SULT: 20 millioner mennesker sulter i Jemen. – Det gjør vondt ikke å kunne hjelpe alle de som er ofre for borgerkrigen, sier sjefen for FNs matvareprogram, David Beasley. Foto: MOHAMMED HUWAIS / AFP

FN-sjef med bønn til opprørerne i Jemen: – La meg få gjøre jobben min

David Beasley er en profesjonell tigger. Han ber om penger og hjelp til å redde liv. Og det er ikke småpenger han ber om.

Han forvaltet i fjor et totalbudsjett på 7,3 milliarder dollar, hvorav Norge bidro med 90 millioner dollar.

– Det som skjer i Jemen er verdens største katastrofe. Det er tragisk at vi ikke slipper til for å hjelpe mennesker som er i ferd med å dø av sult, sier sjefen for FNs matvareprogram, David Beasley til VG.

Den tidligere amerikanske guvernøren er forretningsmannen og politikeren som ble en av de store aktørene i det humanitære bistands arbeidet i regi av FN. Han leder verdens største bistandsorganisasjon, WFP.

I dag veksler han mellom å se døden i øynene på millioner av sult- og krigsrammede, for så å spise lunsj med og møte politiske ledere i verdens hovedsteder.

Borgerkrigen og sultkatastrofen i Jemen er det som opptar mye av tiden til mannen som FN har satt til å lede verdens største humanitære organisasjon. 20 millioner mennesker som ikke får noe å spise.

Mat forsvinner

– Vi mener vi har det som skal til for å gjøre slutt på flyktningstrømmen til Europa og USA, sier direktøren for Fns matvareprogram, WFP, David Beasley. Foto: Frode Hansen

– Houthi-opprørerne kontrollerer 80 prosent av folket. Dessverre lar de oss ikke slippe til der maten trengs mest. Vi opplever at matforsyninger som er gitt tar andre veier enn til de som er i ferd med sulte i hjel. Det er også korrupsjon og mat som forsvinner i de regjeringskontrollerte områdene, men det har vi fått en viss orden på, sier han.

– Når Houthi’ene nekter oss å foreta registrering og biometrisk identifisering ved hjelp av fingeravtrykk og øyeskanninger, er det noe vi ikke kan godta. Vi må stå knallhardt på våre humanitære prinsipper. Hvis mat forsvinner er det galt, uansett årsaker. Vi behandler Houthi’ene som alle andre. Derfor oppfordrer jeg dem om å la oss få gjøre jobben vår, sørge for at folk ikke dør. Det er alt vi ber om, sier direktøren for FNs matvareprogram.

WFP har nå delvis stoppet matforsyningen inn i de opprørskontrollerte områdene, fordi de ikke slipper inn til de meste sårbare. Barn, kvinner og eldre.

Når Beasley er ute i felt har han kun en ting for øye, å sørge for å matvarene og hjelpen når fram til de som virkelig trenger den, raskt, effektivt og uten svinn.

Og når han tar på seg finstasen er han like tøff i kjeften og effektiv som da han som guvernør i Sør Carolina fikk orden på delstatens økonomi, og sørget for at arbeidsledigheten var en av de laveste i USA.

I rollen som leder for verdens største humanitære organisasjon, WFP, har David Beasley spesialisert seg på å presse de som styrer verden til å åpne lommebøkene sine. En av dem gjorde dette til gagns er den amerikanske presidenten, Donald Trump.

ÅPNER LOMMEBOKEN: Donald Trump ombestemte seg og gir i dag 2,5 milliarder dollar til FNs matvareprogram. – Han forsto hva dette dreier seg om, sier WFP-sjefen. Foto: Richard Drew / AP

– Dette er en historie som ikke har kommet skikkelig i fokus fordi pressen er mer opptatt av hvilken har farge presidenten har på undertøyet og Twitter meldingen hans, enn på det positive han har gjort.

– Fordi Trump under valgkampen sa han ikke ville gi penger til internasjonal bistand, kom både demokrater og republikanere i Kongressen til meg og ba meg forsøke å få Trump, som da hadde vunnet valget, men ennå ikke på plass i Det hvite hus, til å snu.

Får du tilgang til den amerikanske presidenten og legger fram fakta for ham, så skjønner han tegningen. Ikke bare har Donald Trump fortsatt å gi den samme pengestøtten til FNs matvareprogram, han har til og med økt beløpet til 2,5 milliarder dollar.

President Trump er fremdeles ingen stor tilhenger av FN, men for oss er det litt morsomt da han nylig sa: «Det er i hvert fall en ting FN er i stand til å klare, de sørger for at folk får mat.». Den tok vi til oss, sier Beasley og ler høyt.

Enormt nettverk

– David Beasley bruker alt han har av erfaring som politiker og humanitært sinnelag i det fenomenale arbeidet han gjør for verdens nødstilte. Han har et enormt nettverk som han bruker til gagns. Spesielt imponerende er den økonomiske støtten han skaffer FNs matvareprogram fra den amerikanske Kongressen, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

HUMANITÆR HJELP: Jan Egeland er imponert over WFP-sjefen, David Beasleys evne til å skaffe støtte og penger til FNs matvareprogram. – Han har et stort nettverk. Foto: Terje Bringedal

David Beasley er ofte i Norge for å ha samtaler i Utenriksdepartementet med det han kaller «den viktigste bidragsyteren til WFP».

– Nordmennene har forståelse for hva problemene skyldes og hvor viktig det å gripe fatt i årsakene til at avlinger svikter, vannet forsvinner, husdyr dør og innbyggerne i afrikanske land legger på flukt nordover, mot Europa, sier Beasley. og legger til at han til stadighet har «gode samtaler med president Trump, sikkerhetsrådgiver John Bolton og utenriksminister Mike Pompeio»

MATVARER: Situasjonen i Jemen blir karakterisert som verdens verste humanitære krise. Her får flyktninger hjelp utenfor den jemenittiske hovedstaden Sana`a. Foto: YAHYA ARHAB / EPA

FNs sjef for matvareprogrammet ser pågående og potensielle katastrofer over hele verden. Alle med et enormt behov for hjelp, øyeblikkelig og langsiktig.

– Det vi betegner som Sahel-området med land som Mali, Tsjad, Niger, Burkina Faso, den Sentral-afrikanske republikk, Kamerun, der bor det 500 millioner mennesker. Tenk deg at millioner av disse, infiltrert og jaget på flukt av terrorbevegelser, begynner å bevege seg nordover. Gitt en slik potensiell katastrofe, sier jeg til mine europeiske venner som hele tiden snakker om Syria-problemet: Dere må våkne opp.

Imidlertid mener FN-toppen det kan tas effektive grep som kan stoppe den negative utviklingen og flyktningstrømmen til Europa.

– For det første vet vi at folk ikke ønsker å dra hjemmefra. Det er ikke slik vi tror at flyktninger absolutt vil til Europa. Men uten mat til å forsørge ungene sine, så gjør de det alle foreldre vil gjøre, alt som står i deres makt for å kunne beskytte familiene sine. Derfor flykter folk fra krig, terrorisme og sult. Vi vet at for hver prosent antallet sultrammede øker, så betyr det to prosent flere mennesker på flukt. Det er store tall, sier Beasley.

Sterkt underernærte barn er en av de mange ofrene og konsekvensene av borgerkrigen i Jemen. To-tre deler av befolkningen på 30 millioner lever på sultegrensen. Foto: MOHAMMED HUWAIS / AFP

WFP har et stort prosjekt i Niger hvor de over et stort område graver grøfter med en teknikk som samler opp det lille regnvannet som kommer, dette fører igjen til at grunnvannet etter hvert kan pumpes opp.

– Kort fortalt. Med enkle hjelpemidler har landsbyer opplevd å kunne dyrke jorden som etter hvert gjør de som bor der selvforsynte. Av et budsjett på 2,2 milliarder dollar har vi gitt halvparten til kvinner. Det er helt fantastisk å se at i en kultur som tradisjonelt er undertrykkende og mannsdominert, er det nå kvinner som styrer økonomien. Vi ser også at dette har ført til at vold i hjemmene er redusert.

HJELP TIL SELVHJELP: Det er små oaser som dette WFP ønsker flere av. Ved hjelp av nye teknikker og utstyr er landsbyer i Niger ikke lenger så avhengige utelukkende av regntiden. Foto: Environmental Images/Universal I / REX

For WFP betyr det vi etter hvert ikke trenger å levere matvarer utenfra, noe som ofte er med på å destabiliserer markedet. I stedet er vi med på å påvirke hva småbøndene dyrker, og dermed til et sunnere kosthold. Hvert land vi går inn i på denne måten, må nøye vurderes for å finne ut hva som gir en langsiktig gevinst av prosjektet. Enkelt sagt så er dette hjelp til selvhjelp, sier David Beasley.

FN-direktøren har snakket seg skikkelig varm nå. Det er slike historier han forteller verdens ledere.

– Dersom folk blir gitt de rette mulighetene så er de i stand til å forandre sine egne liv uten å være avhengig av andre enn seg selv. Og dette skjer i noen av de regionene i verden som er mest preget av klimaforandringene. Med vår hjelp kan mye positivt skje.

– 80 prosent av de pengene vi bruker går til land som er i krig. Hva om disse pengene kunne brukes på det som er årsakene til fattigdom, sult og det som leder til krig og mennesker på flukt.

Jeg skal innrømme at jeg sover dårlig når jeg tenker på alle de menneskene vi ikke klarer å redde. Det er mange. Da må jeg heller prøve å tenke på at vi faktisk redder liv og gir mange muligheten til å forandre sine liv. På de personlige plan føler jeg at da at jeg har verdens beste jobb, sier 62-åringen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder