TELTLEIR: Titusener av flyktninger bor i al-Hol-leiren nordøst i Syria.

TELTLEIR: Titusener av flyktninger bor i al-Hol-leiren nordøst i Syria. Foto: Ali Hashisho / Reuters

Human Rights Watch advarer: Slår alarm om norsk Syria-bistand

Syria har toppet listen over mottagere av norsk bistand de siste tre årene. Men i en rapport fra Human Rights Watch antyder menneskerettighetsorganisasjonen at syriske myndigheter misbruker midlene.

FNs byråer og andre lands myndigheter risikerer å medvirke til brudd på menneskerettighetene ved å delta i gjenoppbyggingen i landet, heter det i rapporten, som ble sluppet fredag morgen.

Ifølge en oversikt fra Human Rights Watch er Norge den femte største bidragsyteren til Syria, etter USA, Tyskland, Storbritannia og EU, og i fjor sendte Norge over en milliard kroner til landet gjennom Norad.

les også

Toppdiplomat: Mener Iran driver med desinformasjon

Særlig norske hjelpeorganisasjoner risikerer dermed å uvitende medvirke til brudd på menneskerettighetene, mener organisasjonen.

– Norge som giverland har vanligvis vært opptatt av å holde en viss avstand fra organisasjonene, og ikke blande seg inn direkte. Men i dette tilfellet har Norge en viktig stemme, og bør bruke den for å sikre at bistanden kommer bedre til nytte, sier Syria-forsker Sara Kayyali til NTB.

Midlene via den syriske stat

Hovedpunktene i rapporten går på at store deler av bistandsmidlene fra utenlandske myndigheter og organisasjoner til Syria, i realiteten blir brukt til å drive undertrykkende politikk.

Blant annet vises det til at syriske myndigheter begrenser fysisk tilgang til områder som trenger eller har mottatt bistand. Samtidig settes det krav til at hjelpeorganisasjonene samarbeider med lokale, sikkerhetsklarerte aktører, noe som medfører at bistandsmidlene blir tappet gjennom statsapparatet.

les også

Får sjansen langs Norges nye flyktningrute

Det gir myndighetene mulighet til å straffe politiske motstandere, og belønne de som regnes som lojale, skriver Human Rights Watch i rapporten.

– I Syria må man forhandle med myndighetene for prosjektene – alle vet det. Vi foreslår å rehabilitere skoler i ett område, de foreslår å jobbe i et annet område. Slik går det frem og tilbake, helt til jeg går med på deres ønsker for å få prosjektene i gang, sier en kilde i en bistandsorganisasjon i en av rapportens intervjuer.

– Bør bruke stemmen

Rapporten er basert på over 30 intervjuer med humanitære hjelpeorganisasjoner, givere, eksperter og bistandsmottagere, og granskingen har foregått over et år.

HRW mener at norske myndigheter bør engasjere seg i hvor bistandsmidlene går.

– Norge som giverland har vanligvis vært opptatt av å holde en viss avstand fra organisasjonene, og ikke blande seg inn direkte. Men i dette tilfellet har Norge en viktig stemme, og bør bruke den for å sikre at bistanden kommer bedre til nytte, sier Kayyali til NTB.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide skriver til VG at dilemmaer knyttet til å gi bistand er noe Norge aktivt forholder seg til, og regelmessig tar opp i møter med myndigheter, FN og humanitære partnere.

– Som giverland stiller vi tydelige krav til våre partnere om å prioritere de aller mest sårbare personene og å gi bistand i tråd med de humanitære prinsippene om uavhengighet og nøytralitet. Alle organisasjoner som mottar norsk bistand må rapportere om bruken av midlene og har forpliktet til å varsle oss umiddelbart dersom det er mistanke om at noe er på avveie, skriver Søreide i en epost.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder