tillate at disse sakene kommer opp i fremtidige forhandlinger».

Tungtvannsreaktor

USAs sjefforhandler, Wendy Sherman, sa imidlertid under en høring i Senatet forrige uke at Irans rakettprogram må være med i en fremforhandlet avtale.

Sherman peker også på at Iran hverken trenger den uferdige tungtvannreaktoren i Arak eller det underjordiske anrikingsanlegget i Fordo til et sivilt kjernefysisk program.

Men Majid Takhte Ravanchi, som er del av Irans forhandlingsgruppe, gjentar at Iran ikke kommer til å akseptere at noen av disse anleggene blir stengt.

Det er spesielt stor internasjonal bekymring knyttet til om Arak-anlegget vil bli brukt til å produsere plutonium til våpen.

Fryser anriking

I forrige uke sa Irans atomsjef, Ali Akbar Salehi, at det kan gjøres endringer ved Arak, slik at mindre plutonium blir produsert. Salehi avviser at Iran kommer til å gi ifra seg uranet som er anriket til 20 prosent.

Ifølge den foreløpig avtalen fra november skal Iran fryse 20 prosents anriking i seks måneder, mens lagrene av uran blir behandlet slik at den blir vanskeligere å raffinere.

Utenriksminister Mohammad Havad Zarif sier forhandlingene i Wien kommer til å bli vanskelige.

- Den største utfordringen er mangel på tillit, sier Zarif.