Enkeltmannskretser gir voldsomme utslag...

...men valgvinner Cameron vil neppe ha endring

ULIKE UTSLAG: SNP-leder Nicola Sturgeon (øverst til venstre) er den som har tjent mest på valgssystemet denne gang, mens det tradisjonelt er de store partiene, som De konservatives David Cameron (det store bildet) og Labours Ed Miliband (i midten til venstre), som har tjent mest. UKIP, ved Nigel Farage (nederst til venstre), tapte voldsomt. Foto: Scanpix,

Slik er det britiske valgsystemet urettferdig

LONDON (VG) Anti-EU partiet UKIP fikk 12,6 prosent av stemmene, men bare ett sete i parlamentet. Mens de skotske nasjonalistene fikk bare 4,7 prosent, og 55 seter i parlamentet. Hvordan er det mulig?

  • Nilas Johnsen
  • Atle Jørstad Wergeland

Artikkelen er over fem år gammel

Det britiske valgsystemet blir igjen utsatt for hard kritikk, med krav om reform, blant annet på kommentatorplass i storavisen The Telegraph.

Et dypdykk i tallene får du hos BBC. Men hvorfor blir utslagene så voldsomme? Vi lar Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad forklare:

– Her har man såkalt enkelt flertallsvalg, det betyr at det er 650 valgkretser i Storbritannia, som er såkalte enkeltmannskretser. Det betyr at hver krets har én vinner, og at det er 650 seter i det britiske underhuset. For å ha flertall må man altså vinne 326 seter, sier Mustad.

– Det er i hovedsak de store partiene som tjener på dette, mens de små partiene diskrimineres. Men det slår ulikt ut i de ulike landene i Storbritannia: I Skottland er det færre folk i hver valgkrets. Dermed er skottene overrepresentert, og SNP har tjent på det, mens UKIP som får sine stemmer primært i England, taper på det, utdyper han.

Bakgrunn: Skottesjokket

UKIP er forbannet

Da VG for noen uker siden møtte UKIPs parlamentsmedlem Douglas Carswell, den eneste som ble valgt inn i underhuset i torsdagens valg, var han optimistisk på egne partis vegne. På spørsmål om ikke valgsystemet gjorde det vanskelig for dem, var han vag.

– Vi må vente og se. Det gjøres en god jobb der ute, så får vi se når stemmene er talt opp, sa han da.

Fredag hadde pipen en helt annen lyd.

– Her, i vår del av Essex, har folk stemt UKIP og fått UKIP. Men i resten av landet har rundt fem millioner stemt på enten UKIP eller The Greens. De fem millionene er heldige hvis de får en liten håndfull parlamentsmedlemmer. At ikke de fem millioner stemmene resulterer i seter forteller lite om hvordan mitt parti eller The Greens gjorde det i valgkampen, men heller om hvor dysfunksjonelt vårt politiske system er, sier Carswell.

Har snudd for Labour

Mens De konservative og skotske SNP jubler, er valgets største tapere Labour, Liberaldemokratene og UKIP – og i alle tre partiene har lederne trukket seg.

Det er Liberaldemokratene, det mangeårige tredje største på nasjonalt nivå, som har pleid å tape mest på systemet, mens De konservative tradisjonelt vinner mange seter på systemet i England.

Labour er like fullt det partiet som tradisjonelt har tjent mest på valgsystemet, fordi de har pleid å ha stålgrep om de skotske setene. Det er dreiningen i Skottland fra Labour til SNP som gir de voldsomste utslagene i dette valget.

På nasjonalt nivå fikk statsminister David Camerons parti bare 6,5 prosent flere stemmer enn Ed Miliband & co., mens de knuste dem med 99 flere seter i parlamentet.

Stemmer regionalt

Også uavhengighetspartiet i Wales (Plaid Cumry) og de irske partiene (Sinn Féin, Ulsterunionistene og Sosialdemokratisk arbeiderparti) har tjent på valgsystemet, en tendens man har sett gjennom flere år, selv om ikke utslagene i parlamentet blir veldig store.

De Grønne, med sine 3,8 prosent av stemmene og bare ett sete, har i mange år også følt seg skviset av systemet – selv om de overskygges av UKIP i så måte i år.

– Vi ser en tendens til at velgerne stemmer veldig regionalt, i større grad enn noen gang tidligere, sier Mustad.

Tror ikke på endring

EKSPERT: ProfessorTony Travers, ved LSE. Foto: Nilas Johnsen,

Etter forrige valg i 2010 krevde Liberaldemokratene en folkeavstemning om valgreform, mot å gi De konservative støtte til å danne en koalisjonsregjering. Den tapte de, etter at både Labour og De konservative advarte velgerne mot politisk kaos.

Nå står britene foran en folkeavstemning om EU, som igjen kan føre til en folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Tiden er ikke inne for en ny avstemning om valgsystemet, mener politisk kommentator Tony Travers ved LSE.

– Det er først når de ett av de to store partiene begynner å tape veldig mye, at stemningen kan snu. Cameron har jo absolutt ingenting å tjene på det, og for labour er det for tidlig å tenke i de baner, sier Travers.

Storbritannia-ekspert Mustad er enig:

– Ved forrige avstemning viste det seg at Liberaldemokratene var for små til å kjempe dette gjennom alene. Det må i så fall bli Labour som griper tak i det, men de har for mye annet å rydde opp i, som å finne en ny leder og analysere hva de har gjort feil i dette valget, sier Mustad.

Labours dilemma

Labour sitter også på mange måter i et glasshus de ikke bør begynne å kaste stein i, påpeker professor Vernon Bogdanor ved King’s College, kjent som en av de fremste ekspertene på den britiske konstitusjonen.

– Grensene for valgkretsene har ved tidligere valg favorisert Labour, og de har ikke blitt justert de siste årene. Valgkretsene hvor De konservative gjør det bra er gjerne større enn Labour sine, og dermed får de mindre igjen for sine stemmer. Ved valget i 2010 ble det beregnet at Labour kunne fått 55 flere seter dersom de hadde fått like mange stemmer som De konservative, sier han.

Dersom Labour hadde endt opp i en mindretallsregjering støttet av et sterkt SNP, ville forskjellene vært enda tydeligere. Da kunne man hatt det prosentvis nest største partiet støttet av det sjette største, som styrte landet med flertall.

– Jeg tror proporsjonal representasjon vil komme på agendaen igjen etter valget. For jeg tror spesielt UKIP-tilhengerne vil rope høyt, fordi en så høy prosent har bedt om at Storbritannia skal forlate EU og stoppe innvandringen, men de blir ikke representert i parlamentet, sier Bogdanor.

Mer om

  1. Storbritannia

Flere artikler

  1. Forventer 100 dager med konservative «blitz-vedtak»

  2. Britene til valgurnene: Fem ting du må vite om dagens valg

  3. Hun er det yngste parlamentsmedlemmet siden 1667

  4. Valgdagsmålingen: De konservative størst

  5. Britisk valg uten vinnere?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder