DAGEN ETTER ANGREP: Rida Farhat og Leen Taher deltar i en marsj for kvinner etter et voldelig angrep dagen i forveien. Foto: Amund Bakke Foss, VG

«Vi vil ikke ha krig»: Slik står Libanons kvinner i veien for sekterisk vold

BEIRUT (VG) På et gatehjørne står 30 kristne menn med slagvåpen. I en mørk bakgate venter Hizbollah-tilhengere på motorsykler. Bli med VG gjennom Beiruts gater og møt kvinnene som forsøker å hindre at det skjøre landet rakner.

Onsdag i forrige uke:

Regnet gjør snart alt klissvått, men de to unge kvinnene, Rida Farhat og Leen Taher, tenner likevel stearinlysene de holder i hendene.

De har kommet akkurat hit, til nabolaget Ain el Rammeneh, på grunn av et voldelig gateslag som skjedde dagen i forveien.

– Du må fremheve at det var falske nyheter som utløste angrepet, sier de til VG.

– Ulike politiske grupper ønsker å skape splid og forsvare sine egne sekter. Men vi er akkurat her, akkurat nå, for å vise at dette ikke lenger er et sted i krig.

De to kvinnene var ikke engang født da den brutale borgerkrigen i Libanon, som drepte 120.000 mennesker, endte, men nå står de på stedet der krigen startet i 1975. De er kommet hit med en stor gruppe andre kvinner, bestemødre, mødre og døtre, for å si at ingen igjen skal få føre landet inn i en blodig voldsspiral som ender med krig.

Dagen i forveien så alt nemlig mørkt ut.

VIL ROE FOLK NED: En demonstrant tenner lys i nabolaget Ain el- Rammaneh dagen etter en gateslag fant sted her. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Antent av Facebook-klipp

Et Facebook-klipp spredde seg raskt i sosiale medier. Klippet varte bare i 14 sekunder, men i Libanon akkurat nå er det nok til å utløse både vold og vonde minner.

Klippet, som mange trodde var nytt, viste en stor gruppe demonstranter med hvite flagg fra det kristne falangistpartiet som roper obskøne og fornærmende slagord mot Hassan Nasrallah – den lyssky lederen av den mektige sjiamuslimske militsgruppen Hizbollah.

I Beiruts sørlige Hizbollah-dominerte nabolag ble klippet utnyttet til å fyre opp sinnet blant unge menn som var villige til å slåss. De svartkledde mennene satte seg på scootere og motorsykler og kjørte samlet mot det kristendominerte nabolaget Ain el Rammeneh.

De skulle ta hevn.

«BORGERKRIGEN ENDTE»: En demonstrant holder en plakat med en beskjed til gruppene som forsøker å spre sekterisk konflikt. Bildet er fra søndag. Foto: Amund Bakke Foss, VG

«Sjia! Sjia! Sjia!»

Libanon har vært i unntakstilstand siden midten av oktober, da et massivt folkelig opprør brøt ut mot landets politiske elite, mot statlig korrupsjon og økonomisk vanstyre. Regjeringen har gått av, men demonstrantene har flere krav og ingen alternativ statsminister er ennå på plass.

Demonstrantene i det multireligiøse landet har hele tiden vært stolte over hvordan de har vært samlet i sine krav – på tvers av sekter og religioner.

Men den siste uken har situasjonen blitt mer bitter flere steder i landet.

Mandag i forrige uke, dagen før Facebook-klippet ble spredd, angrep tilhengere av sjiamuslimske Hizbollah og deres allierte i Amal-bevegelsen fredelige demonstranter ved en veisperring sentralt i Beirut med steiner og slagvåpen.

Senere kjørte de i store motorsykkelkortesjer av flere hundre mennesker rundt i byen og ropte «Sjia! Sjia! Sjia!». I byen Tyr i sør tente de på en protestleir og i Bekaadalen omringet de en gruppe demonstranter som måtte søke beskyttelse i et hus.

FORTSETTER: En demonstrant marsjerer mot Martyr-torget i Beirut søndag ettermiddag, over en måned etter at opprøret i Libanon startet. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Med balltre i hendene

Det var i disse omstendighetene at Facebook-klippet på tirsdag ble brukt til å oppildne konflikt.

Det få visste var at klippet ikke var nytt. Det var filmet i en helt annen sammenheng i 2018. Det var som om Hizbollah-tilhengerne lette etter en grunn til å angripe – og det misforståtte klippet var for mange grunn nok.

Det endte med gatekamper i nabolaget Ain el-Rammaneh som ble sendt direkte på TV. Kampene fant sted akkurat der borgerkrigen startet for så mange år siden og det vekket vonde minner for Libanons krigstrøtte befolkning.

VG kom til stedet kort tid etter at sammenstøtet var over tirsdag kveld. Steiner lå strødd og militære styrker patruljerte hvert gatehjørne. Vi ble stoppet fra å ta bilder og bedt om å komme oss unna.

Et kvartal bortenfor sto en gruppe menn, rundt 30 av dem, med ulike slagvåpen i hendene.

– Vi er kristne og vi er her for å beskytte nabolaget vårt mot sjiaene. Vi har bevæpnet oss fordi det er nødvendig, sa en av dem til VG.

En annen, som hadde en jernstang i hendene, sa:

– Uten sikkerhet har vi ikke noe land å leve i. Vi kristne må stå sammen.

Det er dette så mange libanesere frykter aller mest: Sekterisk argumentasjon og oppfordring til vold.

De væpnede mennene VG møtte nektet å la seg fotografere eller identifiseres.

MUSLIMER OG KRISTNE SAMMEN: Kvinner fra alle sekter og religioner møttes for å vise samhold blant Libanons kvinner i forrige uke. Foto: Amund Bakke Foss, VG

En marsj av mødre

Dagen etter reiste VG tilbake til nabolaget. En marsj var planlagt utelukkende bestående av kvinner. På forhånd hadde mange snakket om at «Libanons mødre» skulle vise sin motstand mot den gryende sekteriske spenningen.

Det er ikke noe nytt at kvinner er i frontlinjen av demonstrasjonene i den arabiske delen av verden. Det har de vært siden lenge før «den arabiske våren» i 2011, og det er de fortsatt. De siste ukene har særlig kvinnene blitt trukket frem, ikke bare som en av opptøyenes viktigste drivkrefter, men også som fredsbevarere.

En av kvinnene VG møter der er 27 år gamle Fairuz Abu Hassan. Hun sier hun har kommet hit, omringet av libanesiske kvinner, på grunn av den voldelige reaksjonen på den gamle, sensitive video som ble spredd.

– Mødre, jenter og kvinner er her ute i gatene for å vise at dette er en fredelig revolusjon, sier hun.

– Frykter du at situasjonen nå blir mer sekterisk?

– Politikerne ønsker at dette skal bli sekterisk, for krig er det samme som ære for dem. Men det er ikke det vi ønsker, og det skal ikke skje, uansett hvor mye de prøver.

KRIGEN ALLTID MED HENNE: Amal Fatouni (64) passer soldater under en marsj mot myndighetene sist søndag. Foto: Amund Bakke Foss, VG

«De unge kjenner ikke krigen»

64-åringen Amal Fatouni har en olivenkvist i håret idet hun marsjerer sammen med hundrevis av andre langs det som var frontlinjen mellom øst og vest, mellom de sektbaserte militsene fram til 1990.

Det er søndag, og demonstrantene passerer flere bygninger som fortsatt er ødelagte fra krigen. Hull og skader fra kuler og artilleri er fortsatt der.

For Fatouni forsvinner minnene fra krigen aldri.

– Vi viste aldri hvor bombene kom fra, eller hvor vi skulle gjemme oss. Vi mistet mange venner, foreldre og familiemedlemmer.

Hun er frustrert over at de mange unge Hizbollah-tilhengerne som har angrepet demonstranter, er for unge til å vite noe om krigen.

– Hvis de virkelig hadde visst om den lidelsen folk gikk igjennom og alt blodet som gikk tapt, så ville de ikke angrepet.

Mens marsjen fortsetter videre mot Martyr-torget sentralt i Beirut, stopper pensjonisten opp, rett ved siden av en gruppe væpnede soldater.

– De unge kan ikke noe om krigen, men det gjør vi mødre, og vi vil aldri at det skal skje igjen.

NESTE GENERASJON: En jente ser på demonstrasjonsmarsjen som gikk forbi nabolaget hennes sist søndag. Libanons demonstranter sier de kjemper for at Libanon skal bli et godt sted for fremtidige generasjoner. Foto: Amund Bakke Foss, VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder